Veterinærrekruttering – slik gjør vi det i Vesterålen!

Veterinærsituasjonen generelt og veterinærvaktordningen spesielt er blitt mye omtalt den senere tid. Og det med rette.

I Vesterålen har vi et interkommunalt samarbeid om veterinærvakttjenesten, som omfatter de to vaktdistriktene Bø og Øksnes, samt Sortland, Hadsel, Lødingen og deler av Kvæfjord kommuner. De svært lange avstandene medfører at man alltid må være to på vakt.

Det ble tidlig slått alarm om en kommende kollaps i veterinærvakta, med forhåndsvarsling allerede høsten 2021. I april -22 tok «Stordyrveterinærene i Vesterålen» initiativ til et møte med vertskommunen Sortland, for å belyse situasjonen. Vi mente det var viktig å legge ansvaret for vaktordninger der det hørte hjemme, nemlig hos kommunen selv. Vår erfaring er at et godt framlegg av saken gir stort gehør innad i kommunene. Vi har gjennom flere «arbeidsmøter» opplevd svært godt samarbeid med kommuneadministrasjonen, hvor vi har etablert felles forståelse og utarbeidet konstruktive løsninger. Målet har vært å få til en tilnærmet 4-delt vakt, som er tilfredsstillende og danner gode arbeidsvilkår for deltakerne, samt forutsigbare og trygge løsninger for brukerne.

Dette har resultert i blant annet følgende:

• Kommunen har engasjert et rekrutteringsbyrå for å skreddersy spennende og annerledes stillingsannonser for oss. Dette har medført to nye medarbeidere inn i systemet. Vi jobber fortsatt med å rekruttere ytterligere en veterinær.

• Kommunen forstår at de må være på tilbudssiden og gir gode støtteordninger til nyansatte, blant annet kr. 50.000 i oppstartstilskudd til utstyr og hjelp til å finne bolig.

• Kommunen har også opprettet en kommunal vakttelefon, som trer inn på kveld, natt og helg. Her opplyses det blant annet om kommunens ansvar og det gis forskjellig tastevalg for smådyr og produksjonsdyr. Dette er med på å «sile» ut henvendelsene, slik at veterinæren avlastes og kan konsentrere seg om akutt nødhjelp.

• Veterinærene har selv tilbudt seg å «frigjøre» en arbeidsdag hver i uka for å skape en ny stilling (og ny vaktdeltaker) i samarbeidet. Dette skal kompenseres ved hjelp av kommunale midler. Den frigjorte arbeidsdagen skal brukes til kontorarbeid.

• Etter grundig belysning av saka og gode medieoppslag, delvis initiert av veterinærene selv, har man oppnådd god politisk og allmenn forståelse for at vaktordningen må tilføres friske midler.

• Vertskommunen har utarbeidet en politisk sak om veterinærsituasjonen, som gikk til alle samarbeidskommunene før høstens budsjettmøte. Det har vært enighet i alle kommunene om størrelse og fordeling av merkostnader som må til for å etablere en tilfredsstillende veterinærordning. Dette er nå innarbeidet i budsjettene for planperioden 2023–2026.

• Ny avtale om veterinærvakttjeneste ble iverksatt 01.01.23. Vi har, med god hjelp fra Veterinærforeningen, fått inn kravet om 4-delt vakt. Dersom noen må gå ekstravakter, skal dette merarbeidet kompenseres med 100 % tillegg til ordinær godtgjørelse.

Dette er ikke noen fasit på hvordan arbeidet skal foregå i det ganske land. Men det har for oss vist seg veldig viktig å spille på lag med administrasjon og politikere. Vi føler at vi har plassert ansvaret for veterinærvakttjenesten hos kommunene, og at disse nå følger opp det viktige arbeidet.

Svøpen er dessverre at det er en reell veterinærmangel i Norge og Europa, slik at man står i fare for en slags «kannibalisme» for å få fatt på veterinærer. Det blir til slutt de kommunene som kan tilby mest og størst som lykkes i å tiltrekke seg kompetent personell, på bekostning av de andre kommunene. Det må derfor være en nasjonal oppgave, og en særdeles viktig sak for Veterinærforeningen, å løse veterinærkrisa i de kommende år.