Bevegelsesasymmetri hos unge varmblodstravere
Anne Selvén Kalleruds doktorgradsarbeid bidrar til økt kunnskap om forekomsten av bevegelsesasymmetri og veterinærbehandling for halthet hos unge varmblodstravere. Studien er gjennomført ved å bruke objektiv, sensorbasert målingsteknologi på hester på travbanen.
Anne Selvén Kallerud
Målet med Anne Selvén Kalleruds doktorgradsarbeid var å se på forekomsten og graden av bevegelsesasymmetri ved starten av varmblodstravernes treningskarriere, og å undersøke hvordan asymmetri endret seg med økende alder og grad av trening, og under ulike treningsforhold. Forekomsten av ortopediske veterinærbehandlinger og antall gjennomførte travløp i løpet av studieperioden ble registrert.
Objektiv, sensorbasert teknologi
Tradisjonell bedømmelse av om en hest er halt, baserer seg i stor grad på veterinærens subjektive vurdering av om hesten viser asymmetriske bevegelser. Hos hester med lavgradig halthet, eller halthet som kun vises når hesten beveger seg i høy fart, kan det være utfordrende for veterinæren å vurdere hestens bevegelsesmønster. Subjektiv halthetsvurdering kan suppleres med objektiv, sensorbasert teknologi, som med stor grad av nøyaktighet måler hestens bevegelsesasymmetri.
Tidligere studier har vist at de aller fleste ridehester i trening beveger seg asymmetrisk. Det mangler derimot kunnskap om den biologiske og kliniske relevansen av den målte bevegelsesasymmetrien. Utfordringen er å kunne skille et asymmetrisk bevegelsesmønster som skyldes en biologisk, individuell variasjon hos den enkelte hest, fra et asymmetrisk bevegelsesmønster som har opphav i en smertefull tilstand (halthet). I tillegg er årsakssammenhengen mellom graden av bevegelsesasymmetri og utviklingen av klinisk halthet uklar. Ytterligere kunnskap om denne sammenhengen kan forhåpentligvis føre til at klinisk halthet oppdages tidligere. Det vil bidra til bedre hestevelferd ved å finne frem til riktig diagnose og behandling tidligere.
Asymmetri hos travhester
Omtrent halvparten av hestene i Norge er travhester. Halthet sees ofte hos disse høyt presterende hestene. Anne S. Kalleruds doktorgradsarbeid ble lagt opp som en større prospektiv, longitudinell studie for å se på bevegelsesasymmetri hos unge varmblodstravere. Varmblodstravere ble rekruttert til studien som åringer, rett etter at de var satt i trening. Studieperioden var to år, fram til slutten av hestenes treårssesong. Bevegelsesasymmetri ble målt ved hjelp av et «inertial measurement unit» (IMU)-system, der sensorer festes direkte på bestemte anatomiske punkter på hesten. Innsamlet data behandles ved hjelp av spesialutviklet programvare som regner ut hvor symmetrisk hesten beveger seg. Hestene ble målt i trav ved mønstring for hånd og under kjøring. Data ble samlet inn fra 13 ulike treningsstaller i Norge og Sverige omtrent hver tredje måned, og studien omfattet 114 åringer.
Forekomst av asymmetri hos unge travere
I løpet av de første månedene hestene var i trening, hadde en stor andel (94 %) av åringene asymmetriverdier som oversteg de terskelverdiene som i klinisk bruk indikerer halthet. De fleste hestene hadde imidlertid mild asymmetri. Flertallet av disse svært unge hestene var både ukoordinerte og «viltre» under datainnsamlingen, noe som bidro til stor variasjon i målingene, og de målte verdiene spriket mer enn ønskelig. Sammenligning av asymmetridata fra mønstring for hånd med data fra kjøring på travbanen, viste ingen endring i asymmetri på gruppenivå. Den individuelle variasjonen var derimot stor. Enkelte hester hadde ett asymmetrimønster når de ble travet for hånd, og et annet mønster når de ble kjørt på banen. Dette viser hvor viktig det er å vurdere travhester under kjøring i tillegg til for hånd ved kliniske halthetsundersøkelser.
Gjennom hele den toårige studieperioden ble det observert betydelig bevegelsesasymmetri hos hestene. De fleste hestene viste mild til moderat bevegelsesasymmetri, og en mindre andel hester hadde moderat til kraftig asymmetri. Det var tegn til en viss økning i graden av bakbensasymmetri over tid på gruppenivå, men disse resultatene må tolkes med forsiktighet fordi et stort antall hester forlot studien før det var gått to år. Mange hester falt fra i løpet av studieperioden på grunn av halthet som forsinket eller forhindret videre trening.
Gjennomførte løp på tross av halthetsbehandling
Bruk av terapeutiske leddbehandlinger var den hyppigst forekommende ortopediske veterinærbehandlingen hos hestene i undersøkelsen. Blant hestene som deltok under hele studieperioden, var det kun et fåtall som ikke ble behandlet i ett eller flere ledd. Til tross for dette fullførte mer enn 70 prosent av hestene godkjente prøveløp før slutten av treårssesongen. Av hestene i studien deltok 64 prosent i ordinære løp i samme periode. Dette er en høyere prosentandel enn det nasjonale gjennomsnittet for denne aldersgruppen. En årsak til dette kan være at studien kun inkluderte hester fra profesjonelle trenere.
Endring i asymmetri mellom rett og bøyd spor
Travhester trenes både på rett spor og på ovalbaner der hesten kjøres gjennom svinger. Likeledes vurderes travhester gjerne for halthet av en veterinær når de kjøres på en oval bane. Hos (ride)hester som longeres i sirkel, oppstår det en målbar endring i hestens bevegelsesmønster fordi hesten må tilpasse seg det bøyde sporet. Denne endringen fører til et mer asymmetrisk bevegelsesmønster som kan gi inntrykk av at hesten er halt på innvendig bakbein og/eller et frambein. I doktorgradsarbeidet ble det derfor sett nærmere på endringer i asymmetri når travhestene kjøres gjennom en sving. Travhestene ble målt mens de varmet opp i relativt lav fart, og de travet på den udoserte (plane) delen av ovalbanen. Også hos travhestene var det tydelige endringer i bevegelsesmønsteret gjennom svingen, men disse var ikke i samsvar med det som har blitt beskrevet hos longerte hester. Tydeligst hos travhestene var en endring i bruken av det utvendige bakbenet. Dette kan tolkes som at travhestene har en annen strategi for å håndtere et bøyd spor. Om grunnen til dette er at det er en mye slakere sving på en travbane enn en longe-sirkel, at hesten trekker en vogn og kusk, eller andre årsaker, er foreløpig ikke kjent. Hestens fart påvirker også den målte asymmetrien.
Selv om hestene bevegde seg på en litt annen måte når de ble kjørt i sving enn på langsiden på en plan bane, ga det svært små utslag i målingene av bevegelsesasymmetri. Den kliniske relevansen av denne studien er derfor at veterinærer som bruker et tilsvarende IMU-system ved klinisk halthetsundersøkelse av hester på travbanen, ikke trenger å skille mellom målinger innhentet fra langsiden og målinger innhentet fra svingen, så lenge hesten beveger seg i lav fart på den ytre (udoserte) delen av banen.
Anne Selvén Kallerud forsvarte sin avhandling ”Something in the way you move: Studies of movement asymmetry in young Standardbred trotters” fredag 16. april ved NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for sports- og familiedyrmedisin