Yrke og organisasjon

Når omsorgen for dyr svikter

Fem foredragsholdere holdt innlegg om temaet «Er kjærlighet nok? Når omsorgen for dyr svikter» før en avsluttende paneldebatt under Dyreetikkonferansen 2023 i regi av Rådet for dyreetikk på Litteraturhuset i Oslo 12. desember.

Stein Istre Thoresen

Veterinærmedisinsk redaktør

Deltakere i debattpanelet (fra høyre mot venstre): Cecilie Mejdell, debattleder (VI), Bodhild Fjelltveit (Norges Bondelag), Turid Buvik (Norsk atferdsgruppe for selskapsdyr), Halle Arnes (Norsk Landbruksrådgiving), Bjørnar Stavenes (Mattilsynet), Tone Strømsnes Olsen (Miljøkrimenheten ved Økokrim), Morten Tønnesen (UiS), Karianne Muri (VI/NMBU), Anne Lise Skoie Risøen (Dyrebeskyttelsen).

Foto:Stein Istre Thoresen

Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved UiO foreleste om empati med dyr og mennesker.

Foto: Cecilie Mejdell

Konferansen ble åpnet av Knut Bøe, leder av Rådet for dyreetikk, før Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved UiO, startet med å presentere «Grunnlaget for empati med dyr og mennesker» ut ifra et filosofisk perspektiv. Etter at begrepet empati var grundig omtalt og plassert i en historisk sammenheng, fulgte Turid Buvik, atferdskonsulent og leder av Norsk atferdsgruppe for selskapsdyr og Morten Tønnesen, professor i filosofi ved UiS, opp med å kommentere spørsmålet «Kjærlighet og kunnskap – henger det sammen?». Det var enighet om at det er nødvendig med både praktisk og etisk kompetanse for å ha ansvar for dyr, men er det mulig å formalisere slik kompetanse?

De to neste foredragene var begge relatert til «Når det går galt» og ble holdt av Karianne Muri, veterinær og seniorforsker ved Veterinærinstituttet og NMBU Veterinærhøgskolen. Det første foredraget hadde tittelen «Når ønske om å hjelpe blir skadelig: Hamstring av dyr». En menneskelig atferd som har fått den engelske betegnelsen «hoarding» (hamstring av ting, inkludert dyr) ble omtalt, en atferd som kan medføre sterkt redusert dyrevelferd og i ekstreme tilfeller dyreplageri med skader og død til følge. Det andre foredraget hadde tittelen «Mishandling av dyr, barn og voksne: Hva er sammenhengene?». Det ser ut til å være en sammenheng her ved at det er økende dokumentasjon på at mishandling av dyr er en faktor som også senker terskelen for familievold og overgrep mot barn. Veterinærer har derfor en svært viktig oppgave med å avsløre og varsle om voldsbruk, inkludert seksuelt misbruk av dyr, da konsekvensene kan være enda mer omfattende enn det som har vært kjent.

Karianne Muri, veterinær og seniorforsker ved Veterinærinstituttet og NMBU-Veterinærhøgskolen holdt to foredrag relatert til «Når det går galt».

Foto: Cecilie Mejdell

Etter lunsj holdt Halle Arnes, fagkoordinator HMS i Norsk Landbruksrådgiving, et foredrag med tittelen «Forebygging av dyretragedier i landbruket». Her fortalte han om hvordan endringer i bondens arbeidssituasjon kan være en faktor for redusert dyrevelferd og argumenterte for at det var en klar sammenheng mellom «bondevelferd» og «dyrevelferd».

I den avsluttende paneldebatten, ledet av Cecilie Mejdell, forsker i dyrevelferd ved Veterinærinstituttet, var utgangspunktet «Hvordan best forebygge vanskjøtsel og mishandling av dyr». I panelet deltok i tillegg til foredragsholderne Bjørnar Stavenes, jurist og seniorrådgiver, seksjon dyrevelferd i Mattilsynet, Tone Strømsnes Olsen, politiadvokat ved Miljøkrimenheten ved Økokrim og nasjonalt fagansvarlig for dyrevelferdskriminalitet, Bodhild Fjelltveit, sauebonde og 2. nestleder i Norges Bondelag og Anne Lise Skoie Risøen, styreleder i Dyrebeskyttelsen.

Før ordet ble sluppet fritt til de rundt 100 deltakerne innledet hver av paneldeltakerne med sine vurderinger om hvordan vanskjøtsel og mishandling av dyr best kan forebygges. Et moment som ble trukket frem av Bjørnar Stavenes, er at vi har en dyrevelferdslov som slår fast at dyr har en egenverdi uavhengig av nytteverdi, samtidig står det at dyr skal beskyttes mot «unødige påkjenninger og belastninger». Begrepet «unødig» i denne sammenheng er det nok mange både i og utenfor Mattilsynet som synes er utfordrende.

Alle hadde gode innspill og det ble klart at forebygging av vanskjøtsel og mishandling av dyr krever et bredt samarbeid mellom mange ulike fagmiljøer. Det er viktig at naboer og kollegaer bryr seg og tilbyr hjelp når de ser at noen sliter. I tillegg er det viktig med gode varslingsrutiner slik at faresignaler blir fanget opp tidligst mulig. Rettsapparatet må reagere med passende straffereaksjoner, noe som forhåpentligvis også virker forebyggende mot denne type sterkt uønsket menneskelig atferd mot dyr. Stor takk til «Rådet for dyreetikk» som arrangerte denne viktige konferansen.