Magne Stokkan

Det var med sorg vi mottok budskapet om at Magne Stokkan døde 27. juli. Med det har vi mistet en god kollega og venn.

Magne var født i Orkdal i 1932, men var og vil fortsette å være, gammeldyrlegen på Hitra. Etter å ha innledet dyrlegelivet med blant annet fem år på obstetrikken på NVH, kjørte han stordyrpraksis på Hitra og Frøya i alle år. Først som distriktsveterinær, senere som privatpraktiserende i kommunal stilling, og sist som vaktdeltaker og «vikar» til langt inn i pensjonisttilværelsen. Både bønder og kolleger visste man kunne stole på ham. Han var alltid tilgjengelig, og holdt ut i mange år med fådelt vakt og travel praksis. Vi som har vært kolleger i kortere eller lengre tid er heldige som har fått samarbeide med ham. Han var aldri en som fremhevet seg selv, men stilte opp med kunnskaper, utstyr, gjestfrihet og lun humor, og var en særdeles god støtte for yngre kolleger.

Bøndene visste også å sette pris på ham. Han var nok klar over det, men han fikk det bekreftet da han ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv, etter påtrykk blant annet fra Bondelaget. Det var vel fortjent.

Gjennom hele livet beholdt han kontakten med hjemstedet i Orkdal. Her hadde han hus og stor tomt hvor han dyrket grønnsaker til eget og andres behov. Det var helst hit han reiste når han hadde litt fri, da kunne han slappe av fra praksisen. Dette var også pendlerboligen for kona Bergljot, som i mange år jobbet på skolen i Orkdal.

De hadde også ei hytte i strandkanten på Innhitra. Den skaffet de seg i den første tiden de var på Hitra, slik at de hadde et sted å komme tilbake til hvis de skulle flytte derfra igjen. Det viste seg aldri å bli noe behov, men hytta var til stor glede for dem allikevel.

Magne og Bergljot fikk noen gode år sammen på Hitra som pensjonister. De fortsatte de faste, årlige turene nordover til Bergljots hjemplass hver sommer, og innimellom tråtte Magne til i praksis når det oppsto et akutt behov. De siste årene tilbrakte han på Hitra Helsetun. Mentalt var han sliten, og selv om han var fysisk sprek, var han kommet så langt at han nå var ferdig med livet.

Vi takker for å ha fått lov til å være kolleger og blitt kjent med Magne, og sender våre tanker til Bergljot, barn og barnebarn.

Nils Ole Baalsrud
Line Mørch
Steinar Johnsen
Martin Pearson