Originalt modellsystem

Hun har studert forsøksmus under forhold som ligner deres naturlige levemiljø.

– Kolleger ved NMBU har laget et originalt modellsystem der vi innreder store binger med elementer som man finner i et typisk fjøsmiljø, hvor avføring fra husdyr bidrar med mikrober til tarmen, og hauger med jord gir musa et naturlig sted å grave ganger og bol i, forklarer Arnesen.

Gjennom studien har hun studert immunsystem, tarmbakterier og tarmkreft hos mus som lever i disse bingene.

– Det første vi fant, var at «fjøsmusene» fikk en endret sammensetning av bakterier i tarmen, og at immuncellene deres viste tegn til å ha jobbet mer enn hos tradisjonelt oppstallede, rene forsøksmus, forteller Arnesen.

Bremset kreftutviklingen

Videre ønsket forskerne å finne ut om dette kunne ha noe å si for kreftutvikling.

Tykktarmskreft hos forsøksmus kan skapes på flere måter. En måte er å avle frem mus som spontant utvikler tykktarmskreft på grunn av en genetisk defekt. En annen måte er ved såkalt kjemisk induksjon, der musene gis en blanding av kreftfremkallende stoffer.

– Vi reduserte dosen så mye som mulig, slik at musene ble belastet minst mulig av sykdommen, forklarer Arnesen.

Ved begge metodene fant hun at fjøsmiljøet bremset kreftutviklingen markant.

Motstandsdyktig tarm

Det utmerket seg ingen enkeltbakterier i tarmen som kunne forklare beskyttelsen, men et interessant funn var at tarmbakteriene i fjøsmusene forandret seg mindre da de ble gitt de kreftfremkallende stoffene.

– Dette kan tyde på at fjøsmusene får etablert en mer motstandsdyktig mikrobiota i tarmen enn det som er vanlig hos rene laboratoriemus, forklarer Arnesen.

Studien viste også at det ikke var avgjørende at musene vokste opp under disse forholdene for å få beskyttelse mot tykktarmskreft.

Utfyller tradisjonelle dyreforsøk

– Man har tidligere vært klar over at visse matvarer og kunstig påvirkning av bakteriefloraen kan ha en beskyttende effekt mot tykktarmkreft, men at livet tett på jord og møkk fra husdyr har denne effekten, har ikke vært vist tidligere, sier Arnesen.

Studiene demonstrerer hvordan forsøksmus studert i et naturlig miljø, kan utfylle tradisjonelle dyreforsøk.

Relevant for mennesker også

Forhåpentligvis kan bruken av slike modeller også få betydning for forskning på sykdom hos mennesker.

– Målet for studier med forsøksmus er å finne sammenhenger som er relevante for mennesker. Det kan være vanskelig å finne ut av sammenhenger mellom livsstil og sykdom hos mennesker, men mus utsatt for ulike levemiljø, kan belyse hvordan ulike miljøtyper kan påvirke sykdommer.

Henriette Arnesen forsvarte sin avhandling “Housing of laboratory mice in a natural habitat – influence on immune system, gut microbiota, and colorectal cancer development” 18. mars, ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Studien er et samarbeid mellom Faggruppe for immunologi ved Institutt for prekliniske fag og patologi og Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved NMBU.

Hovedveileder: Preben Boysen
Medveiledere: Harald Carlsen og Jan Erik Paulsen