Organisk selen motvirker stressnivået i grisen
Organisk selen fører til en stabil og høy antioksidant-status hos dagens høyt-ytende griser, viser Michaela Falks doktorgradsarbeid. Det anbefales likevel en kombinasjon av organisk og uorganisk selen.
Michael Falk har undersøkt om den moderne grisens selenbehov har økt, og hvordan uorganisk selen og organisk selen kan motvirke grisens stressnivå.
– Dagens moderne, høyt-ytende griser vokser raskt. Spesielt muskelvevet deres vokser hurtig, samtidig som de trenger mindre fôr per kilogram tilvekst. I tillegg produserer purkene større kull og mer melk til spedgrisene. Dette bidrar til bedre økonomi for bonden, men øker også oksidativt stress i grisens kropp på grunn av økt celleaktivitet, sier hun.
Konsentratet i kolostrum og melk
Falk har sammenlignet den tidligere mest brukte uorganiske selenkilden i grisefôr, selenitt, med den moderne, organiske selenkilden selenometionin (SeMet). Purkene spiste betraktelig mer hvis fôret ble tilsatt SeMet.
– Konsentrasjonen av total selen og selenoprotein P, som er det viktigste selenmolekylet for overførsel av selen til avkom, var signifikant høyere i kolostrum fra purkene som fikk SeMet sammenlignet med dem som fikk selenitt. Selenkonsentrasjonen var høyere i melk fra purker som hadde fått SeMet i fôret, sier Falk.
Er spedgrisens metabolisme klar for organisk selen?
Undersøkelse av blod- og vevsprøver viste at metabolismen hos nyfødte griser ikke er moden nok til å håndtere organisk selen i høy nok grad for et optimalt antioksidant-forsvar i blodplasma. Likevel tydet resultatene på at avkom fra SeMet-fôrete purker hadde et bedre antioksidativt forsvar ved fødsel sammenlignet med de fra purker som fikk selenitt. Og selenkonsentrasjonen var høyere i vev fra avkom fra purker fôret med SeMet.
Selen i slaktegrisens fôr
To ganger fire grupper med slaktegris fikk fôr uten selentilsetning eller med 0.3 mg Se/ kg fôr fra selenitt, selenisert gjær eller ren SeMet.
I blodprøver hos grisene som fikk fôr tilsatt selenitt, tatt ut rett før LPS-injeksjon, så forskerne tydelig oppregulering av selenoproteiner og av et ikke-selen-avhengig protein med antioksidant-virkning.
– I muskelbiopsiene fra slaktegrisene ble det vist at ekspresjon av noen selenogener er avhengig av selentilførsel, men uavhengig av selenkilden, mens noen ikke-selenavhengige gener ble influert av selenkilden som ble fôret, forklarer Falk.
Kombinasjon av uorganisk og organisk selen
Falk mener resultatene fra arbeidet vil være av betydning for fôrindustrien.
– Studien viser at organisk selen støtter en stabil og høyere antioksidant-status hos dagens høyt-ytende griser siden den overføres i en høyere grad til spedgrisene allerede i mors liv, men også via kolostrum, melk og fôr.
Likevel anbefaler Falk en kombinasjon av organisk og uorganisk selen i fôret.
– For å utnytte fordelene med begge selenkildene innenfor den maksimalt tillatte Se-tilsetningen i fôr på best mulig måte, anbefaler vi å kombinere begge kildene i fôret. Dette er også av hensyn til grisens metabolisme og biotilgjengeligheten av selenkildene, sier Falk.
Michaela Falk forsvarte sin avhandling ”Selenium requirement in Norwegian high-yielding pigs” torsdag 28. april ved NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for produksjonsdyrmedisin.
Hovedveileder: Marianne Oropeza-Moe
Medveiledere: Tore Guel Framstad, Aksel Bernhoft og Brit Salbu
Arbeidet er utført ved NMBU og Veterinærinstituttet.