Lavt forbruk av antibiotika har mange årsaker
.jpg)
Redaktør i Norsk veterinærtidsskrift
Artikkelen «Antibiotikabruk til husdyr og oppdrettsfisk i Norge»# Artikkelen «Antibiotika til husdyr og oppdrettsfisk i Norge», av Kari Grave og Halvor Hektoen, er tidligere publisert i Norsk Veterinærhistorisk Selskap – Årbok 2021.(side 34) forklarer hvorfor antibiotikabruken i veterinærmedisinen i Norge er lav.
God dyrehelse er den viktigste årsaken til det lave antibiotikaforbruket her til lands. Innsatsen for å bekjempe og utrydde flere av de mest alvorlige smittsomme husdyrsykdommene har gitt resultater. Samarbeidet mellom myndigheter, kunnskapsinstitusjoner, husdyrnæringene og praktiserende veterinærer har vært avgjørende.
Historien viser at offentlige regler har stor betydning for å bekjempe smittsomme dyresykdommer. Husdyrloven fra 1894 er et fundament med viktige prinsipper om importrestriksjoner, bruk av testing, isolasjon og båndlegging, smittesporing og karantene (jfr. dagens TISK-strategi mot covid-19).
I Norge er det en lang tradisjon for restriktiv legemiddelforvaltning i veterinærmedisinen. Tidlig på 1960-tallet var fagmiljøet på Norges veterinærhøgskole bekymret for bruk av fôrantibiotika. Veterinærforeningen har hele tiden vært tilbakeholdne når det gjelder å forskrive legemidler til dyreeier til bruk på egne dyr. Med dagens vektlegging på å redusere antibiotikaforbruket og utvikling av antibiotikaresistens, er det lite trolig at det kommer ordninger som fører til en liberalisering av legemiddelforvaltningen.
Allerede i 1996 lanserte en samlet husdyrnæring sammen med Veterinærforeningen en strategi for friske dyr og mindre bruk av antibiotika. Norge ble dermed det første landet i verden som gikk inn for å begrense antibiotika-forbruket i veterinærmedisinen. I løpet av fem år skulle produksjons-sykdommer og bruk av antibiotika reduseres med 25 prosent.
Målsettingen ble nådd i løpet av to-tre år, og etter fem år var antibiotikaforbruket redusert med hele 40 prosent. Regjeringen la i 2015 frem en ny strategi mot antibiotikaresistens der ett av målene var å redusere bruken av antibiotika i veterinærmedisinen ytterligere. Takket være innsatsen til de praktiserende veterinærene og næringen ble regjerningens reduksjonsmål overoppfylt.
Veksten i oppdrettsnæringen fra 1970-tallet medførte en ukontrollert spredning av bakterielle sykdommer. Innføringen av oljebasert vaksine mot furunkulose i 1992 gjorde at oppdrettsnæringen fikk kontroll på bakteriesykdommene. Bruken av antibiotika til oppdrettsfisk falt da kraftig og har siden vært på et svært lavt nivå.
I årene som kommer vil veien til lavere og riktigere bruk av antibiotika til husdyr, oppdrettsfisk og familiedyr trolig kreve enda tettere samarbeid mellom myndigheter, næringer og kunnskapsinstitusjoner. Mye tyder på at veterinærene vil fortsette å spille en avgjørende rolle på det laget som skal videreføre og forsterke vår gode dyrehelse.