Logget elger for å forstå dem bedre
Anne Randi Græsli har i doktorgraden sin forsøkt å lære elgen bedre å kjenne ved å utstyre dem med ulike typer sensorer.
– Hvordan dyr responderer på menneskelig aktivitet og klimaforandringer er et nøkkelspørsmål i økologisk forskning, skriver stipendiat Anne Randi Græsli til inn.no, Høgskolen i Innlandet.
Anne Randi har konsentrert seg om elgen i doktorgradsarbeidet sitt på programmet Anvendt økologi og bioteknologi på Evenstad.
Hun utstyrte 30 viltlevende elger med såkalte biologgere, en type sensorer som kan registrere alt fra kroppstemperatur til hjertefrekvens, bevegelses- og aktivitetsdata. Disse dataene ble brukt for å studere basal fysiologi og fysiologiske og atferdsmessige reaksjoner hos elg på menneskelig aktivitet.
– Utviklingen av slike biologgere, og mulighetene til å kombinere forskjellige typer sensorer, har gjort det mulig å undersøke slik påvirkning av viltlevende dyr, ved at de gir oss detaljert informasjon over en lengre tidsperiode, sier Græsli.
Å forstå en av de viktigste planteeterne i det nordlige økosystemet var et klart mål.
– Elgens økofysiologi og påvirkningen av menneskelig aktivitet og klimaforandringer, både på individuelt og populasjonsnivå, er nødvendig for en bærekraftig forvaltning av elgstammen, ifølge Græsli.
Studiepopulasjonen bestod av 30 viltlevende voksne elgkyr (≥1,5 år) i tre forskjellige studieområder i Sverige fra 56-67°N.
– Jeg undersøkte hvordan kroppstemperatur, hjertefrekvens og aktivitet endret seg i løpet av året og døgnet, i tillegg til å se på temperaturforandringer i forbindelse med drektighet og kalving. Denne kunnskapen brukte jeg videre til å evaluere de fysiologiske og atferdsmessige reaksjonene hos elg før, under og etter to forskjellige typer menneskelig aktivitet, løshundjakt og immobilisering fra helikopter, forteller Anne Randi.
Ifølge Anne Randi Græsli er avhandlingen hennes et viktig grunnlag for videre forskning, forvaltning og bevaring av elgstammen.
Hovedfunn i doktorgraden
Elgene utviste en sesongmessig reduksjon i metabolismen (stoffskiftet) med lavere kroppstemperatur, hjertefrekvens og aktivitet om vinteren sammenlignet med sommeren, noe som representerer en 60 % nedgang i metabolismen.
Drektige elgkyr hadde høyere kroppstemperatur enn ikke-drektige elgkyr, og det var en nedgang i kroppstemperatur og aktivitet omkring kalving.
Menneskelig aktivitet økte elgens energiforbruk, representert med økt aktivitet, kroppstemperatur, hjertefrekvens og lengere tilbakelagt distanse samt en nedgang i hviletid den dagen aktiviteten pågikk, sammenlignet med en referanseperiode før aktiviteten samt tiden etterpå.
Responsen var avhengig av aktivitetens varighet, og det var individuelle variasjoner i responsen hos elgene.
Anne Randi Græsli forsvarte sin avhandling: «Ecophysiology of moose - Basic physiology and responses to stressors» 9. desember 2022 ved Høgskolen i Innlandet, studiested Evenstad.
Hovedveileder: Alina L. Evans
Medveileder: Jon M. Arnemo
Kilde: Ole Martin Ringlund, Høgskolen i Innlandet, publisert 25. november 2022