Bind 1 Genetikk og avl

Forfatteren innleder med hva som forventes at de som drømmer om og vil starte oppdrett av hund, bør gjøre for å sette seg inn i sin hunds egenskaper (fordeler og svakheter) og dens forutsetninger for å bli en god avlshund.

Hun omtaler hvilke forberedelser man bør gjøre, hvilke kunnskaper man bør ha om hund generelt, om vurdering av hundens eksteriør, gemytt og helse i forhold til andre individer i rasen, og at man bør ha respekt både for egen og andre oppdretteres erfaring og avlsarbeid.

Videre bør en i tillegg til sine drømmer og forventninger ha kunnskap om rasens eksteriør, rasetypisk atferd og eventuelle helseproblemer som forekommer i rasen.

Boken retter seg mot dem som ønsker å avle renrasede hunder innenfor og i samarbeid med NKK og raseklubbene. Likevel vil den være nyttig også for andre som ønsker å være oppdrettere selv om de skal ha et kull med to hunder av ulik rase- de såkalte blandingshundene.

Det er på trappene en ny forskrift som hjemles i dyrevelferdslovens § 25 som omhandler dyrevelferd, og som skal sikre at alle som er oppdrettere har kunnskap om rasetypisk helse og atferd og om hvilke eksteriøre- og mentale trekk som kan påvirke hundens helse og velferd.

Boken er illustrert med mange av forfatterens tegninger og egne bilder og inneholder også beretninger og bilder fra Astrids møte med genetikkens vogge på Galapagosøyene der genetikkens far, Charles Darwin (1809-1882), blant mange steder, hentet sin inspirasjon til boken om artenes opprinnelse (1859).

Genetikk er gøy heter et eget kapittel, og det viser til at det er morsomt å tilegne seg nødvendig kunnskap for dem som vil pare sammen to individer som ser fine og flotte ut, men som kanskje likevel har skjulte gener (recessive) som når de finner hverandre i de nye individene (valpene), kan medføre sykdom eller nedsatt funksjon.

Boken inneholder oppgaver der man kan teste om man har oppfattet teorien, og fasit gis på angitt side.

NKKs avlsstrategi og kommentarer til sykdom og helse som omhandler arvelige sykdommer, er også med avlsindeksberegning som NKK har for hofteleddsstatus.

Nedarving av pels og øyefarger er også et spennende kapittel – hvorfor vil vi ha den hvite valpen når alle de andre er svarte? Og hva betyr det? Ofte er øyefarge og pelsfarge knyttet sammen, men det finnes også nedarving av øyefarge som ikke er knyttet til pelsfarge. Og er det sykdom hos avkommet knyttet til enkelte farger hvis man parer to hunder med en slik farge? Ja, faktisk er det det-les boka og du finner det ut.

Det er også raser som røyter mer enn andre- kanskje greit å vite om hvis man bor i 5. etasje i en blokk og har teppebelagte gulv i stua?

Renrasede hunder har en viss grad av innavl for å befeste visse ønskede egenskaper og utseende. NKK har nylig anbefalt at en ikke parer individer med innavlsgrad høyere en 12.5 % (tilsvarer søskenbarnparing). Dette har vært til høring blant oppdrettere og andre, og enkelte oppdrettere og raseklubber har protestert mot dette. Imidlertid har de aller fleste forståelse for dette, men les og finn ut hvorfor man ikke skal pare individer som er for nært beslektet, blant annet kan både livskraft og kullstørrelse reduseres vesentlig.

Innavlsgrad beregnes enkelt på dogweb der en kan velge to hunder en ønsker å pare, så beregnes dette enkelt på dogweb. Myten om at utavl til en annen rase automatisk gir friske hunder med stor livskraft, er dessverre utbredt blant mange hundeeiere. I raser med få individer advares det mot for hyppig bruk av de samme hannene i en rasepopulasjon, nettopp for å unngå at innavlsgraden i populasjonen øker.

I boken påpekes det at en kan sette avlshanner på vent, og det er verdifullt å bruke gamle hunder som jo både selv har levd lenge, og der man vet kvaliteten på avkommet. I tilfelle der en har kommet ned på et kritisk nivå med hensyn til antall individer, kan utavl til beslektede raser være løsninger som nevnt i boka, for norsk lundehund. (FCI (Federation Cynologique International) har gitt veiledning om krysning av raser og rasevarianter (s.119).

Avslutningsvis gir forfatteren en oversikt over helseundersøkelser og deres betydning i hundeavl. Hofteleddsdysplasi er omtalt med grundighet. Det vises til statistikk og vurderinger siden 1980-tallet og gir et godt grunnlag for diskusjon om det er blitt verre eller bedre. Dette er et tema som engasjerer svært mange oppdrettere og hundeeiere, såvel som veterinærer. Les om dette og gjør deg opp din egen mening.

Til slutt er det gitt en nyttig veileder for nybegynneren innen oppdrett- valg av avlspartner for din hund forfattet av NKKs avlskonsulent Kim Bellamy. En informativ bok med mange nyttige fakta om hundeoppdrett og genetikk! God lesning!

Bind 2 Reproduksjon og fødsel - og starten på livet

Boka innledes med å presentere ventetiden. Oppdretteren må være tålmodig i alt fra å vente på tispa for å se om hun blir det individet med sunn helse og godt gemytt vi håper på, og vi må vente til hun blir gammel nok til å kunne ha valper og oppdra dem.

Videre må man vente på å finne den hannhunden som passer henne godt. Ventetiden til valpene kan evalueres som voksne individer, er også lang.

De aller fleste som har kull på sine hunder, er hobbyoppdrettere, og 73 % har bare ett kull per år. I ventetiden kan oppdrettere lese denne boka som omhandler kjønnsmodning og paring.

Start gjerne med NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett som blant annet omhandler alder for første kull, siste kull og avstand mellom kull på sidene 170-171.

Bakerst i boka finner man også en grundig ordliste over ord og begreper som er knyttet til avl og biologi som veterinærene bruker. Med disse to verktøyene på plass kan man hygge seg med kapitlene om kjønnsmodning og paring, få gode tips om når tispa skal pares, så hannhundeieren kan spørres (i hundeverdenene er det alltid tispa som frir), og paringsreisen kan planlegges hvis man skal langt av gårde, eller om man ønsker sæden tilsendt.

På sidene 30-33 omtales kunstig (instrumentell) sædoverføring (inseminasjon), bevaring av sæd ved tilsetning av spesielle fortynnere for fersk sæd og ved frysing, import av sæd og oppbevaring i flytende nitrogen (-196 ˚C) sædbank. NKK har en egen sædbank som administreres av veterinær, men det finnes også private sædbanker.

Kapittelet om hva som kan gå galt, er nyttig. Ett av de problemene som kan oppstå er paringsproblemer, og det kan jo faktisk stoppe drømmen om oppdrett allerede der. Da kan løsningen i enkelttilfelle være nettopp å lese kapitlet om kunstig sædoverføring. Imidlertid er det viktig å vite om problemene kan skyldes sykdom eller arvelige forhold, og gjør de det, løser ikke inseminasjon problemet på sikt. Evnen til å formere seg er en nøkkelegenskap for et avlsdyr. Forfatteren gir en grundig oversikt over fruktbarhetsproblemer hos tispe og hannhund og omtaler også kastrering og lovgivning (Mattilsynet) rundt dette, samt regler for kjemisk kastrering i forhold til dopingreglementet (NKK).

Når paringen har vært vellykket, og tispa har blitt drektig, begynner ventetiden på valpene og forfatteren gir en grundig gjennomgang av normal drektighet med alt fra hormonelle forhold til valpenes utvikling i mors liv. Kapitlet er illustrert med flotte figurer og fotografier- de fleste laget av forfatteren selv. Kapitlet etter omhandler alt som kan gå galt under drektigheten, illustrert med gode fotografier og råd til så vel veterinærer som legfolk. På samme måte får leseren fullt innblikk i fødselens mysterier, og ikke minst hva en uerfaren oppdretter må forberede til termin. Dette omfatter alt fra hvor fødselen skal skje, hvordan en valpekasse bør være konstruert, og hvor valpene etter hvert skal oppholde seg mens de venter på å finne nye hjem.

Fødselsforløpet er glimrende vist i figuren på side 65, og diagrammer som viser forandringene som skjer i kroppstemperaturen som følge av hormonelle forandringer tilknyttet fødsel, har fått sitt eget diagram på side 64. Vanlige spørsmål som om tispa kan få lov til å spise alle etterbyrdene, besvares og illustreres med bilder.

I neste kapittel, Komplikasjoner under fødsel, får leseren et innblikk i hva som kan gå galt, og hva en eventuelt kan gjøre selv, og når en bør ringe dyrlegen. På side 89 er det et diagram som inneholder en oversikt over opplysninger du må ha når du ringer dyrlegen.

Forfatteren minner oss også på at så langt det er mulig og forsvarlig, bør tispa få føde selv. Hvis en ikke har sett på ultralyd eller tatt røntgen for å forsøke å telle valper, kan en lure på om det er normalt at schæfertispa bare får to valper.

I kapittelet om kullstørrelse gir forfatteren en oversikt over hva som påvirker kullstørrelse hos hund.

Resten av boka er viet mors og valpenes liv fram til levering, komplikasjoner hos den nyfødte valpen, sykdommer hos speddyr og valpens utvikling er innenfor emnet pediatri.

Eventuelle komplikasjoner hos moren omhandles grundig i kapitlet Tispa fra fødsel til avvenning. Det gis gode råd om fôring av den drektige og diegivende tispa og oppskrift på melkeblanding til nyfødte valper finner man på side 122.

I oppvekstperioden trenger valpene ormekur, og aktuelle preparater omtales og illustreres med bilder av både innvollsormene og preparater som brukes.

Sist, men ikke minst, er et helt kapittel viet Registrering og levering, noe som en svært nyttig å få hjelp til både for førstegangsoppdrettere og de mer erfarne. Det er en del skjemaer som finnes for ulike prosesser knyttet til oppdrett og levering, og disse er avbildet på side 167.

Dyrlegebesøket med undersøkelse av valpene er nødvendig, og helseboka og passet som den nye eier kan få med seg, er også nyttig å få tips om.

Denne gjennomarbeidede boka er vel verdt å lese også for de erfarne oppdrettere og veterinærer, og jeg gir den mine varmeste anbefalinger.

Nydelig er også ordet når man får se Astrids tegning av sin første avlstispe Newfoundlandstispa Morellen på side 165. Jeg hadde gleden av å treffe henne. Hun var begynnelsen til Astrids lidenskap for hund og fag gjennom mesteparten av hennes yrkesaktive år, og som helt sikkert fortsetter inn i pensjonsalderen, slik det har gjort for meg.

Anmeldt av professor em. Wenche K. Farstad