Mye selvmordstanker blant veterinærer

Nesten 30 prosent av veterinærer i Norge har det siste året følt at livet ikke er verdt å leve, fem prosent har hatt alvorlige selvmordstanker og 0,2 prosent har forsøkt å ta sitt eget liv. Det viser undersøkelsen, som er publisert i det anerkjente tidsskriftet BMJ Open, og er utført som en del av et doktorgradsprosjekt ved Avdeling for adferdsmedisin, Universitetet i Oslo.

Omtrent halvparten av veterinærene med alvorlige selvmordstanker mente at arbeidsrelaterte problemer hadde størst betydning for at de hadde det så vanskelig. Dobbelt så mange kvinner som menn rapporterte at slike problemer var den viktigste faktoren for selvmordstankene.

En tidligere studie har vist høy selvmordsrate blant veterinærer i Norge. Veterinærene hadde dobbelt så høy selvmordsrate som den generelle befolkningen i perioden 1960–2000.

I doktorgradsprosjektet har vi kartlagt arbeidsforhold, trivsel og helse blant veterinærer i Norge. Nesten 2600 veterinærer har svart på et omfattende spørreskjema. En svarprosent på 75 er uvanlig høyt i denne typen undersøkelser, og det gir oss et solid datagrunnlag.

I vår studie var andelen med selvmordsfølelser og selvmordstanker blant veterinærene høyere enn for enkelte andre yrkesgrupper. Kvinnene rapporterte noe oftere om slike følelser og tanker enn menn.

I statistiske modeller der vi kontrollerte for en rekke faktorer, var det å være enslig, oppleve negative livshendelser og symptomer på angst og depresjon av størst betydning for alvorlige selvmordstanker. Økonomiske problemer var den mest signifikante negative livshendelsen i forbindelse med slike tanker.

Veterinærmedisinen har utviklet seg mye de siste årene. Tidligere avlivet man dyr som man i dag kan gi avansert medisinsk behandling. Mange dyreeiere ønsker dette for dyra sine. Det er ofte kostbart. For veterinærene kan det være belastende å måtte ta hensyn til økonomi i diagnostikk og behandling.

De blir ofte stående i et krysspress mellom dyrevelferd, økonomi og etikk.

Problemet er ikke særnorsk. I en studie fra Australia ønsket de fleste veterinærene å fjerne pengene fra de kliniske avgjørelsene.

Veterinærtjenestene er under sterkt press. I den siste tiden har det kommet flere rapporter om vanskelige forhold blant veterinærer i Norge. I tillegg til å ha stort ansvar alene, opplever mange veterinærer å ha for lite praksis i studietiden. Det gjør overgangen til arbeidslivet overveldende.

Det er ofte ingen kolleger tilgjengelig for å gi veiledning og råd.

Beslutningene som veterinærene tar kan bety store økonomiske tap for de som driver med produksjonsdyr, som for eksempel å slakte laks til flere hundre millioner kroner. Mange veterinærer har også økonomiske bekymringer fordi de er selvstendig næringsdrivende. Ensomhet, arbeidspress, lav lønn og å avlive dyr er en del av hverdagen.

Nylig gjorde Veterinærforeningen en ringerunde til de 160 veterinærvaktområdene i landet. Den viste at i omtrent en fjerdedel av områdene var det tre eller færre veterinærer til å dele på vaktene. Over hele landet er det problemer med å fylle vaktlistene. I en av de største arbeidsplassene for veterinærer, Mattilsynet, rapporteres det om vanskelige forhold. De vet om dyr som lider, men må lukke øynene, ifølge en dokumentar i NRK. Den første vitenskapelige undersøkelsen om veterinærer i Norge gir ytterligere dokumentasjon om en yrkesgruppe som sliter.

Kilde: DN, papiravisen, 5. januar 2022.