Bakgrunn

I oktober 2023 ble det vist spektakulære dronevideoer med høy-oppløselig film av oppdrettslaks i merder på Island. Videoene viste dyretragedier av voldsomme dimensjoner. På grunn av omfattende og alvorlige lakselusangrep, som forårsaket dype sårskader i hode- og nakkeregionen (bilde 1), måtte mer enn en million oppdrettslaks nødslaktes i et anlegg i Tálknafjörður nordvest på Island, der norske MOWI er største eier.

I september ble det rapportert at et stort antall stor (5-6 kg), rømt oppdrettslaks ble observert i elver over store deler av Island. Til tross for at bare et fåtall laks var rapportert rømt, ble det registrert mer enn 500 rømt oppdrettslaks i 60 elver. Forsøk på å fiske opp rømlingene i sjøen var lite vellykket. To norske dykkerteam med harpuner ble derfor leid inn for å ta ut flest mulig rømt oppdrettslaks i elvene. På avlivet fisk ble det påvist store mengder lakselus, noe som indikerte at oppdrettsanlegg på Island hadde mye lakselus allerede i september (bilde 2).

Ifølge det islandske mattilsynet (MAST) ble det påvist i gjennomsnitt 96 lakselus og skottelus, Caligus elongatus, (i alle stadier) på fiskene som ble nødslaktet i nevnte anlegg. De karakteristiske hvite hode- og nakkelesjonene man ser på videoen (bilde 1) er typiske for langt fremskredne luseskader. På oppdrettslaks forekommer lusene fortrinnsvis på hodet som ikke er dekket av skjell, der de kan beite seg helt ned til kraniet. De åpne sårene medfører blodtap og osmotiske forstyrrelser. Åpne sår blir dessuten hurtig infisert av opportunistiske bakterier.

Lakseoppdrett på Island

På Island er lakseoppdrettsanleggene med åpne merder i sjø, hovedsakelig lokalisert på øst- og vestkysten. I løpet av de siste seks år har det vært en 13-dobling av produksjonen som i dag er på cirka 50 000 tonn. Island har satt en risikobasert produksjonsgrense på cirka 106 500 tonn, mens oppdrettsnæringen ønsker seg 400-500 000 tonn.

Ifølge MAST har ikke Island en lovfestet grense for antall lakselus per oppdrettsfisk. Behandling må godkjennes av MAST etter å ha blitt vurdert av Fiskesykdomskomiteen, og hver søknad om behandling vurderes individuelt. Første behandling mot lakselus på Island var i 2017. Siden har det vært årlige behandlinger mot lakselus, enten ved badebehandlinger eller behandlinger via fôret. I 2023 ble mekanisk behandling mot lus brukt for første gang.

Historisk lærdom?

Videoene av luseskadd oppdrettslaks og rømt lusebefengt oppdrettslaks i elver over hele Island resulterte i massive protester mot oppdrettsnæringen. Misnøyen mot norske oppdrettsselskap ble markert med store demonstrasjoner på ulike steder på Island. I en nasjonal meningsmåling publisert 20. november 2023 av selskapet Maskina i Reykjavik svarte 69 % av de spurte at de var imot oppdrett i åpne merder på Island. For to år siden oppga 47 % av de spurte at de var imot (bilde 3). Dagligvareforretninger på Island har markert sin misnøye med positiv merking av laks fra landbaserte oppdrettsanlegg. En viktig forklaring på den islandske motstanden er at turisme og laksefiske er viktige for arbeidsplasser og inntekter for Island (bilde 4) - ikke ulikt situasjonen i Norge.

Det er med undring vi konstaterer at kunnskap og erfaring fra Norge ikke tas med når de norske oppdretterne etablerer virksomheter i andre land. Allerede på 1980-tallet hadde norske oppdrettsanlegg store problemer med lakselusangrep og luseskader hos oppdrettsfiskene (bilde 5). Norske oppdrettere utviklet en rekke kreative metoder med ulike medikamenter for å bekjempe lakselus, noe som bidro til at lakselusa raskt utviklet resistens mot kjemikaliene (jfr. «Neguvon-bomber»). En lignende situasjon oppsto i Chile i 2007-2008 der oppdrettsanlegg med norske eiere var de som ble først og hardest rammet av lus og infeksjonssykdommer, noe som medførte svært høy fiskedødelighet og 20.000 tapte arbeidsplasser. Av alt dette har norske oppdrettere tilsynelatende ikke lært noe! Kan dette skyldes oppdretternes kynisme og ønske om høy fortjeneste, der hensynet til fiskehelse og fiskevelferd har lav prioritet?

I anledning av lakselusoppslaget fra Island skal representanter fra oppdrettsnæringen ha sagt at de ikke trodde at lakselusa ville reprodusere under så kalde forhold som det er i områdene rundt Island. Dette er jo en merkelig påstand i og med at det årlig har blitt behandlet mot lakselus på Islandske oppdrettsanlegg siden 2017. Det er riktignok slik at reproduksjon og utviklingshastighet hos lakselus og skottelus går tregere ved lavere vanntemperatur, men utviklingen stopper ikke opp. Det er lignende havtemperaturer langs kysten av Troms og Finnmark, og i denne landsdelen er det også betydelige problemer med lakselus og skottelus hos oppdrettslaks. Dette vet alle norske oppdrettere og denne uttrykte kunnskapsløsheten må derfor betraktes som en bevisst, men dårlig bortforklaring.

En kunnskapsløs uttalelse

Som nevnt ble det påvist i gjennomsnitt 96 lakselus og skottelus på de nødslaktede oppdrettslaksene på Island. Kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i MOWI imøtekom lusetallene med følgende uttalelse til NRK «Vi mener at tallet er misvisende. Vi mener det kun er relevant å telle kjønnsmoden hunnlus, der tallet er 5,5.» Dette er en oppsiktsvekkende uttalelse som viser at MOWI-ledelsen mangler biologisk kunnskap og forståelse. I Norge er det riktig nok et søkelys på telling av voksne hunnlus på oppdrettslaks, men MOWI-ledelsen må jo være kjent med at norske grenseverdier er satt for å begrense smittepresset mot ville laksefisk. Søkelyset på lakselushunner er ikke begrunnet med akseptabel fiskevelferd. Alle fastsittende og fritt bevegelige stadier av lakselus spiser av laksehud. Når det er 5,5 kjønnsmodne lakselushunner, er det samtidig mange kjønnsmodne lakselushanner og enda flere lakselus som ikke har nådd kjønnsmoden alder. Når situasjonen er ute av kontroll, vil fiskene også ha store antall fastsittende lusestadier. Totalantallet lakselus kan da fort komme opp i store antall, som 96 lakselus eller fler per fisk, og som nevnt vil alle stadiene spise av laksens hud. Hvordan ledere i verdens største lakseoppdrettsselskap kan mene at det kun er relevant å telle kjønnsmodne lakselushunner når dårlig fiskevelferd dokumenteres, er for oss helt uforståelig. Det må forventes at ledere innen fiskeoppdrett har god biologisk forståelse og kunnskap om den levende matproduksjonen de har ansvaret for.

Kan biologiske utfordringer løses?

I oppdrettsnæringen brukes ofte begrepet «biologiske utfordringer» når fiskevelferden er uakseptabel eller fiskene dør av ulike årsaker som alger, maneter og infeksjonssykdommer. Ofte gir begrepsbruken inntrykk av at dette er noe oppdretterne ikke kan lastes for. Dette er feil. Selvfølgelig har all animalsk matproduksjon biologiske utfordringer, men utfordringene er som regel forutsigbare og selvforskyldte, og eierne er alltid ansvarlige. I henhold til dyrevelferdsloven er alle dyreeiere forpliktet til å beskytte dyrene sine mot infeksjoner og påvirkninger som kommer utenfra. Norske oppdrettere og Sjømat Norge sier at det jobbes hardt hver dag for å redusere de biologiske utfordringene. Likevel øker disse utfordringene hvert år. Stadig flere laks dør av ulike sykdommer og fiskevelferden blir stadig forverret. Årsaken er ikke bare at oppdretterne gjør en utilstrekkelig jobb. Årsaken er rett og slett at det ikke er mulig å redusere de naturgitte biologiske utfordringene til et akseptabelt nivå med dagens produksjon i åpne merder. Vi er forundret over at norske politikere og byråkrater, men også oppdretterne selv, ikke forstår dette. De biologiske utfordringene i norsk oppdrettsnæring skyldes i det alt vesentlige ytre påvirkninger, og da særlig smittestoffer (virus, bakterier og parasitter) som kommer inn med vannet som strømmer gjennom merdene. Dersom norsk oppdrettsnæring skal bli bærekraftig og kunne vokse med akseptabel fiskevelferd og fiskehelse, samt med lav miljøpåvirkning, finnes det ingen annen løsning enn produksjon i lukkede produksjonsenheter. I tillegg til at lukkede enheter i det alt vesentlige vil hindre dagens biologiske utfordringer, vil det også være mulig å samle opp avføring, fôrrester og kjemikalier som nå forurenser norskekysten i økende tempo. Med lukket lakseproduksjon kan oppdrettsnæringen stanse påvirkningen på de ville laksestammene. Dette vil også kunne bidra til å snu det sterkt økende negative omdømmet til den norske oppdrettsnæringen. Etter vår vurdering er produksjon i lukkede enheter en vinn-vinn-løsning for en næring som sårt trenger et bedre omdømme og økt bærekraft.