Raseforskjeller for diabetes mellitus og hypotyreose hos norske hunder

Hos hund er to av de mest vanlige endokrine lidelsene diabetes mellitus (DM) og hypotyreose. DM karakteriseres av persisterende hyperglykemi grunnet en hemmet produksjon eller respons på insulin, mens hypotyreose oppstår ved utilstrekkelig produksjon av stoffskiftehormoner fra gl. thyroidea. Hos hund har DM vært koblet til en autoimmun destruksjon av b-cellene i pancreas, lignende DM type 1A hos mennesker. Hypotyreose hos hund er oftest sett som et resultat av en degenerativ reaksjon med lymfoid infiltrasjon i gl. thyroidea, noe som leder til utilstrekkelig produksjon av T4 og T3 (1).

Både DM og hypotyreose er antatt å være komplekse og multifaktorielle sykdommer forårsaket av genetiske, epigenetiske og miljømessige komponenter (2, 3). Flere studier har funnet at visse raser har en genetisk predisposisjon for sykdommene, og disse rasene har i flere land blitt rapportert med høy risiko for sykdommene (1-6). Flere av de autoimmune sykdommene er antatt å kunne stamme fra defekter i gener som koder for antigen-presentasjon. Både DM og hypotyreose har blitt assosiert med slike gener i MHC klasse II (4, 6) men også andre kandidatgener har blitt undersøkt (1, 7). Visse genvarianter av MHC klasse II regionen har blitt forbundet med beskyttelse og predisposisjon for DM i flere raser (4). For hypotyreose har spesielt et allel i MHC klasse II blitt assosiert med risiko for sykdommen i noen raser (6).

Blodprøver innsendt til Sentrallaboratoriet, Veterinærhøgskolen fra 2001-2018 med verdier over/under referansegrensene for fruktosamin og FT4+TSH ble inkludert i studien. Som et uttrykk for risiko ble odds ratio beregnet. To alternative populasjoner ble brukt som kontrollgrupper i beregningen av odds ratio, som en tilnærming til den “ekte” norske hundepopulasjonen.

Resultatene fra denne studien viser at visse raser i den norske hundepopulasjonen er mer mottagelige for DM og hypotyreose enn andre raser. Odds ratio for de ti rasene med høyest risiko, og de fem med lavest risiko for å utvikle diabetes mellitus er vist i Tabell 1. Tilsvarende resultater er presentert for hypotyreose i Tabell 2. Australsk Terrier har høyest odds i begge kontrollpopulasjoner for DM, men også Svensk Lapphund, Samojed og West Highland White Terrier presenterer med høye odds for sykdommen. For hypotyreose var det Eurasier, Schnauzer og Engelsk Setter som hadde høyest odds sett med begge kontrollpopulasjoner. Rasene med lavest odds for hypotyreose var Rottweiler, Dachshund og Schæfer. Resultatene fra denne studien samsvarer med funn av predisponerte og beskyttede raser i andre land (2, 3, 6). Dette kan indikere akkumulering av risikoalleler blant ulike raser.

For noen raser ble det også observert en omvendt sammenheng i risiko for sykdommene, da noen raser med positiv odds ratio for DM også presenterte med negativ odds ratio for hypotyreose. Begge sykdommer har blitt assosiert med samme kromosom, og en slik sammenheng mellom de to sykdommene burde undersøkes i genetiske studier.