Minneord om Ola Nyberg
(1941–2021)

Ola sin glade latter kan ikke lenger høres. Sjøl om han hadde hatt sviktende helse i flere år, kom meldingen om hans bortgang som en trist overraskelse. Ola ble immatrikulert ved NVH høsten 1962 og hans sosiale væremåte gjorde at han snart ble en samlende person blant de som begynte å studere dette året.

I studentmiljøet gjorde han seg raskt bemerket i Veterinærstudentenes forening og Studentutvalget, som var bindeleddet til høgskolens administrasjon. Som utvalgsformann var han også en flittig bidragsyter til veterinærstudentenes blad, Hippi Tidend. Ut over dette var han i en periode medlem av Studenttinget, og hans politiske engasjement fikk i tillegg utløp gjennom Senterungdommens studentlag. Også internasjonalt deltok han som norsk delegat på møter med studentkollegaer fra andre land.

Etter avlagt eksamen i 1968 etablerte Ola seg med privat praksis i Bjugn. I 1987 ble han tilsatt ved Statens veterinære laboratorium i Trondheim som spesialveterinær med ansvar for fiskesykdommer, mastitt og patologi. Fra 1992 var han ansatt som prosjektleder på Veterinærinstituttet i Oslo (VI), med ansvar for «Kontroll og bekjempelse av BVD/MD i Norge» (bovin virusdiaré/Mucosal disease).

Målet var å utrydde denne sykdommen noe som krevde et nært samarbeid mellom veterinærmyndigheter, landbrukets organisasjoner og VI. Ola hadde de faglige og sosiale egenskaper som skulle til for å lykkes med dette prosjektet. Han var mild i formen, og hadde den faglige autoritet som skulle til for å få andre med på laget.

BVD-prosjektet ble avsluttet i 1997, og Ola fortsatte deretter som forsker ved VI med prosjektlederansvar for Nasjonale overvåknings- og kontrollprogram for storfe. I tillegg til BVD omfattet dette blant annet overvåkning av paratuberkulose og mædi. Den siste viruspositive prøven for BVD ble påvist i 2005.

På VI var han leder av arbeidsmiljøutvalget (AMU) i 1994, og medlem av styret fra 1997.

Ola gikk av med pensjon ved utgangen av 2006 og som pensjonist var han en flittig deltaker i Norsk Veterinærhistorisk Selskap. Han var også medlem av styret i 6 år.

Ola var genuint opptatt av sitt fag og hvordan veterinær kompetanse kunne komme til nytte i samfunnet. Hans arbeid med BVD kommer til å bli husket som epokegjørende i norsk veterinærmedisin.

Han ble bisatt fra Årnes kirke 14. desember. Våre tanker går til Berit og den øvrige familie.

På vegne av kull 62
Knut Flatlandsmo, Roar Ektvedt, Arne Holm