Leder

Hva skal vi med Veterinærforeningen i 2024?

Bente Akselsen

President i Den norske veterinærforening

Foto: Frauke Becher

I løpet av 2023 opplevde mange i Norge ekstremvær med store konsekvenser for mennesker og dyr. «Skademeldingene har strømmet inn til forsikringsselskapene og dramaet er ennå ikke over», skriver Aftenposten på lederplass 13. august 2023 under overskriften «Norge må forberede seg på mer ekstremvær. Det kan bety at noen familier må flytte».

Erstatter man «ekstremvær» med «afrikansk svinepest» eller «dårlig dyrevelferd» kunne dette handlet om veterinærmedisinsk beredskap. I likhet med klimaendringene må det handling og langsiktighet til for å løse veterinærkrisen. Uten en fungerende veterinærvakt må kanskje familier i deler av Norge forberede seg på å drive med noe annet enn landbruk – og flytte. Selv om vi her i nord foreløpig har sluppet unna store omstillinger må vi nå bruke mer ressurser på å forsøke å opprettholde det som er viktig for menneskelivet og dyrelivet. Når vi nå ikke lenger kan ta klima, matsikkerhet, helse og velferd for mennesker og dyr for gitt, sier det noe om hvilke utfordringer vi har ved inngangen til 2024.

2024 er Veterinærforeningens dyrevelferdsår. Veterinærforeningens formål, medlemsundersøkelsen av 2020, samfunnets syn på dyr, og behovet for bedre dyrevelferd for alle dyr på land og i vann står sentralt. I 2024 er har regjeringen varslet en ny dyrevelferdsmelding og en egen avlsforskrift for hund. Mange organisasjonsledd har planer for året, det har også Veterinærtidsskriftet – og vi vil i Veterinærforeningen benytte alle anledninger til å holde dyrevelferdsfanen høyt, som for eksempel under Arendalsuka og Veterinærdagene.

Arbeidslivet vårt er viktig. I Veterinærforeningens arbeid som fagforening står det helt sentralt. 2023 ble utfordrende økonomisk for mange med høy prisvekst og økt rentenivå, noe som påvirker oss som veterinærer og ikke minst kundene våre. Produksjonsdyrpraktikere finner det vanskeligere å fakturere bonden, i smådyrpraksis opplever flere nedgang i pasienttall – og noen har blitt permitterte. Veterinære lønninger er allerede for lave i forhold til kompetanse og ansvar og dagens situasjon gjør det krevende å bedre dette. For 2024 blir det viktig å stå sammen i hele veterinærbransjen; støtte hverandre slik at vårt arbeid blir verdsatt, riktig prising av tjenestene våre, og bidra til utvikling og sunn økonomi på arbeidsplassene, kort sagt; være gode kollegaer.

Arbeidslivet vårt avhenger av tilstrekkelig bemanning for å kunne utføre ansvarsfulle oppgaver på et høyt nivå slik vi ønsker og samfunnet forventer. Det vil si at vi må stå opp mot nedskjæringer i bevilgninger til viktige samfunnsaktører som Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen. Norge behøver flere veterinærer – det betyr flere studieplasser – ikke nedskjæringer som vi opplevde i 2023. Dette har myndighetene i Sverige og Danmark forstått – der antall studieplasser økes betydelig.

Heldigvis er vi allerede godt i gang med mye av dette. Ikke alt er like synlig for medlemmene. I år har vi for eksempel deltatt aktivt sammen med Akademikerne med å fremme mulighetene for å bruke lønn som faktor i rekrutteringer – utover frontfagsnivået. Høringsinnspill er viktig politisk påvirkning. Det legges ned et stort arbeid med slike fra sekretariatet og i foreningsleddene.

Mange veterinærer står ofte alene i problemsituasjoner og ansvarsroller – og har behov for personlige råd og støtte. Sekretariatet i Veterinærforeningen hjelper mange medlemmer direkte – det gjør også tillitsvalgte – spesielt i lokalforeningene og student- og pensjonistforeningene våre.

Jeg ønsker dere alle et riktig godt nytt år – hvor vi skal arbeide sammen for veterinærene, dyrevelferden og det gode arbeidslivet!