Veterinærkrisen
Nordland fylkesting ber regjeringen styrke veterinærtjenesten og vaktordningen slik at dyrevelferden blir ivaretatt på best mulig måte uavhengig av hvor man bor i landet.
Nordland fylkesting vedtok en enstemmig uttalelse 8. desember 2021 om veterinærkrisen i fylket. Fylkesordfører Kari Anne Bøkestad Andreassen# Kari Anne Bøkestad Andreassen er veterinær og er tidligere portrettert i Norsk veterinærtidsskrift nr. 4, 2020, side 246-50. har bedt om at uttalelsen gjengis i Veterinærtidsskriftet. Den enstemmige uttalelsen fra Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er gjengitt i sin helhet nedenfor:
I Nordland har flere kommuner store utfordringer med å sørge for en tilfredsstillende veterinærordning til sine innbyggere. Noen vaktdistrikt mangler allerede tidvis veterinærer på vakt ettermiddag/kveld/natt og helg. Andre er svært sårbare i forhold til kommende pensjonsavganger eller sykemeldinger, der det ikke finnes andre veterinærer som kan dekke opp på vakt. Dette fører igjen til svært uheldige situasjoner der syke dyr ikke får nødvendig hjelp raskt nok. Dette er en stor og unødig belastning for både dyr, dyreeiere og også veterinærer som arbeider under et sterkt press.
I dyrehelsepersonellovens § 3 a står følgende om kommunens ansvar: Kommunene skal sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Kommunene har ansvar for å organisere en klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid.
Nordland fylkesting mener at den stadig voksende veterinærkrisen ikke kan løses av kommunene alene, staten må i langt større grad ta ansvar for å finne løsninger. Dette må skje i dialog med Den norske veterinærforening, utdanningsinstitusjoner og andre aktører som kan bidra til å avhjelpe situasjonen. Denne utfordringen finnes ikke bare i Nordland, problemstillingen er den samme i mange kommuner i hele landet, og dette viser at dagens veterinærordning er for sårbar.
Veterinærforeningen er tydelig på at man ikke bør gå i mindre enn 3-delte vakter, helst 4-delt. For veterinærer kommer vakt i tillegg til den ordinære fulltidsjobben, og det er urimelig å forvente at veterinærer i tillegg til full jobb skal ha vakt annenhver ettermiddag/kveld/natt og helg, i verste fall hele døgnet hele uka der man må jobbe alene.
Særlig i distriktene der det er overvekt av produksjonsdyr og færre smådyr er det utfordrende å rekruttere veterinærer som også vil inngå i den offentlige vaktordningen. En av årsakene er at det i store geografiske områder nå er færre gårdsbruk enn tidligere. Gjennom målrettet avlsarbeid er dyrehelsa blitt stadig bedre, samtidig som produsentene selv har større kunnskap og mer fokus på forebyggende helsearbeid. I sum gir dette et sterkt redusert inntektsgrunnlag for praktiserende veterinærer, sammenlignet med situasjonen i samme område kun for få år siden. Likevel er avstandene mellom gårdsbrukene i vaktdistriktenes ytterkant de samme, og ofte veldig lange.
Tidligere var det vanlig at «stordyrveterinærer» også hadde en delstilling som distriktsveterinær eller kommuneveterinær, noe som ikke praktiseres lenger. Noen kommuner yter tilskudd eller har ansatt veterinær i en stillingsprosent for å sikre dekning i eget område, men dette er stadig mindre vanlig.
Kort sagt er derfor situasjonen slik at i et veterinærdistrikt der tidligere tre veterinærer hadde akseptabel arbeidsmengde og inntektsgrunnlag i sin daglige stilling og dermed fant det naturlig å delta i en 3-delt vaktordning, er det nå ikke grunnlag for mer enn to veterinærer. Vaktgodtgjørelsen for veterinærer er også meget lav sammenlignet med andre yrker der det påligger et sammenlignbart ansvar.
Under overskriften «Dyrevelferd» står det i Hurdalsplattformen: Regjeringa vil styrkje veterinærtenesta i heile landet slik at alle dyr har tilgang til kvalifisert behandling. Nordland fylkesting forventer at dette tas tak i umiddelbart, da dagens situasjon mange steder er uholdbar. Under er noen punkt vi ber tas med i vurderingen av hvilke tiltak som kan igangsettes:
Kommuner med særs store utfordringer må få økonomisk støtte og annen bistand for å avhjelpe den akutte situasjonen
Vaktgodtgjørelsen må økes for å sikre større vaktdeltakelse
Samarbeid med Veterinærforeningen og andre aktører om en trainee-ordning må realiseres, der Nordland gjerne kan være pilot
Det må etableres en dialog med utdanningsinstitusjonene om økt andel obligatorisk stordyrpraksis under utdanningsløpet, med insentiver som gjør at denne påsitterpraksisen legges til kommuner med store rekrutteringsutfordringer
Det må stimuleres til at flere studenter velger produksjonsdyr som fordypning
Det må også ses på andre insentiver for å stimulere nyutdannete veterinærer til å ta jobb i distriktskommuner med stor andel produksjonsdyr og behov for deltakere i vaktordning, enten gjennom ordninger i Lånekassen, ekstra faglig oppfølging, rene bonuser eller annet
Nordland fylkesting ber regjeringen styrke veterinærtjenesten og vaktordningen slik at dyrevelferden blir ivaretatt på best mulig måte uavhengig av hvor man bor i landet.