Norsk veterinærfamilie
på jobb i Kenya

Like før koronanedstengningen i 2020 fant vi jobbmuligheten vi hadde drømt om. Over flere år hadde vi begge vært på utkikk etter jobb i Afrika. Om den ene fikk jobb, skulle den andre bli med, - og det med eller uten inntekt. Kriteriene var generelle: et land hvor familien trygt kunne medbringes, en faglig stimulerende jobb og vilkår som gjorde at vi kunne dekke skolepenger for barna. Stillingsannonsen som Hannah fant i januar 2020, var som skreddersydd for Tore.

Koronapandemien førte til forsinkelser, men like før jul 2020 fikk Tore tilbud om stillingen ved International Livestock Research Institute (ILRI, ilri.org) i Nairobi, Kenya. Selv om korona-pandemien kompliserte beslutningsprosessen, føltes det som «nå eller aldri». Tore sa opp jobben sin i Animalia, og vi meldte utflytting.

Tore flyttet til Nairobi i april 2021, mens resten av familien avsluttet skoleåret og pakket ned huset i Oslo for utleie. I begynnelsen av august flyttet vi til Nairobi med tre barn, tvillingjenter på 15 og en gutt på åtte, én hund og 12 kofferter.

Hannah fikk tillatelse til å flytte hjemmekontoret til Nairobi, og arbeidsgiveren, Veterinærinstituttet, avtalte et gjesteforskeropphold for henne ved ILRI. Med flere forsknings- og utviklingsprosjekter i Etiopia og Malawi var det gunstig for Veterinærinstituttet å ha et «Afrikakontor» i Kenya. Hun fikk beholde lønnen, og de fleste arbeidsoppgavene, og oppholdet i Kenya skulle ikke medføre ekstrakostnader for Veterinærinstituttet. Vinn-vinn med andre ord.

Tores stilling er finansiert av Bill og Melinda Gates Foundation, og er tilknyttet et internasjonalt selskap, Clinglobal (clinglobal.com). Arbeidstedet er ILRI, og av praktiske årsaker er han også ansatt gjennom dem. Arbeidet går ut på å lede arbeid med å lage smittemodeller og prøve ut vaksiner og medisiner mot tropiske dyresykdommer. Innsatsen er rettet mot afrikansk svinepest, ondarta lungesjuke hos småfe og storfe (CCPP og CBPP), flått og de flåttbårne sykdommene anaplasmose, babesiose, ehrlichiose (Heartwater) og theileriose (East Coast Fever). For tiden deltar han i et forsøk med tsetse-fluer (trypanosoma), og Nairobi Sheep Disease (modell for Krim-Kongo-feber hos mennesker). Dette betyr mye nytt og bratte lærekurver langt utenfor komfortsonen, og det er veldig spennende og givende.

Barna startet på Braeburn International School i Nairobi, med lange skoledager, uniform og britisk disiplin. Det var ingen enkel start, men det har gått seg til. De har fått venner, trives stort sett på skolen og mestrer nye former for sport som landhockey, nettball og cricket. Vi foreldre er blitt ivrige tilhengere av full skoledag, aktiviteter i skolens regi og varm lunsj, og må vurdere endret stemmeseddel ved neste stortingsvalg. Hverdagen finnes også i Kenya, men for oss er den på noen områder enklere enn i Norge.

Hannah har kontorplass ved ILRI i One Health Center for Africa (https://www.ilri.org/news/one-health-centre-africa). Hun reiser regelmessig til Malawi hvor hun leder et forskningsprosjekt for Veterinærinstituttet på Én Helse-implementering av rabieskontroll. Malawi har en stor rabiesbelastning hos mennesker og dyr, men sykdomsrapporteringen er mangelfull. På verdensbasis dør mer enn 60 000 mennesker i verden årlig av rabies. Mange er barn, og hundebitt står for 99 prosent av tilfellene. Rabies dreper også produksjonsdyr i mange land. Vaksinering av hund er et ekstremt effektivt virkemiddel for å kontrollere utbredelse av rabies hos hunder, og kan bidra til å nærmest eliminere sykdommen hos mennesker. Forskningsprosjektet skal undersøke hvordan velkjente kontrolltiltak mot rabies, som vaksinering, best kan iverksettes i Malawi. Spesielt skal vi undersøke om det å styrke Én helsesamarbeidet i Malawi kan ha betydning. Ved IRLI arbeider de også med rabies, og det er gode muligheter for synergier og samarbeid.

Planen vår er å være her i to år, og Tore har mulighet til å forlenge sin stilling. Vi voksne kunne nok tenke oss ett år til, for to år går fort, men jentene ønsker å dra hjem til Norge for å starte på videregående. Så nå har vi det travelt med å oppleve Kenya. Vi reiser på safariturer i helgene, og til kysten i feriene. Noen kan få nok av safari, og på forrige tur i Amboseli nasjonalpark satt barna i baksetet med Ipaden, mens oppgitte foreldre fotograferte elefanter og Kilimanjaro (fjell nordøst i Tanzania, 5 895 m, red.anm). I påskeferien var vi på biltur til Tanzania med telt.

Det er mye å tenke på når du skal flytte ut. Dersom du venter til du har funnet ut av alle konsekvenser for skatt, skole, pensjon, barnetrygd, forsikring, folketrygd og mye mer, kommer du aldri av gårde. Vi valgte bare å hoppe i det og ta det etter hvert. Korrespondansen med norske offentlige etater (ingen nevnt, alle forsøkt glemt) er relativt omfattende, og erfaringen er at norsk byråkrati ikke står særlig tilbake for det afrikanske. Det er ikke et kompliment.

Vi kjenner ikke til andre norske veterinærer som arbeider i Øst-Afrika for tiden. Dette er i kontrast til 1970-80-tallet da det var en stor kontingent norske veterinærer her, de fleste ansatt gjennom Norad. Dette inkluderte også Tores familie. Hans far, Sverre Tollersrud, var med på å bygge opp veterinærfakultet ved universitetet i Nairobi på syttitallet. Den gang, som nå, byr Kenya på store opplevelser og sterke inntrykk. Mange eldre veterinærer som vi møter her snakker varmt om den norske innsatsen for veterinærfaget i Kenya.

Vi jobber i et internasjonalt miljø hvor folk rekrutteres fra hele verden. Selv om få land, selskaper og institusjoner kan matche norske vilkår for arbeidstakere, er det en egenverdi i å komme seg ut og oppleve og lære nye ting. Hopp i det og velkommen etter!

Fra et utbrudd av ondarta lungesjuke på storfe

Ondarta lungesjuke (Contagious bovine pleuropneumonia, CBPP), en liste 1 sykdom i Norge, er forårsaket av en variant av Mycoplasma mycoides. Sykdommen har aldri vært påvist i Norge, men var utbredt i Europa på 17- og 1800-tallet. Konsekvensene av ondarta lungesjuke og rinderpest var en viktig årsak til opprettelsen av veterinærutdanning og et offentlig veterinærvesen i mange europeiske land. Etter at CBPP ble introdusert til Sør-Afrika fra Nederland i 1854, spredte den seg i Afrika og hundretusenvis av kveg døde. Sykdommen forårsaker fortsatt et årlig tap i Afrika beregnet til 2 milliarder USD, nærmere 20 milliarder kroner.

Sykdommen kjennetegnes av alvorlig pleuropenumoni. Typisk klinikk i akutte tilfeller er høy feber, grunn respirasjon, utstående bøger, krum rygg og senket hode. Inkubasjonstiden er 3-4 uker, og i besetninger som smittes for første gang dør omtrent halvparten av dyra. I endemiske områder er dødeligheten lavere, men mange dyr vil være kronisk infisert. Disse kan være sero-negative, noe som kompliserer overvåkingen av sykdommen.

Det finnes en vaksine, men vaksinedekningen er for dårlig til at sykdommen kan holdes under kontroll i mange afrikanske land. Vaksinen er basert på en levende stamme (T1-44), og er ganske effektiv om produsert og gitt på riktig måte. Det skjer dessverre ikke så ofte. Vaksinasjonskampanjene er sporadiske og tilgangen på nok vaksine av god kvalitet er dårlig.  

Bildet er fra en gård nord for Mt Kenya hvor 500 av 800 Boran-kveg har dødd så langt i et utbrudd som har pågått i omtrent ett år. Det er en stor gård (500 000 mål), men etter 18 måneder uten regn brukes bare en liten del av arealet. Tørken gjør at nomader som normalt holder til lenger nord, trekker sørover med kvegflokkene sine og river ned gjerder slik at dyrene blandes og smitte spres. Få vannkilder, og behov for tilleggsfôring på grunn av tørke, gjør at dyra står snute til snute, noe som øker smittebelastningen. Sykdomsutbruddet forverres altså som følge av klimatiske forhold, og er et eksempel på at klimaendringer kan true matsikkerheten.  

I Kenya flyttes dyr stadig på søken etter mat og vann, til fots eller på lastebiler. Veterinærmyndighetene her er ikke i stand til å stoppe spredningen, delvis på grunn av manglende ressurser, dårlig organisering og trolig også manglende politisk vilje. I praksis er det fri flyt av dyr og ingen fungerende offentlig kontroll eller overvåkning av sykdom hos dyr. Utryddelse av sykdom ved stamping-out og erstatning er i beste fall en fjern drøm.