Temaserie hjelp til selvhjelp
Kollegahjelpen deler kompetanse om psykisk helse
Selv om Kollegahjelpen er et sted å henvende seg til i kriser eller når problemene tårner seg opp, ser vi verdien av også å jobbe forebyggende. Derfor ønsker vi å dele vår kunnskap om psykisk helse med leserne av NVT. Vi håper at temaserien Hjelp til selvhjelp bidrar til refleksjoner og samtaler på jobb og hjemme.
Av Kollegahjelpen i regi av Den norske veterinærforening
Hovedmålet med Kollegahjelpen opprettet av Den norske veterinærforening i 2008 er å tilby en samtalepartner til veterinærkolleger eller pårørende som søker hjelp.
Kollegahjelpen kan gi medmenneskelig støtte. Kollegahjelperen har taushetsplikt og kontakter ikke arbeidsgivere eller myndigheter, men kan rettlede og vise til andre funksjoner og instanser som tillitsvalgte, NAV, fastlege, psykolog og jurist.
Den som ønsker hjelp, avgjør selv hvem av kollegahjelperne som skal kontaktes. Samtaler foregår vanligvis via telefon. Det er opp til den hjelpesøkende å avgjøre når kontakten skal avsluttes.
Kollegahjelpens mandat: https://www.vetnett.no/kollegahjelpen/
Kompetanseheving i Kollegahjelpen de siste årene:
2021, 2022: Psykolog Wibeke Hansteensen har holdt tre seminarer med temaer om selvmord, depresjon, utbrenthet, følelser følelsesregulering, samtaleteknikk.
2020: Anne-Barbro W. Vatle. Gjennomgang av transaksjonsanalyse, et kommunikasjonsverktøy.
2017: Anne-Barbro W. Vatle. Fagsamling (1/2 dag) med tema kommunikasjon: «Den gode samtalen. Hva vi bør være bevisst på som kollegahjelpere.»
2016: Psykolog Jan Atle Andersen. Fagsamling (1/2 dag) med tema «Folkeskikk og uskikk på jobben».
Temaserien Hjelp til selvhjelp bygger på seminarene over.
NVT nr. 1/2023: Om følelser, side 50-51
NVT nr. 2/2023: Om å regulere følelser, side 118
NVT nr. 3/2023: Om kommunikasjon og følelser
Tema 2: Om å regulere følelser
På vegne av Kollegahjelpen
Vi har ulik kapasitet for hvor mye stress, angst og følelser vi tåler. Med stor kapasitet og toleranse for følelsene, er det enklere for oss voksne å tenke før vi handler, til å forstå våre følelser, vår egen reaksjon og konsekvensene for oss selv og andre.
Følelser gir livet mening og retning. De påvirker tenkning og atferd. Ved å gjenkjenne følelsene og lære seg kroppens signaler, er det enklere å tilpasse atferden til en hendelse. Våre individuelle terskler for å reagereavhenger av hvilke følelser som er aktivert, hvor intens følelsen oppleves og evnen til å regulere dem. Følelser reguleres på ulike bevissthetsnivåer.
Truet på livet
Når du opplever å bli truet på livet eller frarøvet livsnødvendige behov, reagerer du lynkjapt. Instinktivt og ubevisst settes kroppen i alarmberedskap for enten å eliminere faren eller komme seg i sikkerhet. Den autonome panikkreaksjonen som utvikler seg, er umulig å stoppe. Behovet for å gjenopprette likevekten overstyrer nå alt. Din tenkende hjerne kobles ut. Følelsenes dype budskap tilsløres. Selvinnsikten og verden utenfor hviskes ut. Beslutninger som tas, mangler klokskap. Å nå fram til noen i denne lukkede verdenen er fånyttes fordi:
fornuften er forduftet
følelsene overtar styringen
det er vanskelig å sette ord på ting, for det limbiske system er uten språk
Selvfølelsen er truet
I det sosiale og kulturelle samspillet derimot, er det identiteten og egenverdien som utfordres. Dine reaksjoner er mer bevisste og styrt av din kognitive hjerne. Derfor kan du regulere følelsene, så sant du setter egne umiddelbare behov til side. Å ha et språk for egne følelser, hjelper deg i denne reguleringen. Ordene gjør deg mer bevisst, og toleransen for hver følelse øker. Slik kan følelsene bli bedre forstått og tålt både av deg og andre.
Illustratør: Terje Warhuus Vatle
Ditt mentale toleransevindu
Når du tenker klart og samtidig føler, befinner du deg innenfor ditt mentale toleransevindu. Her er du avslappet, til stede i deg selv og mestrer utfordringene du møter. Følelsene er håndterbare. Du har mental kontroll. Hjernen er åpen for læring og innspill. Du ser og forstår hva som foregår rundt deg. Tenker ut mulige tiltak og konsekvenser. Beslutningene er velfunderte og gjenspeiler dine verdier. Atferden tilpasser du til det du/dere ønsker å oppnå sammen. Du verken over- eller underregulerer følelsene.
Hva du mentalt tåler, avhenger blant annet av dagsformen og påkjenninger du er utsatt for. Har du stått i stress og krise over lengre tid, reduseres tålegrensen betraktelig.
Du blir mer var.
Over– og underregulere følelser
Regulerer du følelsene for lite, blir følelsene overaktivert. De løper av med deg. Du er utenfor din mentale kontroll og alt oppleves kaotisk. Reaksjoner kan være panikkangst, ukontrollert utagering, sinne, stress og fortvilelse.
Regulerer du følelsene for mye, tar du for mye kontroll. Du skrur følelsene av. Også her er du på utsiden av deg selv, for det som foregår angår liksom ikke deg. Tilbake kan du sitte følelsesmessig avflatet, apatisk, likegyldig, hjelpeløs og uten energi.
Avstemme følelser
Det å avstemme vår følelsesmessige respons til situasjonen vi befinner oss i, regnes for å være en kvalitet ved god psykisk og sosial fungering, ifølge Normann-Eide.
Verktøy
Å øke bevisstheten og forståelsen for sine følelser og reaksjoner, krever øvelse. Hvis du skulle komme i en situasjon hvor du er i ferd med å miste kontrollen, kan du prøve påå regulere deg slik:
TIME-OUT. Gi deg tid til å dempe deg, roe følelsene. Finn den hvilen som fungerer for deg; gå en tur, les avisen, ta en matbit, kna en brøddeig…
STOPP OPP. Pust med magen.
Observer: Hva skjedde egentlig?
Analyser: Hva er saken og hvor bærer dette?
Velg strategi: Skal jeg agere, justere kursen eller bare la ting fare?
REVURDER. Still deg kritiske spørsmål: Hvordan fremstår jeg nå? Fremmer denne atferden det jeg/vi ønsker å oppnå?
REALITETS-SJEKK. Er du bevisst hva du tror, innbiller deg eller mener? Stemmer dette med virkeligheten? Eller konstruerer du historier i eget hode? Hvordan påvirkes din adferd av hva du forventer av andre? Er dine forventinger både realistiske og tydelig uttrykt?
BEKREFT OG BENEVN. Bekreft overfor deg selv at det er slik du føler. Prøv å sette ord på følelsene dine.
Hvor ligger dine styrker?
Hva trenger du å øve deg mer på?
Tips til lesing
Tone Normann-Eide (2020) Følelser. Kjennetegn, funksjon og vrangsider.