Forsvarstale for en veterinærmedisinsk etikk
Professor i veterinær samfunnsmedisin, Norges veterinærhøgskole
En artikkel med tittelen "Veterinær samfunnsmedisin. Hva er det?", signert Eystein Skjerve kommer i neste utgave.
Red.
En kommentar
I nr. 3/2024 av Norsk veterinærtidsskrift er det et innlegg av Egil Myhr der han argumenterer for behovet for en veterinærmedisinsk etikk («Forsvarstale for en veterinærmedisinsk etikk»). Her skriver han blant annet at det er helt mangel på dette perspektivet i veterinærstudiet, basert på en skanning av emneplanene i veterinærstudiet der han finner mye om dyrevelferd i faget Dyrevelferd (fagkode VET353), men ellers ingenting om det han kaller veterinær etikk.
Jeg er enig med mye av det som Myhr skriver i innlegget sitt, men det trengs å korrigeres litt. Jeg har arbeidet mye med det som han skriver om ved etablering av det faget som i ny studieplan fra 2021 heter profesjonslære (VET352, fra 2024 VET352A). Innen VET352 ligger faget Veterinær samfunnsmedisin (VSM), som fra 2021 har vært undervist i veterinærstudiet. Basis for undervisningen er et kompendium/ lærebok i Veterinær samfunnsmedisin, der jeg legger vekt på kunnskaper om veterinær historie, våre samfunnsoppgaver og det jeg i boka kaller veterinær etikk. Det meste av det som Myhr etterlyser er omtalt her:
«Etikk er et stort fag og en viktig del av filosofien: Store Norske Leksikon beskriver faget slik: Etikken kan .. inndeles i …. fire underområder: metaetikk, normativ etikk, anvendt etikk og deskriptiv etikk. Det kan ofte være glidende eller uklare overganger mellom disse områdene. I tillegg regnes ofte politisk filosofi og rettsfilosofi som en del av etikken, og problemstillinger fra disse diskuteres som regel i en av etikkens fire underområder».
I boka fortsetter jeg slik:
«Profesjonsetikk grupperes under den delen av den anvendte etikken som kalles områdeetikk – etikk som er gyldig innenfor et gitt område. Som andre profesjoner har også veterinærer et sett med normer som vi kan kalle veterinær profesjonsetikk. Det spesielle med den veterinære etikken er at det er en kombinasjon av profesjonsetikk og dyreetikk. Dyreetikk og dyrevelferd omtales innen faget dyrevelferd i studiet, men er også en sentral del av faget VSM, ved at mange av de profesjonsetiske dilemma vi står overfor som veterinærer inkluderer dyrevelferd som tema. Og – i tillegg kommer dyrehelsepersonellovens presisering av vårt ansvar for også å ivareta miljøhensyn. Innen dette ligger også åpenbart ansvaret for helse og velferd også hos ville dyr.
Veterinær etikk ligner på ett vis på legeetikken, men har også store forskjeller. Som veterinærer har vi et annet syn på dyr, deres verdi og hvem som bestemmer over deres liv enn leger har i forhold til mennesker. Å balansere dyrs rettigheter opp mot eiers rettigheter og samtidig bruke faglige vurderinger for å vurdere om et dyr skal avlives eller ikke er ikke en lett oppgave.»
I undervisningen i veterinær samfunnsmedisin legges avgjørende vekt på de dilemmaer vi som veterinærer står overfor – ikke minst innen tema som angår veterinær etikk. Jeg har i etablering av dette faget stått i mange av de tankeprosesser som Myhr viser til i sitt innlegg, og det er mange tema han trekker inn som bør belyses videre – på en bredere plattform enn jeg har hatt plass til i faget.
Det er å beklage at Myhr ikke fant omtale av dette faget i emneplanene. En av årsakene var at disse var under revisjon fra VET352 (https://www.nmbu.no/emne/vet352) til det noe endrede VET352A (https://www.nmbu.no/emne/vet352A). Når dette innlegget leses, er forhåpentligvis koden VET352A operativ. Myhr opplyser også at han oppsøkte studieavdelingen for å få mere informasjon om dette. Det er også å beklage at studieavdelingen ikke henviste til meg som altså har hatt ansvaret for undervisning i faget i oppbygging av faget. Heller ikke fanget redaksjonen i tidsskriftet opp noen som kjente til faget veterinær samfunnsmedisin.
En videre omtale av faget veterinær samfunnsmedisin finnes i en artikkel i Årboka for Norsk veterinærhistorisk selskap (1). Læreboka i Veterinær samfunnsmedisin (2) så langt kun har vært tilgjengelig for studentene. Planen er å gjøre teksten tilgjengelig høsten 2024.
Jeg takker Myhr for interessen for tema, og håper jeg nå har oppklart en del misforståelser. Dessverre ble hans innlegg da svært lite oppdatert. Det samme gjelder Yrkesetisk råd og deres signaler om å arbeide med dette (se NVT 4/2024). Vi trenger mere diskusjon om dette, og en mere informert debatt basert på det som tross alt er gjort.
Kilder: Skjerve, E. (2021). Veterinær samfunnsmedisin - et perspektivfag i veterinærstudiet. Norsk veterinærhistorisk selskap. Årbok 2021. G. Bakken. Oslo, Norsk veterinærhistorisk selskap: 165-175.
og Skjerve, E. (2024). Veterinær samfunnsmedisin. Lærebok for veterinærstudenter, Eget forlag.