Oppdrettslaksen trenger flinke veterinærer

I forrige nummer av Norsk veterinærtidsskrift slår Ketil Rykhus og Bjørn Gillund fast at oppdrettslaksen trenger NMBU Veterinærhøgskolen. Det er vi enige i! Veterinærhøgskolens hovedoppgave er å utdanne nye veterinærer og sikre at de har den kunnskapen som trengs for å ta gode beslutninger i sitt videre virke som veterinærer, uansett om de jobber innen oppdrett, forvaltning eller andre fagområder.  

Kronikken til Rykhus og Gillund kommer på et godt tidspunkt, for i øyeblikket jobber Veterinærhøgskolen med å lage ny studieplan. Her må vi sikre at studentene har den rette kunnskapen når de fullfører studiet. Det er 20 år siden sist studieplanen ble revidert, og som det påpekes i kronikken, har mye endret seg. Dette gjelder spesielt innen oppdrettsnæringen de siste årene. Når det er sagt; det har blitt undervist grundig i akvamedisin, med detaljer innen blant annet fiskevelferd, -fysiologi og produksjonssykdommer også i den «gamle» studieplanen. Innholdet i akva-undervisningen har også hele veien vært revidert for å holde tritt med utviklingen i akva-næringen, og det har vært et stort fokus på undervisning i spesielt fiskevelferd de senere årene. Sammenlignet med øvrige europeiske veterinærutdanninger er NMBU Veterinærhøgskolen i front når det gjelder akvamedisin. Samtidig har en hovedutfordring vært å gi studentene kunnskap om produksjonen og næringen tidlig nok i studieløpet.  

De første studentene startet med den nye studieplanen høsten 2021. Her introduseres studentene for akvanæringen og fiskens miljø og behov allerede første semester. Dette er viktig, ettersom mange som starter på studiet ikke har reflektert over at oppdrettsfisken også er et husdyr. For å sidestille denne arten med ku, hest og de andre dyrene, må vi ta grep tidlig i studiet. Realiteten er likevel at en del detaljkunnskap må legges til et videreutdanningsløp. Problemet er ikke hva studentene burde kunne, men å begrense pensum til hva de må kunne! Det forskes mye innen veterinærmedisin, og med en stadig økende kunnskapsbase øker også det potensielle pensumet for studentene. Det sier seg selv at det ikke er mulig å presse inn alt på fem og et halvt år. Derfor tilbyr Veterinærhøgskolen allerede et 10 studiepoengs kurs som etter-/videreutdanning i fiskehelse til veterinærer, som også er tilgjengelig for blant andre fiskehelsebiologer.

Detaljene i den nye studieplanen er ennå ikke fastsatt. Derfor ønsker vi som tidligere at næringen kommer med innspill om temaer som dere mener er viktige og underrepresentert i kunnskapsnivået til en nyutdannet veterinær i akvasektoren. 

NMBU Veterinærhøgskolen skal svare på dyrevelferdsutfordringer gjennom forskning og undervisning, også for oppdrettsfisken. Forskerne på Veterinærhøgskolen publiserer mellom 30 og 40 vitenskapelige artikler innen feltet akvakultur hvert år. Om vi fortsatt oppfattes som usynlige i samfunnsdebatten, så tar vi utfordringen og erkjenner at vi må bli flinkere til å delta på arenaer ut over akademiske konferanser og i andre kanaler enn vitenskapelige publikasjoner. Samtidig vet vi at det å være en aktiv deltager i samfunnsdebatten innen temaene fiskehelse, -velferd og bærekraft er arbeidskrevende. Tanken om et fiskevelferdsprofessorat er vi positive til, men her må finansiering skaffes til veie. 

På flere konferanser i det siste har kommunikasjon mellom næringen, som fremtidige arbeidsgivere for veterinærstudentene, og oss som utdanningsinstitusjon, blitt diskutert og sett på som avgjørende for å lykkes med å løse utfordringene vi står overfor. Vi ønsker derfor å initiere et samarbeidsforum for utdanning, næring og forvaltning hvor vi kan diskutere og utveksle erfaring og kunnskap. Tettere samarbeid vil gi oss innsikt i hva vi bør forske på innen helse og velferd og sikre en best mulig kunnskapsbasert veterinærutdanning.  

Vi sier oss enig i at oppdrettslaksen trenger NMBU Veterinærhøgskolen, men fremfor alt trenger oppdrettslaksen gode veterinærer som hver dag løser utfordringer i produksjonen, forvaltningen og forskningen.