Økt bevissthet om dyrevelferd er viktig

Veterinærforeningen har utpekt 2024 til sitt dyrevelferdsår. Dette skal markeres på Veterinærdagene i mars og ellers gjennomsyre mange av foreningens aktiviteter. Også Norsk veterinærtidsskrift vil gi ekstra oppmerksomhet til dyrevelferd i år.

Dyrevelferd er i skuddet. Dyrevelferdsmeldingen skal etter planen legges fram for Stortinget i 2024, og det knytter seg stor spenning til regjeringens ambisjoner og tiltak i denne. EU har tatt mål av seg til å utvikle et omfattende regelverk innen dyrevelferd. EU legger vekt på dyras atferdsmessige behov og vil få dem ut av bur og trange binger («the end of the cage age»). Dette vil blant annet omfatte ku på bås og verpehøns i miljøbur, kanskje også oppstalling av hester.

EU har etablert flere vitenskapelige dyrevelferdssentre som samler og formidler kunnskap. Det er dannet en plattform for dyrevelferd, der ulike aktører kan diskutere veien videre. EUs vitenskapskomite, EFSA, har kommet med en rekke rapporter som er vel verd å lese. Eksempelvis foreslås det å sette en grense for daglig tilvekst hos slaktekylling, som innebærer en utfasing av de mest hurtigvoksende hybridene. Det argumenteres dessuten for en dramatisk reduksjon av dyretettheten, fra dagens 42 kg/m² (36 i Norge) til 11 kg/m². Dessverre varslet EU-kommisjonen senhøsten 2023 at arbeidet med nytt regelverk midlertidig er stoppet på grunn av frykt for ytterligere økte matvarepriser i en allerede vanskelig situasjon.

Vi veterinærer kan spille en svært viktig rolle for å fremme god dyrevelferd. Veterinærer jobber med kunnskapsgenerering, tilsyn og regelverksutvikling, i næringene og deres rådgivingstjenester, og kan her fremme tanker om bedre driftsløsninger og bidra til gode holdninger til dyr. Viktigste rolle har likevel veterinærene som daglig treffer dyr og deres eiere/røktere, enten det er på fiskeoppdrettsanlegg, i fjøset, stallen eller på smådyrklinikken.

Få, om noen andre yrkesgrupper, har denne førstehåndskunnskapen om status for dyrehold og kontakt med dyreeiere. Hyppige, små faglige drypp kan øke interessen og forståelsen for dyrenes velferd og helse. Forbedringer trenger ikke koste noe eller kreve stor arbeidsinnsats. Det er imidlertid ikke alle som vil dyr vel. Vanskjøtsel og vold, og også seksuelt misbruk, forekommer. Veterinæren må tørre tenke denne ubehagelige tanken dersom anamnesen ikke stemmer med skadebildet, eller dyrets atferd er avvikende. NVT hadde et minitemanummer om dyrekriminalitet i nr. 4 i fjor. Årets første utgave har en oppsummering fra Dyreetikkonferansen 2023, der omsorgssvikt for dyr var tema.

Godt nytt dyrevelferdsår!