Veterinærforeningen foreslår økning i veterinærvaktmidlene

– Veterinærvaktordningens budsjett må økes med 40 millioner kroner for å hindre total kollaps. Det hjelper ikke bonden å få bedre betalt for melk og kjøtt, hvis dyrene lider og dør før de kan melkes eller slaktes, sa Veterinærforeningens president, Bjørnar W. Jakobsen, under næringskomiteens høring etter at statsbudsjettet for 2023 var fremlagt.

I det foreslåtte budsjettet skal den kommunale lovpålagte vaktordningen for veterinærer finansieres med 184 millioner kroner for 2023. Det er en nedgang fra fjoråret grunnet prisveksten. Det er i dag 160 vaktområder med til sammen rundt 750 veterinærer som vaktdeltagere. Det foreslåtte budsjettet svekker vaktdeltagernes inntektsgrunnlag.

Veterinærforeningen ber derfor om at kap. 1142, post 60, tilskudd til veterinærdekning, i statsbudsjettet for 2023 økes med 40 millioner til 224 millioner kroner. Dette for å bidra til å sikre at veterinærer er på vakt og at veterinærdekningen i Norge er tilfredsstillende i påvente av gjennomgangen av veterinærordningene og de tiltakene som vil bli foreslått der.

I motsetning til mange andre som har fått direkte kutt, har både Mattilsynet og Veterinærinstituttet fått en liten økning i bevilgningene på neste års statsbudsjett. En økning på 2,4 prosent til Mattilsynet og 2 prosent til Veterinærinstituttet, er likevel en reduksjon med dagens prisvekst. Sett i lys av et stramt statsbudsjett, tar Veterinærforeningen dette som et signal om at regjeringen ser behovet for en fungerende forvaltning, god dyrevelferd og trygg mat.

– Når den økonomiske unntakstilstanden er over, forventer vi at regjeringen gjenopptar arbeidet med tiltakene fra Hurdalsplattformen der den både lover å «Styrkje veterinærtenesta i heile landet» og å «Styrkje Mattilsynet», sier Bjørnar W. Jakobsen.

Frauke Becher. Kilde: Veterinærforeningens nettside, www.vetnett.no, 6. oktober og 17. oktober 2022