Johan Kleppe

Johan Kleppe døde 17. mai 2022, 93 år gammel. Han vokste opp på Bjørnskinn i Andøy kommune og ble ferdig utdannet veterinær ved Norges veterinærhøgskole i 1954. Johan hadde et stort samfunnsengasjement og med tilhørighet i Venstre fikk han en lang rekke tillitsverv som ordfører i Andøy i to omganger, stortingsrepresentant (1969-1973), statssekretær i Landbruksdepartementet (1968-1969) og forsvarsminister (1972-1973).

Johan tilhørte den generasjonen som ble formet av 1940-tallets erfaringer. Det var viktig å bygge landet og han respekterte folk, uansett stilling og stand. Dette var verdier han hadde med seg i arbeidet som fylkesveterinær for Nord-Norge (1976-1992) og som fylkesveterinær for Troms og Finnmark (1992-1993).

«Nord er best.» Disse ordene i diktet av Rolf Jacobsen beskriver godt Johans entusiasme for Nord-Norge og den store innsatsen han som fylkesveterinær la ned for at dyreeiere og fiskeoppdrettere her nord skulle få tilgang til veterinær kompetanse på lik linje med resten av landet. Johan arbeidet målbevisst og strategisk med styrking av veterinærtjenesten i Nord-Norge.

I nært samarbeid med kommuner og fylkeskommuner fikk han etablert mange nye kommuneveterinærstillinger, og han arbeidet utrettelig mot sentrale myndigheter for å få opprettet nye distriktsveterinærstillinger. Da oppdrettsnæringen vokste fram på 1980-tallet, arbeidet han målbevisst for å styrke kompetanse og kapasitet innen fiskehelse ved Statens veterinære laboratorium for Nord-Norge, på fylkesveterinærkontoret og i veterinærdistriktene.

Han var helt i særklasse god til å overtale unge veterinærer til å komme nordover – og overbevise både dem og deres partnere om at «nord er best!» Johan selv mente at vi var heldige i Nord-Norge som fikk så mange unge veterinærer: «Vi får dem i sine beste år, så kan de bare reise sørover når de blir gamle og grinete.»

Johan hadde et stort hjerte for samefolket og reindriften. Som statssekretær i Landbruksdepartementet tok han initiativ til etablering av den første fagutdanningen for reindriftsutøvere. Han bidro personlig med å rekruttere veterinær Paul Fjellheim fra Røros som skolens første overlærer. I 1969 kunne Statens Reindriftsskole på Borkenes i Kvæfjord ta opp det første kullet og et 10-talls ungdommer fra næringen fikk for første gang en formalisert utdanning innen reindrift.

Som fylkesveterinær reiste han hver høst personlig rundt i landsdelen for å inspisere reinslakteplassene. Han hadde detaljert kunnskap om reinslaktingen og om reineierne og deres familier. Han var høyt respektert i næringen og han ble mottatt som en venn når han kom på besøk.

Som leder var Johan sterk og tydelig, samtidig svært bevisst på delegering av oppgaver og ansvar. Distriktsveterinærene fikk stor frihet til, og ansvar for, å løse sine oppgaver på en god og praktisk måte. Så lenge de holdt seg innenfor regelverket fikk de alltid Johan sin støtte, selv om kanskje formell rapportering og struktur ikke alltid var like komplett. Det viktigste for ham var «klok forvaltning.»

Han var en formuleringens mester og alt som gikk ut av skriftlige høringer og vedtak fra fylkesveterinærens kontor, ble behørig kvalitetssikret av Johan. Da brukte han «rødpenna» uten nåde og noen ganger til stor frustrasjon for saksbehandlerne.

Johan var oppriktig glad i sine kolleger og som fylkesveterinær var det en selvfølge for ham å delta på de nordnorske veterinærforeningenes årsmøter. Flere av oss fikk også i mange år etter at han ble pensjonist, telefon fra Johan på fødselsdagen.

I løpet av 1980- og 1990-tallet ble det iverksatt endringer av det offentlige veterinærvesenet som Johan ikke var helt enig i. Han mente at byråkratisering, formaliteter og sentralisering overtok for sunn fornuft og verdien av nærhet. Da han sluttet som fylkesveterinær i 1993, var han nok klar over at utviklingen ikke gikk i den retningen han ønsket.

Johan var en læremester og forbilde for oss som fikk arbeide nært han. Han formet oss og ga oss et faglig og etisk grunnlag som vi har hatt med oss resten av livet.

Vi er takknemlige for alt Johan ga oss og lyser fred over hans minne.

Trond Slettbakk
Einar Karlsen
Trond Pettersen
Knut Sandbu