Minneord

Gudbrand Bakken

Foto: Torbjørn Tandberg

En bauta innen norsk veterinærmedisin og matforvaltning har gått bort. Gudbrand Bakken døde 1. oktober, 83 år gammel.

Gudbrand Bakken hadde en solid bakgrunn fra bondekulturen i Gudbrandsdalen da han begynte klatringen på kunnskaps- og karrierestigen på landsgymnaset på Vinstra. Der traff han Brit som ble en trofast livsledsager i 52 år. Bakken studerte veterinærmedisin på Norges veterinærhøgskole i årene 1960–1965. Etter vikariater i landdyrpraksis arbeidet han ved Veterinærlaboratoriet i Harstad, Institutt for næringsmiddelhygiene, Norges veterinærhøgskole og Veterinæravdelingen i Landbruksdepartementet. I 1974 ble han ansatt som leder for mastittlaboratoriet på Veterinærinstituttet. I tillegg til diagnostikk og rådgivning gjennomførte Bakken studier som førte til graden dr.med.vet i 1982. Deretter fulgte et forskningsopphold ved University of Davis i California før han ble assisterende direktør ved Veterinærinstituttet.

I 1990 ble Gudbrand Bakken ansatt som veterinærdirektør og leder for det offentlige veterinærvesenet. Dyrehelse var ikke lenger bare fag, det var også politikk – nasjonalt og internasjonalt. EØS-avtalen var den internasjonale utfordringen, på hjemmebane var organisering av tilsynsorganisasjonene langs matkjeden fra jord og fjord til bord den krevende oppgaven. Bakken var en sentral bidragsyter ved etableringen av Mattilsynet.

Gudbrand Bakken var en kunnskapsrik, løsningsorientert og visjonær leder med god rolleforståelse som manøvrerte i dette farvannet med ulike synspunkter, både i det faglige og politiske miljøet, men også blant næringsutøvere og forbrukere. Ikke alle var enig med ham, men han stod trygt i stormen. Da han gikk av som ekspedisjonssjef i 2007, ble han utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden.

Bakken var en aktiv pensjonist, blant annet som forfatter og redaktør av bøker, artikler og tidsskrifter innen historie om veterinærmedisin og matforvaltning. Hans kompetanse var brei, fra møbelsnekring til produksjon av rakefisk.

Gudbrand Bakken hadde et stort nettverk og vennekrets. Slekt og familie betydde mye for ham. Det som gledet ham mest i den siste tiden var samtalene med barnebarna.

Roar Gudding

Gudbrand Bakken

Foto: Torbjørn Tandberg

Tidligere ekspedisjonssjef i Landbruks- og matdepartementet, Gudbrand Bakken døde 1. oktober, 83 år gammel.

Gudbrand vokste opp på en gård på Fåvang. Han hadde hele livet sterk kjærlighet til Gudbrandsdalen og likte å tilbringe tid på seteren i Skåbu der han kunne slappe av og nyte naturen.

Gudbrand ble utdannet veterinær i 1965 og hadde etter det blant annet ulike stillinger ved Veterinærinstituttet. Han tok en doktorgrad i 1982.

Vi ble kjent med Gudbrand gjennom hans arbeid i Landbruks- og matdepartementet fra 1990 til 2006. Han var en visjonær og endringsorientert leder med solid faglig forankring. Store endringer på mat- og veterinærområdet ble gjennomført i hans tid i departementet.

Etter en heftig faglig og politisk debatt ble hele EUs regelverk for mattrygghet og veterinære forhold tatt inn i EØS-avtalen i 1998. Gudbrand måtte tåle å bli beskyldt for å ha mistet sin faglige integritet når han brukte sin kunnskap og gode formidlingsevne til å forklare og begrunne de endringene som skjedde.

Gudbrand var sentral i arbeidet med å omorganisere matforvaltningen tidlig på 2000-tallet. Målet var å få tydeligere ansvarsdeling mellom vitenskap, forvaltning og politikk og å samle tilsynsansvaret for matproduksjonskjeden, «fra jord og fjord til bord», i ett tilsynsorgan. Med etableringen av Mattilsynet og Vitenskapskomiteen for mattrygghet i 2004 var målet nådd. Endringene involverte flere departementer med egne interesser og revirer. Gudbrand har beskrevet maktkampene i boka «Makt og styring rundt matfatet» (2017).

I 2007 ble han utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats.

Vi vil huske Gudbrand for den store innsatsen han la ned for offentlig forvaltning, hans store engasjement, solide faglighet, dyktige lederskap og medmenneskelighet.

Anne Marie Glosli, Bente Odlo og Gunnar Hagen