David Weman Persson

Jeg stiller til valg som president i Veterinærforeningen fordi jeg ønsker å fortsette å bidra til fellesskapet og styrke veterinærenes stemme i samfunnet. Siden jeg tiltrådte som president i mars, har jeg sett hvor viktig det er med inngående kjennskap til foreningen når jeg representerer den i møte med politikere, media og andre aktører. Erfaring og innsikt i foreningen er essensielt for å skape gode prosesser og utnytte vår samlede kompetanse når vi utformer og formidler våre politiske budskap.

Veterinærforeningen har en sterk faglig posisjon i samfunnet, spesielt innen dyrehelse og -velferd. Dette vil bli veldig viktig fremover når flere regelverk på området skal revideres. Min ambisjon er å sikre bred involvering fra medlemmene slik at våre faglig forankrede innspill når frem til politikerne, og bidrar til bedre vilkår for dyrene.

I neste periode mener jeg det også blir viktig å finne ut hvordan fremtidens veterinærforening skal se ut. Vi skal fortsatt være en solid fagforening, men vi må sikre at vi tilpasser oss medlemmenes behov og de endringene som skjer i arbeidslivet. Antallet medlemmer som er ansatt øker, og vi får flere ansatte ledere. Hva betyr dette for oss? Hvordan kan vi sikre at nye veterinærer velger oss når de går fra studenttilværelsen og ut i arbeidslivet? Selv om vi i dag opplever stabil medlemsvekst, skal vi ikke lenger enn til den danske veterinærforeningen for å finne store utfordringer med reduserte medlemstall. Vi må altså være proaktive for å sikre at Veterinærforeningen også i fremtiden er relevante og attraktive for alle veterinærer.

Jeg har siden mars kombinert presidentrollen med stillingen som førsteamanuensis ved Veterinærhøgskolen, NMBU. Rollen som president handler ikke om frikjøpsgrad, men evnen til å lede arbeidet i sentralstyret, koordinere og delegere oppgaver og sikre at foreningen jobber sammen for felles mål. Man er president hele tiden og det kommer jeg til å fortsette å være, selv om jeg også bruker tid på forskning og undervisning.

Jeg mener at mitt mangeårige arbeid i sentralstyret har gjort meg godt rustet til å lede foreningen videre. Veterinærforeningen er den eneste organisasjonen som ivaretar veterinærenes interesser, og jeg håper å få tilliten til å fortsette dette viktige arbeidet i neste periode. Godt valg!

Erik Ulvik

Min visjon er at Veterinærforeningen på en tydelig måte setter medlemmene i sentrum. At alle veterinærer i Norge skal føle seg sett og hørt, og at foreningen oppleves som relevant der medlemmene er.

Medlemsmassen inkluderer over 200 tillitsvalgte som alle er nøkkelpersoner i å få ut foreningens fulle potensial. Men dette krever en gjennomtenkt og målrettet koordinering fra en ledelse som er lydhør og nysgjerrig på det som opptar medlemmene. Ved å jobbe etter en overordnet plan og strategi kan vi få synergieffekter, og oppnå mer enn bare summen av de ulike bestanddelene.

Veterinærforeningen må være samlende på tvers av yrkesvalg og fagdisipliner. Som medlem må man støtte opp om foreningens kamper, også når det ikke gjelder en selv direkte. Vi må engasjere oss i hverandres utfordringer og hjertesaker. Å ha en velfungerende og bærekraftig veterinærvakt er viktig, uavhengig av om en selv er vaktdeltaker eller ikke. At smådyrpraktikere hetses i sosiale medier, påvirker også kolleger som ikke jobber i smådyrpraksis. At Mattilsynets begrensede budsjetter struper arbeidet som gjøres på dyrevelferd, har ikke bare konsekvenser for veterinærene som jobber der. Hvis ikke kollegaen din har ryggen din, hvem har den da?

Som veterinærer sitter vi på en unik og sammensatt fagkompetanse. Ikke minst gjelder dette fagområdet beredskap og skjæringspunktene mellom dyrehelse og folkehelse (en helse). Veterinærer og Veterinærforeningen må være modig nok til å ta ordet i samfunnsdebatten, og aktivt påvirke hvilke saker som settes på dagsorden. Vi må innta ekspertrollen når det er vi som faktisk er eksperten. Vi må etablere kanaler inn i det politiske system, både lokalt og nasjonalt, og kontinuerlig minne beslutningstakerne om at vi er der og hvorfor de skal lytte til oss.

Med dagens informasjonsteknologi utfordres veterinærfagets omdømme på nye måter og i større grad enn før. Jeg vil jobbe for en forening som på en saklig og profesjonell måte, fremmer veterinærstandens status i samfunnet.

Avslutningsvis vil jeg trekke fram studentene. Det er de som tar oss inn i framtiden. Det er viktig at Veterinærhøgskolen fortsetter å være en attraktiv utdanningsinstitusjon som inspirerer studentene til å gripe alle de mulighetene som en veterinærutdannelse gir.