Nytt fra Veterinærforeningen
Arbeidsgruppe skal vurdere veterinærdekningen
Sandra Borch.
Foto Torbjørn Tandberg
Veterinærforeningen er svært fornøyd med at det skal nedsettes en arbeidsgruppe som skal jobbe raskt med å se på veterinærmangelen og presentere sine resultater i februar 2023.
Landbruks- og matdepartementet skriver i en pressemelding at tilgangen på veterinærtjenester i landbruket er under press flere steder i Norge. Regjeringen vil derfor sette ned en arbeidsgruppe som skal foreta en grundig gjennomgang av status for veterinærdekningen.
Kommunene har en lovpålagt plikt til å sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell, og for å organisere veterinærvakt. Stadig flere kommuner melder om problemer med å skaffe nok veterinærer.
Hurdalsplattformen slår fast at vi skal styrke veterinærtjenesten, og nå følger vi opp, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.
Arbeidsgruppen vil bestå av relevante aktører med ansvar for, og kompetanse på, saksområdet. Gruppen starter arbeidet i august, og skal ha ferdig en rapport innen seks måneder. Endelig mandat for gjennomgangen vil fastsettes i dialog med arbeidsgruppen.
Kilde: Veterinærforeningens nettside, www.vetnett.no, 17. juni 2022
Veterinærutdanningen må prioriteres
Veterinærforeningen har sendt inn innspill til utsynsmeldingen som Kunnskapsdepartementet forbereder om hvilke utdanninger som bør prioriteres og nedprioriteres, og hvordan disse skal organiseres geografisk. Konklusjonen er at veterinærutdanningen må prioriteres.
Dagens situasjon med krise i veterinærvakten flere steder viser at behovet for veterinærkompetanse er større enn noensinne i Norge. Det søkes veterinærer til et bredt utvalg fagområder, roller og stillinger over hele landet.
Med økt vekt på dyrevelferd, mattrygghet og sykdommer som smitter mellom folk og dyr, øker samfunnets behov for veterinær kompetanse. I dag er det 90 studieplasser ved NMBU Veterinærhøgskolen og omtrent like mange norske studenter tar utdanning i utlandet. I 2021 hadde 611 søkere veterinærstudiet som førstevalg. Søkertallet viser at det er mulig å utdanne flere veterinærer ved å øke utdanningskapasiteten. Dersom det skal utdannes flere veterinærer enn 90 i året, må det settes av ressurser til dette.
Veterinærforeningen mener at det er viktig å beholde utdannelsen på ett sted for å beholde et samlet fagmiljø som kan tilby en solid grunnutdanning til studentene.
Kilde: Veterinærforeningens nettside, www.vetnett.no, 16. juni 2022
Akademikerne og staten enige om lønnsoppgjøret
Gudrun Seeberg Boge
Etter en lang og krevende mekling, nesten 18 timer på overtid, ble Akademikerne enige med staten om årets lønnsoppgjør.
Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør der det i tillegg til lønn også forhandles om hele avtalen med staten. Den nye hovedtariffavtalen er felles med Unio og strekker seg til 1. mai 2024. Til sammen representerer Akademikerne og Unio rundt 75 000 ansatte og avtalen blir nå den største i staten.
Avtalen har en økonomisk ramme på 3,84 prosent. Dette betyr at 2,46 prosent fordeles virksomhetene og blir gjenstand for lokale, kollektive forhandlinger med virkning fra 1. mai i år.
Gudrun Seeberg Boge, nestleder i forhandlingsutvalget for ansatte veterinærer, leder for Akademikerne ved Legemiddelverket og representant for Veterinærforeningen i forhandlingene i Akademikerne Stat, mener Akademikerne har fått gjennomslag for flere viktige forhandlingspunkter som vil komme medlemmene til gode. Hun tror likevel ikke årets oppgjør vil gjøre at staten klarer å bremse kompetanseflukten fra offentlig til privat sektor.
Veterinærforeningen har i flere år spilt inn kravet om å få tilbake stillingskoden veterinær som kan brukes av alle medlemmene i statlige virksomheter.
Kilde: Veterinærforeningens nettside, www.vetnett.no, 24. mai 2022