Kjønnskvotering på studier er dårlig brannslukking

Forrige uke ble søkertallene til høyere utdanning publisert. Det viser seg at over 70 prosent av søkere til profesjonsutdanningene som lege, tannlege, veterinær og psykolog, er kvinner. Ved veterinærstudiet er faktisk kvinneandelen mye høyere.

Av totalt 1114 søkere til de 90 studieplassene ved NMBU Veterinærhøgskolen, utgjør menn kun 9 prosent av de som har veterinærstudiet som førstevalg. Da er det jo enda godt at de mannlige søkerne får to ekstrapoeng for å komme inn, eller?

Når man ser på avgangsbildene fra Veterinærhøgskolen gjennom tidene, ser man tydelig utviklingen skolen har gjennomgått. Det første kullet som startet i 1935 besto utelukkende av menn, mens de siste års kull har stor overvekt av kvinner. Utviklingen har også kommet til syne i arbeidslivet, hvor mange arbeidsplasser har svært skjev kjønnsfordeling.

Det er uvisst for meg hvorfor en arbeidsdag som kan inneholde alt fra å «rulle» ku, vaksinere valper, inspisere fiskemerder eller sikre trygg mat nesten bare appellerer til kvinner.

Hadde jeg vært den ene jenta som ikke kom inn på studiet, bare fordi en gutt fikk ekstrapoeng og havnet over meg på lista, ville jeg uansett blitt utrolig skuffet. Det samme tror jeg gjelder gutter som søker til studier hvor jenter får ekstrapoeng.

Veterinærforeningens studentforening (DNV-S) mener det er viktig å opprettholde en viss kjønnsbalanse, både i studiesammenheng og videre i arbeidslivet. Vi mener likevel at kjønnskvotering blir som å hive en bøtte vann på en brennende låve, hvor man har lekt med fyrstikker og bensin i lang tid. Det er ikke nok til å slukke brannen.

Innen desember vil Opptaksutvalget legge frem sine utredninger rundt opptak til høyere utdanning. Opptakskravene er etter min mening for lengst utdatert, og spesielt for profesjonsstudier som veterinærmedisin. Opptakskriterier som baserer seg utelukkende på karakterer, og ekstrapoeng hvis man søker i ordinær kvote, gir ingen indikasjon på motivasjon eller egnethet.

Personlig vil jeg heller velge en lege som er empatisk og genuint interessert i å utrede og behandle sine pasienter, fremfor en som har toppkarakterer i religion, nynorsk og kroppsøving. I mange andre land inkluderer opptaket blant annet prøver i relevante fag og intervju som avdekker motivasjon og egnethet for yrket.

Det er også på høy tid at skolesystemet gjør en helomvending. Skolen legger i liten grad til rette for de biologiske forskjellene som eksisterer blant kjønnene, og gutter presterer systematisk dårligere i de teoretiske fagene enn jentene. Ved søking til høyere utdanning er det da dessverre guttene som taper.

Vi i DNV-S vil sterkt oppfordre myndighetene til å se på det norske skolesystemet for å sikre like muligheter for begge kjønn. Vi mener også det er på høy tid at opptak til høyere utdanning baseres på flere opptakskrav enn kun karakterer.

Studentene bør bli tatt opp på grunnlag av faglig styrke, motivasjon og egnethet, og det trengs andre virkemidler enn kjønnspoeng for å oppnå kjønnsbalanse i profesjonsstudiene.

Innlegget er tidligere publisert i Khrono 6. mai 2022.