Innledning

Artikkelens tema er den smittsomme virussykdommen pankreassykdom (PD) som affiserer akvakulturdyr og hvordan PD bekjempes i Norge. Med akvakulturdyr menes laksefisk og rensefisk. Med laksefisk menes laks, ørret, regnbueørret og røye. Med PD menes infeksjon med «salmonid alphavirus» (SAV) (1). Artikkelens mål er å belyse hvordan og hvorfor bekjempelse av PD i Norge foregår, i henhold til regelverket og samspill mellom forvaltningen (Mattilsynet) og oppdrettsnæringen. Det finnes flere dagsaktuelle infeksjonssykdommer som affiserer akvakulturdyr i Norge, men denne artikkelen avgrenses til å gjelde PD som har store konsekvenser både økonomisk og dyrevelferdsmessig (1). Artikkelens hoveddel består av en presentasjon av PD og faglige begrunnelser for at regelverket er slik det er, presentasjon av generelle og mer spesifikke bestemmelser i lover og forskrifter som innvirker på oppdrettsnæringen for bekjempelse av PD, samt en presentasjon av hvordan forvaltningen av regelverket foregår. Til slutt drøftes det om dagens lover og forskrifter for bekjempelse av PD i Norge har noen svakheter når regelverket skal følges i praksis.

Aktuelt regelverk for bekjempelse av PD i Norge er:

• Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) (2). Dette er den overordnede loven.

• Forskrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr (Omsetnings- og sykdomsforskriften for akvatiske dyr) (3). I forskriftens vedlegg 1 er PD satt som en Liste 3-sykdom, hvilket betyr at PD ikke er en listeført sykdom i EUs fiskehelsedirektiv, men bekjempes etter nasjonale bestemmelser.

• Forskrift om tiltak for å forebygge, begrense og bekjempe PD hos akvakulturdyr (PD-forskriften) (4). Forskriften setter nasjonale bestemmelser for bekjempelse av Liste 3-sykdommen PD.

• Forskrift om transport av akvakulturdyr (5). Setter ytterligere krav til rengjøring og desinfeksjon av brønnbåter som forlater PD-sonen, deriblant 48 timer karantenetid. Forskriften inneholder også bestemmelser om spesifikke transportforbud.

• Lokale kontrollområdeforskrifter. Disse vedtas av Mattilsynet.

Mattilsynet er forvaltningsorganet for det aktuelle regelverket for bekjempelse av PD i Norge og har utarbeidet en tiltaksplan for å bekjempe PD på oppdrettsfisk i Norge (6).

Hva er PD?

PD skyldes det membranbundne +ssRNA-viruset «salmonid alphavirus» (SAV) som er del av virusfamilien Togaviridae (7). Det eksisterer seks kjente subtyper av SAV, hvor to (SAV2 og SAV3) forekommer endemisk i sjøvann i Norge i en egen geografisk PD-sone som går fra Jærens rev ved Søre Revtangen til Skjemta, Flatanger (4). SAV2 forekommer nord for Hustadvika, mens SAV3 forekommer sør for Stadt (1). Viruset er svært smittsomt og viktigste smittereservoar er infisert laksefisk i sjøanlegg (8). De kan være friske smittebærere og viruset spres med transport av infisert fisk, samt via sjøvann i et anlegg eller til andre anlegg i samme fjordsystemet (8). Rensefisk er ikke kjent mottakelig for infeksjon, men kan fungere som en mekanisk vektor for SAV-smitte (9).

PD gir sykdomsutbrudd typisk 2-3 måneder etter sjøutsett, hvor fisken plutselig slutter å spise, avmagres og svømmer letargisk motstrøms i vannoverflaten (8). Det oppstår skader i hjerte- og skjelettmuskulatur som gir redusert velferd og kan gi dårlig slaktekvalitet på fisk som slaktes etter sykdomsutbrudd (8). Grunnet kroniske skader i pankreas vil fisken få redusert fordøyelsesenzymproduksjon som medfører redusert tilvekst (8). Mortaliteten varierer fra et par % til over 50% og andel fisk som forblir kronisk syke varierer også (1). PD er derfor en sykdom med store dyrevelferdsmessige og økonomiske konsekvenser for oppdrettsnæringen i Norge, og kan true videre ekspansjon av en bærekraftig oppdrettsnæring i Norge.

Regelverk for PD

Verdens dyrehelseorganisasjon (the Office International des Epizooties, OIE) har oppført PD på listen over smittsomme fiskesykdommer, hvilket innebærer at land som kan dokumentere fristatus for SAV kan nekte å importere laksefisk fra områder der SAV forekommer i Norge (1).

Forvaltningen av dagens regelverk

Mattilsynet fører tilsyn med at drift i oppdrettsanlegg er forsvarlig i forhold til fiskehelse (Matloven §23 (2)) og fiskevelferd (Dyrevelferdsloven §30 (10)) og kan fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av tiltak hjemlet i lov. Når Mattilsynet vedtar tiltak hjemlet i lovverket så følges forholdsmessighetsprinsippet (17), det vil si at tiltak ikke skal være mer inngripende enn nødvendig i forhold til formålet og effekten av tiltaket.

Ved påvisning eller mistanke om PD kan Mattilsynet fatte vedtak som pålegger virksomhetene å utføre nødvendige tiltak innenfor de hjemlene Matloven (2) og PD-forskriften (4) gir. Vedtak fattes enten som ett eller flere enkeltvedtak, eller som en kontrollområdeforskrift.

Ved mistanke om PD (prøve fra 1 fisk i ett uttak er positiv (4) eller mulig kontaktsmitte jf. Matloven §19 (2)) eller påvisning av PD så fastslår PD-forskriften §8 (4) generelle tiltak som gjelder over hele landet. Første og annet ledd forbyr flytting av fisk uten Mattilsynets tillatelse, dette er for å fryse situasjonen når mistanke oppstår og hindre videre spredning av smitte. Så når Mattilsynet varsles om PD-mistanke (basert på kliniske tegn eller prøveresultater) skal Mattilsynet fatte vedtak om båndlegging av lokaliteten. Ut fra Matlovens §19 (2) er det en plikt å opptre aktsomt så det ikke oppstår fare for spredning av smittsom sykdom. Siden PD er svært smittsomt, vil også eventuell smittekontakt gi grunnlag til mistanke om PD. Dette presiseres i PD-forskriftens §8 annet ledd (4) som sier at «Mattilsynet kan forby flytting av fisk inn til eller ut av et akvakulturanlegg som har hatt smittekontakt med et akvakulturanlegg som har mistanke om eller påvist PD». Mattilsynet kan i områder som er fri for PD eller den enkelte SAV-subtypen båndlegge anlegg ved mistanke om eller påvisning av PD, eller ved mistanke grunnet smittekontakt. Anlegg innenfor 10 km avstand skal som hovedregel båndlegges, mens det foretas en faglig vurdering av lokale forhold for anlegg opp til 30 km unna affisert lokalitet (18).

Etter Forvaltningsloven §16 (19) skal Mattilsynet forhåndsvarsle vedtak om båndlegging, men akutt fare for smittespredning vil være et unntak slik at ordinært forhåndsvarsel ikke kan gis. Oppdretter skal likevel alltid kontaktes før vedtakets detaljer fastsettes (20). Et eksempel er at det varsles om påvist PD på et anlegg innenfor nasjonal overvåkingssone, det vil si at det er akutt fare for smittespredning med store konsekvenser. Da kan Mattilsynet snarest sende en e-post til virksomheten med informasjon om forbud mot flytting av fisk inn/ut av lokaliteten mens Mattilsynet utarbeider vedtak om båndlegging. Er det ikke akutt fare for smittespredning (for eksempel utbrudd av SAV3 sør i PD-sonen) så forhåndsvarsles vedtak om båndlegging på vanlig måte med 4 dager frist for uttale (20).

PD-forskriften §8 (4) siste ledd og Omsetnings- og sykdomsforskriften for akvatiske dyr §40 (3) fastslår at Mattilsynet kan fastsette forskrift om opprettelse av kontrollområde med en bekjempelsessone rundt anlegg med påvist PD og en utenforliggende lokal overvåkningssone. Kontrollområdeforskriften kan inneholde egne forbud, påbud og tiltak for å begrense eller bekjempe PD. Dette er i hovedsak aktuelt ved påvisning av PD i de to nasjonale overvåkingssonene, eventuelt innenfor PD-sonen ved påvisning av en subtype området er fri for. Varigheten av kontrollområdet besluttes når bekjempelsessonen oppheves etter at laksefisk er slaktet ut, anlegg og utstyr er rengjort og desinfisert og når hele sonen har vært brakklagt i tråd med krav i forskriften (21).

Omsetnings- og sykdomsforskriften for akvatiske dyr §41 (3) fastsetter at «stamping out» (fjerning, slakting, avliving og/eller destruering av laksefisken i akvakulturanlegget) er et vedtak Mattilsynet kan fatte, dette er hovedregelen ved førstegangspåvisning i de nasjonale overvåkingssonene og rask tømming av område eller «stamping out» som tiltak vurderes uavhengig av om det opprettes kontrollområde (22). Ved påvisning av PD skal anlegget ifølge §42 (3) brakklegges i en periode.

PD-forskriften (4) gir hjemmel for ulike tiltak Mattilsynet kan vedta i tillegg til de generelle tiltakene ved mistanke eller påvisning av PD i §8, ut fra om den affiserte lokaliteten er i PD-sonen eller i nasjonale overvåkingssonene. PD-forskriftens kapittel III (4) omhandler tiltak i PD-sonen, hvor §9 forbyr (uavhengig av smittestatus på fisken) flytting av fisk fra anlegg med ubehandlet sjøvann til andre anlegg om ikke flyttingen er del av en godkjent driftsplan. Så fort det oppstår mistanke om eller påvisning av PD, så gjelder §8 (4) med forbud om å flytte fisk. Eksempelvis vil Mattilsynet nekte å godkjenne driftsplan om oppdretter vil flytte fisken ut av PD-sonen til overvåkingssone for PD, fra anlegg i PD-sonen nord for Stadt (SAV2) til anlegg sør for Stadt, eller fra anlegg i PD-sonen sør for Hustadvika (SAV3) til anlegg nord for Hustadvika (23).

Ved påvist PD i PD-sonen åpner PD-forskriftens §11 (4) for at Mattilsynet kan pålegge ytterligere tiltak enn de som forekommer i §8. Siden PD er endemisk i PD-sonen tillates fisken som oftest å stå frem til slakt, men det er viktig at SAV3 ikke etableres nord for Hustadvika og dette vil ved førstegangspåvisning gjøre at Mattilsynet fatter vedtak om utslakting og destruksjon av fisken i anlegget. Dette er et inngripende effektivt virkemiddel, men om det er sannsynlig at SAV3 ikke hindres i å etableres og smitterisikoen er lav skal andre tiltak vurderes. Slike tiltak kan være å flytte fisken sør for Hustadvika for videre vekst og slakting, eller opprettelse av kontrollområdeforskrift hvor fisken kan vokse til slaktestørrelse med koordinert brakklegging av anleggene i området (24).

I de to nasjonale overvåkingssonene så gjelder i tillegg til PD-forskriften §8, §13 (4) med ytterligere tiltak ved PD mistanke eller påvisning. Innen 7 dager plikter anlegg som ligger innenfor 30 kilometers radius fra et PD-påvist anlegg, eller anlegg som har hatt smittekontakt, å undersøke minst 20 fisk for PD. Etter dette gjelder månedlige prøvetakingskravet foruten om noe annet bestemmes i en eventuell kontrollområdeforskrift. Eksempel på smittekontakt er arbeidere som har jobbet på de ulike anleggene, bruk av felles utstyr for håndtering av levende fisk i ulike anlegg og flytting av fisk. Mattilsynet informerer berørte aktører om prøvetakingsplikten når PD-påvisning oppstår.

Etter en vurdering av smittesituasjonen kan Mattilsynet i hjemmel av §13 annet ledd (4) pålegge utslakting eller destruksjon av fisk. Konsekvensene av SAV smittespredning i de nasjonale overvåkingssonene er store, derfor vil dette pålegget i de fleste tilfeller være et forholdsmessig og riktig tiltak til tross for at det er inngripende for de berørte aktørene som ikke har krav på erstatning, slik Matlovens §22 (2) gir husdyreierne rett til. Om det opprettes et kontrollområde skal alle andre tiltak vurderes før vurdering om utslakting og destruksjon av fisk (25). Ved første-gangspåvisning av PD i nasjonal overvåkingssone er utslakting og destruksjon som hovedregel et nødvendig tiltak, og det vil varsles om samtidig med båndleggingsvedtaket (jf. PD-forskriften §8 (4)).

Mattilsynet vil foreta en individuell forholdsmessighetsvurdering før vedtak om rask tømming (utslakting/destruksjon) fattes, for om lokaliteten ligger nær grensen til PD-sonen og smitterisikoen er lav kan Mattilsynet tillate at oppdrettsnøter flyttes i tett beholder til områder i PD-sonen for videre vekst før slakting (jf. PD-forskriften §13 annet og tredje ledd (4)). Om det forekommer gjentatte PD-påvisninger i et område tyder det på at smitten er etablert der og da vil kravet om utslakting og destruksjon være uforholdsmessig. For å hindre videre spredning vil opprettelse av en kontrollområdeforskrift (jf. Omsetnings- og sykdomsforskriften for akvatiske dyr §40 (3)) være et forholdsmessig tiltak, hvor fisken kan stå til slaktestørrelse om området har koordinert brakklegging og eventuelle andre smittebegrensende tiltak.

Mattilsynet har tvangsmulkt (engangsmulkt eller løpende dagmulkt) som et økonomisk virkemiddel som kan brukes om pålegg ikke etterleves fra virksomhetens side (jf. Matloven §26 (2)), for eksempel om oppdretter får vedtak om å slakte ut fisken innen en tidsfrist og dette ikke blir gjort. Brudd på matlovens bestemmelser (jf. Matloven §27 (2)) kan domstolen straffe med bøter og fengsel inntil 2 år, for eksempel ved at oppdretter eller fiskehelsepersonell unnlater å varsle Mattilsynet om PD-påvisning på anlegget.

Diskusjon

Dagens lover og forskrifter for bekjempelse av PD i Norge er nokså detaljerte og spesifikke i sine bestemmelser. Dette er positivt for å få en så enhetlig bekjempelse som mulig. Prøvetakingsregimet og vurdering av passende tiltak ved mistanke eller påvisning krever kompetent personell med erfaring, noe som er kvalitetssikrende. Vurdering vil imidlertid måtte baseres på faglig kunnskap og skjønn, hvilket kan variere noe individuelt tilknyttet kunnskapsnivå og yrkeserfaring.

Oppdrettsanlegg i sjø i de nasjonale overvåkingssonene nær grensen til PD-sonen kan møte på økonomiske utfordringer ved utbrudd av PD med eventuell utslakting og destruksjon eller flytting til PD-sonen. Er det et mindre firma vil dette kunne medføre konkurs, mens større konsern vil ha mulighet til å økonomisk kompensere med andre lokaliteter.

Bruk av medhjelper til prøvetaking for PD vil kunne medføre en suboptimal prøvetaking om ikke tilsyn og opplæring er god nok. Særlig i PD-sonen med PD-vaksinasjon er det risiko for kontaminasjon og falske positive vevsprøver om det kuttes inn til bukhulen. Derfor er det viktig at informasjon om vaksinering medsendes prøvene.

Det er fremdeles hyppige PD-sykdomsutbrudd i Norge (1). Årsakene til dette er komplekse og kan medføre fremtidige endringer i regelverket for bekjempelse av PD.

Etterskrift

Jeg ønsker å takke Stein Istre Thoresen i NVT for hjelp til publisering av fagartikkelen, Marit Nesje for solid undervisning i faget Offentlig veterinærmedisin, jurist Constance Holtermann og jusstudent Nina Louise Ørmen for gjennomlesning og veiledning.

Sammendrag

Pankreassykdom (PD) skyldes «salmonid alphavirus» (SAV) som affiserer laksefisk i sjø. Sykdommen forekommer endemisk i Norge i en PD-sone (fra Jærens rev til Skjemta) i form av subtypene SAV2 (nord for Hustadvika) og SAV3 (sør for Stadt). Den ævrige norskekysten er nasjonale overvåkingssoner.

PD er ikke listeført i EUs fiskehelsedirektiv, er i Norge en Liste 3-sydom, hvilket innebærer nasjonal selvråderett over bekjempelse.

Matloven er den overordnede loven. PD-forskriften krever månedlig prøvetaking av 20 laksefisk i ubehandlet sjøvann uten SAV-påvisning. Ved flytting av laksefisk fra ubehandlet sjøvann skal 60 fisk testes tre uker før, det samme ved flytting fra anlegg med behandlet sjøvann innenfor PD-sonen til utenfor.

Mistanke opprettes ved SAV- påvisning av to uavhengige laboratoriemetoder (dyrking, PCR), antistoffpåvisning, eller patologiske/kliniske forandringer. Det tas da organprøver fra 10 fisk, i nasjonale overvåkings-sonene tas også vev på virustransport-medium. Om ikke sykdommen bekreftes prøvetas 60 fisk hver måned i fire måneder. Ved PD-påvisning/-mistanke fastsetter PD-forskriften generelle tiltak, samt tiltak i PD-sonen og nasjonal overvåkingssone. PD-forskriften krever PD-vaksinasjon i nordlige delen av PD-sonen.

Ved mistanke/påvist PD er det forbudt å flytte levende laksefisk, men Mattilsynet kan åpne for flytting. Ved påvisning kan Mattilsynet fastsette en kontrollområdeforskrift, i tillegg til båndleggingsvedtak. Anlegg innenfor 10 km skal båndlegges. Ved akutt smittespredningsfare har Mattilsynet unntak fra å forhåndsvarsle båndlegging til oppdretter.

Tiltak som Mattilsynet vedtar avhenger av påvisning i PD-sonen eller nasjonal overvåkingssone. I PD-sonen tillates oftest fisken å stå frem til slakt. I de nasjonale overvåkingssonene er «stamping out» hovedregelen. Oppdretter har da ikke krav på erstatning.

Anlegg skal ved PD-påvisning brakklegges. I nasjonal overvåkings-sone plikter anlegg innenfor 30 km radius fra PD-påvist anlegg å undersøke 20 fisk innen 7 dager. Ligger anlegget nær PD-sonen kan oppdrettsnøter tillates og flyttes over grensen i en tett beholder. Brudd på matlovens bestemmelser kan straffes av domstolen.

Summary

Pancreas disease (PD) is caused by Salmonid alphavirus (SAV). The disease affects salmonids in the sea. Occurs endemically in Norway in a PD zone (from Jærens reef to Skjemta) in the form of the subtypes SAV2 (north of Hustadvika) and SAV3 (south of Stadt). The rest of the coast are national monitoring zones.

PD is not listed in the EU Fish Health Directive, is in Norway a List 3 disease, which entails national autonomy.

The Food Act is the overriding law. “PD-forskriften” requires monthly sampling of 20 salmonids in untreated seawater without SAV detection. When moving salmonids from untreated seawater, 60 fish must be tested three weeks before, the same when moving from facilities with treated seawater within the PD zone to the outside.

Suspicion is created by SAV detection by two independent laboratory methods (culture, PCR), antibody detection, or pathological/clinical changes. Organ samples are then collected from 10 fish, in the national monitoring zones, tissue is also taken on virus transport medium. If not confirmed, 60 fish are sampled every month for four months. In the event of PD detection/suspicion, the PD regulations stipulate general actions, as well as actions in the PD zone and national monitoring zones. The PD regulations require PD vaccination in the northern part of the PD zone.

In case of suspected/proven PD, it is forbidden to move salmonids alive, but the Norwegian Food Safety Authority may open for moving. Upon detection, the Norwegian Food Safety Authority may lay down a control area regulation, in addition to a restraining order. Facilities within 10 km must be cordoned off. In the event of an acute risk of spreading the infection, the Norwegian Food Safety Authority has an exception from first notifying the breeder.

Actions that the Norwegian Food Safety Authority adopts, depend on detection in the PD zone or national monitoring zones. In the PD zone, the fish are most often allowed to stand until slaughter. In the national surveillance zones, “stamping out” is the main rule. Breeder is not entitled economical compensation.

PD-facilities must be set aside for a period. In the national monitoring zone, facilities within a 30 km radius from PD-detected facilities are obliged to examine 20 fish within 7 days. If the facility is close to the PD zone, farmed nets can be allowed moved across the border in a tight container. Violation of the Food Act can be punished by the court.