Ole Kristian Kaurstad

Vår kullkamerat Ole Kristian Kaurstad døde 9. april i år i en alder av 65 år. Da hadde han kjempet tappert mot hjernesvulsten siden denne ble påvist i desember 2020.

Ole Kristian ble født som odelsgutt på Fåvang 23. februar 1957 og det lå i kortene at han var tiltenkt en framtid som melkebonde. Etter landsgymnas på Vinstra og agronomutdanning på Jønsberg ved Hamar ble han immatrikulert ved Norges veterinærhøgskole høsten 1977. Den første tida på Adamstua uttrykte Ole Kristian tvil om det var rett av han å bruke 6 år på veterinærutdanning. Han skulle jo bli gårdbruker!

Ole Kristian ble imidlertid raskt fanget av det gode miljøet på kull-77 og Adamstua generelt. Tankene om å avbryte studiene ble nok raskt lagt på hylla. Ole Kristian framsto som trygg, humørfylt og inkluderende. Han kunne uanstrengt føre en samtale med alle fraksjonene på kullet vårt. Han kunne også ta ordet i mer høytidelige sammenhenger. Sammen med kullkamerat Rasmus Lang-Ree sto han bak og framførte en fornøyelig studentenes tale under kandidatballet våren 1983.

I alle årene på NVH var Ole Kristian et trofast medlem av Corpus Luteum. «Alle guttene fra Gudbrandsdalen var jo opplært i å blåse på horn» ble det sagt. Han trakterte trompeten den første tida i Corpus. Trompeten ble etter hvert byttet ut med trombonen. Musikkinteressen og trombonen fulgte Ole Kristian resten av livet. Han tok initiativ til å samle gamle medlemmer av Corpus Luteum ved flere anledninger. Etter hvert ble han også en solid støttespiller for Nes Storband. Under Veterinære Fagdager i Lillestrøm i 2004 hadde han fått med seg Nes Storband for å underholde under festmiddagen.

Ole Kristian var stolt av opphavet sitt og gården på Fåvang. Flere kullinger var med Ole Kristian til Fåvang, enten i form av rene koseturer eller som arbeidshjelp under slåttonna. Skitur til setra til gården ble det også invitert til. Som ventet svært trivelig til tross for at verten måtte tåle noen humoristiske kommentarer etter at vi gikk oss bort i ikke altfor dårlig vær.

Motivasjonen for å overta farsgården ble svakere etter hvert som Ole Kristian ble fanget av veterinærfaget og så nye muligheter for sin yrkesutøvelse. Etter at han møtte Elisabeth i bryllupet til søstera si ble det nok raskt klart at livet skulle ta en annen retning enn først planlagt. Kursen ble lagt om til Nes på Romerike hvor Elisabeth skulle overta en gård. Bortsett fra noen korte perioder i stordyrpraksis ble Ole Kristians formidable arbeidskapasitet rettet inn mot fiskeoppdrettsnæringen samtidig som han var kornbonde sammen med Elisabeth.

Familien ble utvidet med fire flotte gutter i løpet av 80- og 90-tallet. Ole Kristian skrev lett humoristisk i ei kullavis at «Elisabeth nok skulle ønsket seg et nurk i rosa sparkebukser i tillegg».

Initiativ og handlekraft er noen av stikkordene en kan bruke om Ole Kristians egenskaper både i yrkeslivet, familielivet, politikken og frivillig arbeid. Han kan trygt sies å ha vært en formidabel ressurs for nærmiljøet og Nes kommune. Representant for Sp i kommunestyret, varaordfører 2011-2015 og representant i fylkestinget. Pådriver for «Nes Arena» og friidrettsmiljøet i kommunen. Primus motor for «Romerike International School». Initiativtaker til sommerskolen «Energy Camp» ved Hvam videregående skole. Leder for Nes Næringsforening. Leder av FAU ved Runni ungdomsskole. Som eksempel på hans store uegennyttige innsats kan det nevnes at han tok gjenvalg som leder for FAU også etter at han ikke lenger hadde egne barn ved skolen. Engasjementet i «Nes Storband» er allerede nevnt.

Personer som engasjerer seg og får gjennomført ting i samme grad som Ole Kristian kan også forvente å bli møtt av kritiske røster. - Som Elisabeth nevnte i sin sterke minnetale under bisettelsen har Ole Kristian blitt møtt av både rosende og mindre rosende omtale i lokalpressen. Vi velger å tro at Ole Kristian hadde rygg til å bære også mindre positiv omtale.

Det ble etter hvert klart at hjernesvulsten til Ole Kristian ikke lot seg fjerne kirurgisk. Cellegift og stråleterapi kunne heller ikke temme kreftens herjinger. Dette budskapet fikk Ole Kristian våren 2021. Ole Kristian levde livet så lenge han orket, og så seint som i september 2021 var Ole Kristian og Elisabeth på ferietur i Piemonte sammen med et vennepar.

Ole Kristian døde hjemme på gården i Nes med sine nærmeste rundt seg. Hjemmetjenesten i Nes fikk velfortjent ros i bisettelsen for at de gjorde det mulig for han å leve sine siste uker hjemme og ikke på institusjon eller sykehus.

En mer enn fullsatt Udenes kirke tok farvel med Ole Kristian 28. april 2022. Minnesamværet etterpå ble etter Ole Kristians ønske holdt i Nes Arena.

Våre tanker går til Ole Kristians familie og venner. Vi er glade for å ha blitt kjent med denne trivelige og dyktige dølen.

Ole Aamodt
Ketil Løland Jacobsen
Rasmus Lang-Ree
Dag-Erik Ruud

På vegne av kull-77