Mest omfattende håndbok om dyrevelferd til nå

Den spenner over grunnleggende temaer innen faget dyrevelferd, tar opp nær sagt alle områder der mennesker bruker eller på annen måte påvirker dyr, omhandler etikk og regelverk, før den til slutt behandler samfunnsmessige forhold som holdninger, forbrukeratferd og utdanning. Situasjonen i alle verdensdeler omtales.

Boka har sju deler: 1) Animal welfare fundamentals, 2) Animal farming, transportation, and killing, 3) Animal use for other purposes, 4) Species-specific concerns, 5) Recent and emerging issues, 6) Animal ethics and law og 7) Social change for animals.

I første del gir professor emeritus John Webster en meget leseverdig introduksjon til det biologiske fundamentet for dyrs moralske status, herunder om «sentience» (evnen til å føle) og bevissthet. Deretter følger et kapittel om dyrevelferdsbegrepet skrevet av verdens første professor i dyrevelferd, Donald Broom. Dette fremstår dessverre for mye som et forsvar for Brooms egen definisjon av dyrevelferd og dermed en kritikk av andres. Dette blir spesielt tydelig når mange av de seinere bidragsyterne benytter et videre velferdsbegrep. Den innledende delen avsluttes med at Harry Blokhuis og Isabelle Veissier, der førstnevnte ledet EU-prosjektet Welfare Quality®, gir en innføring om hvordan dyrevelferd kan måles og velferdsnivået fastsettes.

Andre del handler om produksjonsdyr. Først gis en fin historisk bakgrunn om husdyrhold, utviklingen av dyrevelferdsproblemer og behovet for forandring. De neste kapitlene omhandler henholdsvis fjørfe, svin, storfe, sau og geit, ikke- og semidomestiserte landdyr (pelsdyr, hjort, reinsdyr, moskushjort og kanin), oppdrettsfisk, transport og til slutt slakting og avliving. Sistnevnte kapittel er skrevet av guruen på området, Temple Grandin, og er spekket med praktisk anvendbar informasjon. Hvert kapittel er på 10-20 sider, og tar blant annet opp viktige sykdommer, driftsformer, stellrutiner og inngrep. Det er selvsagt en umulig oppgave å få med alt når plassen er så begrenset. Fra et norsk perspektiv framstår likevel denne delen som svært variabel og deler av stoffet er lite relevant for norske eller europeiske forhold. Dessverre er det ikke alltid angitt hvor i verden de ulike driftsformene eller velferdsutfordringene som tas opp er vanlige, noe som kan føre til misoppfatninger hos dem som ikke allerede har god kjennskap til husdyrproduksjon. Med forfatterens hjemland i bakhodet, som man finner under omtalen av bidragsyterne først i boka, er det likevel interessant å lese at eksempelvis kastrering av kviger omtales som rutineinngrep.

Tredje del tar først opp bruken av dyr i forskning og undervisning. Så kommer et innholdsrikt kapittel om bruk av dyr i underholdning i vid forstand. Her omtales villdyrturisme, hold av ville dyr i forskjellige settinger, sirkus, tyrefekting, hunde- og hanekamper, rekreasjonsjakt og sportsfiske, hunde- og hesteveddeløp, rodeo samt bruk av dyr i film og reklame. De neste to kapitlene omhandler henholdsvis hold av dyr i dyrehager og akvarier, og jakt, fiske og hvalfangst, og utdyper dermed noen av temaene som er nevnt i det foregående. Under hvalfangst er en artikkel fra 2021 av Egil Ole Øen, tidligere førsteamanuensis ved NVH, behørig referert. Dermed synliggjøres det norske arbeidet for effektiv avliving, selv om kapittelforfatteren er tydelig negativ til jakt og fangst. Til slutt kommer et kapittel om kommersielle fiskerier. Denne gir en god oversikt over velferdseffekter av ulike fiskemetoder og konkrete anbefalinger om forbedringer.

Fjerde del tar blant annet opp sports-, familie- og hobbydyr. Første kapittel omhandler velferdsutfordringer hos hunder og katter, over hele verden. Det tar opp avl og oppdrett, inngrep som fjerning av klør hos katt og kupering av ører og hale, ernæring, veterinærbehandling, spesielle utfordringer for arbeids- og servicehunder, hjemløse katter, bruk av hund og katt som mat, og til slutt vanskjøtsel og mishandling. Kapittelet om hest omtaler helseutfordringer, medisinbruk og doping, som er nedslående lesing. Ellers omtales trening og utstyr (tvangsmidler), forhold for hopper som brukes til PMSG-produksjon, og noen ord om frittlevende hester og overskuddshester. Forfatteren avslutter med mange ønsker om endring av måten vi holder og behandler hester på.

Neste kapittel omhandler ikke-domestiserte, landlevende arter. Det vises til at mennesker påvirker ville dyr på mange måter, som å holde dem i fangenskap, gjennom jakt og skadedyrbekjempelse, fare for oljesøl og påkjørsler, og gjennom tap av habitater og klimaendringer. Mer spesifikt tas blant annet opp rehabilitering av vilt, reintroduksjon av vilt, viltforskning, handel med eksotiske dyr og dårlige forhold i fangenskap. Deretter kommer et kapittel om velferdsutfordringer hos et ofte glemt hobbydyr, akvariefisk. Fisk holdes i private hjem verden over og bare i Vesten holder 10 % av hjemmene akvariefisk. Handel med akvariefisk er en stor industri. Marine pattedyr i fangenskap har fått et eget kapittel.

Del fem omhandler problemstillinger som har kommet i fokus i nyere tid. Her omtales klimaendringer, habitatforringelse og tap av biodiversitet, og hvordan tilstanden til miljøet og dyrs og menneskers helse og velferd henger sammen. Konflikter mellom mennesker og den ville fauna, intensiv husdyrproduksjon, pandemier med opphav i dyr, antibiotikabruk og -resistens, forurensning, matbårne infeksjoner og overspising er blant temaene som tas opp. Dette kapittelet er trolig ferdigstilt i god tid før boka kom i trykken, siden Covid-19 ikke er omtalt. Til slutt i denne delen kommer et kapittel om håndtering av dyr under katastrofer som uvær, flom, tørke og skogbranner, inkludert forslag til punkter i beredskapsplaner.

Europa er den verdensdelen der dyrevelferd er mest regulert, selv om EU ennå ikke har utviklet felles regelverk på alle områder.

Del seks handler om dyreetikk og lovverk. Første kapittel gir en lettlest innføring i dyreetikk. Andre kapittel er en fin historisk oversikt over dyrs status i lovverk, fra de tidligste lover påvirket av gresk filosofi og fram til i dag. Interessant er at tidlig romersk lov kategoriserte kvinner, barn, mentalt retarderte og slaver som ting, sammen med dyrene. Kun menn var personer, og de eide tingene. Kapittelet gir også en omtale av betydningen av internasjonale organisasjoner som FN, OIE (nå WOAH), WTO, CITES, EU og Europarådet. Deretter følger kapitler som skal gi oversikt over dyrevelferdsregelverk i henholdsvis Australia, Kina, Europa, India, Sør-Afrika og USA. Kapittelet om India er interessant å lese fordi landet er sterkt påvirket av religioner som ikke er antroposentriske, og som dermed ikke forfekter et sterkt skille mellom dyr og mennesker. Ellers er det bare kapittelet om Europa som jeg har bakgrunn til å kunne vurdere innholdsmessig. Europa er den verdensdelen der dyrevelferd er mest regulert, selv om EU ennå ikke har utviklet felles regelverk på alle områder. EU-regelverk og EU-land gis naturlig nok mye plass, men det refereres også til situasjonen i mange andre land i Europa. Dette gjøres dessverre på en litt tilfeldig måte. Norge nevnes ikke der vi har strengere regler, heller ikke i oppramsinger av land som har strengere regler, som jo Norge i mange tilfeller har. Derimot nevnes Norge i de mer negativt ladete sammenhenger, som at Norge tillater hvalfangst. Noen steder står det upresist eller direkte feil, som at Norge har en «phased approach regarding mink farming», etter at Norge i setningen før ikke er nevnt blant land som har forbudt pelsdyrhold etter en overgangsperiode.

Siste del tar for seg det som skjer i samfunnet, som påvirker dyr og vårt forhold til dyr. I det første kapittelet gis en god oversikt over «stakeholders» innen dyrevelferd, som er dyrene selv og deres talspersoner, industri, forbrukere og samfunnsborgere, profesjonelle og myndigheter. Argumenter kategoriseres i tre nivåer: egeninteresse, opprettholdelse av normer, og prinsipiell tenkning om rettferdighet, medfølelse og respekt. Det vises også til hvordan nevrovitenskapen har bidratt til bedre biologisk forståelse av fenomener som empati og moralsk tenkning. Det argumenteres for at det må legges mer vekt på dyrs interesser i interesseavveininger. Mot slutten gis et eksempel på en etisk matrix, et praktisk redskap for å få oversikt over handlingsalternativer og konsekvenser når man står overfor moralske dilemmaer. Neste kapittel omhandler dyrevern- og dyrerettighetsorganisasjoner som påvirker opinionen gjennom kampanjer. Det gis eksempler på kampanjer og strategier for å nå et mål, enten dette er endret regelverk, endret forbrukeratferd eller økt bevissthet i befolkningen. Det aller siste kapittelet tar opp utdanning innen dyrevelferd, blant annet i veterinærutdanningen, og hvordan kunnskap om dyrevelferd formidles i samfunnet.

Flere av kapitlene overlapper tematisk. Noen steder er det helt uproblematisk, hvor et kapittel utdyper et tema nevnt i et foregående oversiktskapittel, men andre steder framstår tekstene som mer løsrevet fra hverandre. Det virker nesten som forfatterne ikke er klar over at temaet også omhandles av andre. Når plassen er såpass begrenset, burde dette vært unngått gjennom bedre styring fra redaktørenes side. Kapittelet om hund og katt har fått en formattering med flere underoverskrifter enn de øvrige av bokas kapitler. Boka skjemmes også av enkelte feil, som at det står sølvrev under fotografiet av blårev.

Alt i alt er det liten tvil om at dette må være den mest omfattende bok om dyrevelferd som har vært utgitt, i den forstand at den dekker et meget bredt spektrum av områder der mennesker påvirker dyrs liv direkte eller indirekte, enten de holdes eller er viltlevende, på land og i vann. I tillegg settes menneskers bruk av dyr inn i en etisk, historisk og samfunnsmessig sammenheng, inkludert konsekvenser dette har for alle mennesker i en Én helsesammenheng. Boka bør leses som det den er, en oversikt over bruk av dyr og en eksempelsamling over hva dette innebærer for dyrs velferd rundt om i verden. Boka kan være misledende dersom man leser enkeltkapitler, for eksempel om storfe i del to, og oppfatter at det som står er korrekt også for norske forhold. Lesere som allerede kjenner norske og europeiske dyrehold, vil derimot verdsette våre forhold enda mer.

Boka er gitt ut i serien Routledge Environment and Sustainability Handbooks med utgivelsesår 2023.

Den er redigert av Andrew Knight, Clive Phillips og Paula Sparks.

Den kan kjøpes som innbundet bok eller den kan lastes ned gratis fra internett.

Cecilie M. Mejdell
Ansvarlig for fagaktuelt om dyrevelferd
Redaksjonskomiteen