Nye produksjonsdyrveterinærer er målet

Bakgrunnen for å sette i gang mentorordningen for veterinærer er å motivere studenter og nyutdannede veterinærer til å starte i produksjonsdyrpraksis i distriktene.

Landbruks- og matdepartementet bevilget i desember 2023 midler til ordningen og ga Veterinærforeningen oppdraget med å bygge den opp. Det er nylig bevilget fem millioner kroner til å videreføre opplegget i 2025.

Pilotprosjektet er nå godt i gang. Det er opprettet mentoravtaler med praktiserende veterinærer og utplasseringsordninger for veterinærstudenter og nyutdannede (se sak side 516).

Motivasjonen for å starte i produksjonsdyrpraksis er høy hos studentene når de starter på studiet og den øker gjerne underveis. Kartlegginger viser dette. I studietiden kan det dukke opp andre muligheter. Samtidig kan det være terskler som gjør at studentene velger bort produksjonsdyrpraksis ved fullført studium.

Mentorordningen er derfor et veldig godt tiltak for å sikre veterinærtjenesten og vaktordningen i hele landet. Når du som student eller nyutdannet veterinær har erfarne kolleger rundt deg i praksis, får du en mye bedre inngang til veterinæryrket enn du ellers ville fått. Usikkerhet og praktiske utfordringer som nye veterinærer og studenter i stordyrpraksis opplever, kan håndteres raskere og bedre med en velfungerende mentorordning.

Nå er det viktig å få på plass retningslinjer og opplegg som gjør det lettere å ta imot studenter og nye veterinærer innenfor gode og trygge rammer. Prosjektet gjør det mulig å støtte både mentorinnsats, insemineringskurs og praktiske hindringer med økonomiske virkemidler.

Hvis opplegget som nå er i ferd med å rulles ut blir en varig ordning, kan praksisgrupper rundt om i landet knytte til seg nye veterinærer i god tid før behovet oppstår. Med andre ord planlegge for ettervekst.

Sykdom, permisjon, ny jobb og andre forhold kan gjøre at produksjonsdyrpraktikeren blir borte fra jobben helt eller delvis en periode. Et godt utbygd opplegg for mentorer i veterinærpraksis vil bidra til at det blir lettere å fylle behovet for stordyrpraktikere når slike ting skjer. Terskelen for å få på plass nye praktikere blir da lavere.

Slik kan mentorordningen for veterinærer utvikle seg til å bli en del av den veterinære beredskapen som inngår i vår totale beredskap.