Veterinærenes utfordringer med å avdekke og varsle om seksuelt misbruk av dyr i Norge
Denne artikkelen er basert på en masteroppgave i kriminologi fra 2024 som avdekker store utfordringer for norske veterinærer i møte med seksuelt misbruk av dyr. Masteroppgaven «Det enkleste av alt er jo alltid å la være å gjøre noe» – Seksuelt misbruk av dyr: Veterinærenes komplekse varslingsdilemma kan leses i sin helhet på UiO DUO Vitenarkiv: https://www.duo.uio.no/handle/10852/112810
Seksuelt misbruk av dyr har vært forbudt i Norge siden dyrevelferdsloven §14c trådte i kraft i 2010. I 2024 avslørte flere medieoppslag at norske nettmiljøer deler overgrepsmateriale av dyr, og tilrettelegger for møter hvor misbruk skjer. Overgrepsnettverk som har misbrukt dyr på tvers av landegrenser er også avslørt og straffet i Norge de siste årene. Slike saker reiser spørsmål om hvordan seksuelt misbruk av dyr kan oppdages og håndteres, og hvilken rolle veterinærer spiller i å varsle om disse tilfellene.
Masteroppgaven i kriminologi som denne artikkelen er basert på har som mål å undersøke nettopp dette – veterinærenes erfaringer med seksuelt misbruk av dyr, deres kunnskap om emnet, og hvordan de forholder seg til slik kriminalitet i sitt daglige arbeid. Målet er å få en bedre forståelse av utfordringene veterinærer står overfor når de skal identifisere og rapportere slike saker.
Kriminolog, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Juridisk fakultet Universitetet i Oslo
Forbudt, men fortsatt utbredt
Til tross for lovforbudet mot seksuelt misbruk av dyr, rapporterer Økokrim i 2022 at misbruk av dyr fortsatt er et større problem enn tidligere antatt# Økokrim. Dyr i Norge utsettes for seksuelle overgrep. 2022. Tilgjengelig fra: https://www.okokrim.no/dyr-i-norge-utsettes-for-seksuelle- overgrep.6420401-562360.html (28.08.23).. Det er vanskelig å fastslå det nøyaktige omfanget, da overgrepene ofte er skjult og involverer tause ofre – dyr som ikke kan gi uttrykk for den lidelsen de utsettes for. Som et land med mange dyreeiere, samt mennesker som arbeider tett med dyr, er det viktig å sikre gode systemer for å avdekke og håndtere slike forhold. Her kan veterinærene spille en avgjørende rolle.
Veterinærene som nøkkelpersoner
Veterinærer antas å ha en særlig viktig posisjon i arbeidet med å oppdage og rapportere kriminelle forhold mot dyr. I mange tilfeller er de blant de få som kommer tett på dyrene, og de har varslingsplikt overfor blant annet mishandling og uforsvarlig dyrehold# Den Norske Veterinærforening. Profesjonsetiske retningslinjer (u.å). Tilgjengelig fra: https://www.vetnett.no/etiske-retningslinjer/ (11.02.23),# Dyrevelferdsloven. Lov 19. Juni 2009 nr 97 om dyrevelferd (2009). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/pro/#document/NL/lov/2009-06-19-97). (28.08.23.). Det betyr at de potensielt kan være de første til å oppdage seksuelt misbruk. Men hvor godt er de forberedt på å håndtere slike tilfeller?
Metode og utvalg
Studien baserer seg på en kvantitativ digital spørreundersøkelse, samt dybdeintervjuer med fire veterinærer. Undersøkelsen ble distribuert gjennom Den norske veterinærforenings nyhetsbrev og relevante Facebookgrupper, og 98 veterinærer deltok. Undersøkelsen kartla veterinærenes erfaringer med seksuelt misbruk av dyr, deres kunnskap om emnet, hva som kunne utgjøre mulig symptomer og om de hadde rapportert slike tilfeller til relevante myndigheter. Intervjuene handlet om veterinærenes erfaringer og hvilke problemer og utfordringer de møtte på med slike saker i praksis.
Selv om utvalget ikke er representativt for alle veterinærer i Norge, gir studien innsikt i erfaringene og holdningene til en betydelig gruppe fagpersoner som jobber med dyr.
Veterinærenes erfaringer
Omtrent 26 % av veterinærene som deltok i undersøkelsen, rapporterte at de hadde hatt mistanke om eller visshet om at dyr de hadde behandlet var seksuelt misbrukt. Saker ble rapportert i flere tiår, fra 1970-tallet til i dag, og involverte 38 dyr, deriblant hunder, hester, storfe, småfe, gris og katter. Veterinærene beskrev alvorlige skader hos dyrene, inkludert blødninger, analprolaps, perforasjoner, og funn av human sæd. Det ble for eksempel beskrevet enorme penetrerings- og blødningsskader i skjeden på ett dyr, mens på et annet ble det beskrevet store perforasjonsskader i anus, der livmoren kom ut gjennom anus.
Disse funnene viser at misbruket kan være svært brutalt, med omfattende fysiske skader som i noen tilfeller har ført til dyrets død. Det er ingen tvil om at dyrene i disse tilfellene har blitt utsatt for grov vold og mishandling.
Selv om flertallet av veterinærene ikke hadde gjort slike erfaringer, så viser dataene at en betydelig andel har måttet forholde seg til problematikken i praksis. En tilsvarende undersøkelse fra 2006 viste at omtrent 22 % av veterinærene hadde mistanke eller visshet om at dyr var blitt misbrukt# Revholt HM. Ofre som ikke sier ”nei”: Seksuelt misbruk av dyr i Norge. Oslo 2006. Masteroppgave – Universitetet i Oslo.. Dataene gir dermed ikke grunn til å tro at omfanget er redusert, og betyr at seksuelt misbruk av dyr fortsatt skjer i et ikke-ubetydelig omfang.
Mangelfull kunnskap og bevissthet
Resultatene fra undersøkelsen viser at veterinærene generelt opplever å ha mangelfull kunnskap om seksuelt misbruk av dyr. Rundt 76 % oppga at dette temaet ikke var belyst i deres utdanning, og 70 % oppga at de i liten grad var bevisste på å se etter tegn på seksuelt misbruk i sin arbeidshverdag. Mange veterinærer føler seg også usikre på hvilke kliniske tegn de skal lete etter, noe som kan bidra til at overgrepene forblir uoppdaget.
Hvorfor varsles det ikke?
Selv om 52 % av veterinærene oppga at de hadde varslet om mistanke om seksuelt misbruk til Mattilsynet eller politiet, er det fortsatt mange som velger å ikke varsle. Årsakene til dette er komplekse. Frykten for å ta feil var særlig fremtredende. For eksempel kunne veterinærene kjenne på et press om å være «perfekt», noe som kunne føre til at de heller valgte å ikke gjøre noe. En annen årsak var frykten for mulige konsekvenser for den som ble feilaktig anmeldt eller for dyret selv, noe som veide tungt i slike vurderinger. Andre årsaker var frykt for hets i sosiale medier, å miste kunder, usikkerhet rundt mistanke og bevis, samt manglende ressurser hos Mattilsynet og politi. Press fra kollegaer om å ikke varsle, eller at man selv tvilte på egen evne til å avdekke og gjenkjenne slike tilfeller ble også nevnt. Ikke minst kunne varslingsplikt vike for taushetsplikt i slike saker, der taushetsplikten kunne fungere som et påskudd for å ikke varsle. Også mer strukturelle årsaker var gjeldende. Flertallet i undersøkelsen oppga eksempelvis å ikke ha rutiner for å varsle om slik mistanke på arbeidsplassen.
Veien videre
Funnene fra undersøkelsen peker på behovet for større bevissthet og kunnskap om seksuelt misbruk av dyr blant veterinærer. Etablering av klare rutiner og protokoller kan bidra til å styrke veterinærenes selvtillit i å håndtere slike saker, som også anbefales i Veterinærhøgskolens veileder# Muri K. Se sammenhengen: Vold mot dyr og vold i nære relasjoner (2020). Forskergruppe Dyrevelferd NMBU Veterinærhøyskolen. Tilgjengelig fra: https://www.nmbu.no/fakulteter/veterinaerhogskolen/veileder-om-vold- mot-dyr-og-vold-i-naere-relasjoner. Samtidig anbefales også en tydeligere opplæring om lovverket, slik at veterinærene får en bedre forståelse av når varslingsplikten trer inn, og når taushetsplikten faller bort.
For å sikre at veterinærene kan fylle sin nøkkelrolle i kampen mot dyrevelferdskriminalitet, må det satses på økt kompetanse og tilrettelegging for trygg og korrekt varsling, men også mer bevisstgjøring og støtte for rollen som varsler.