Hva er diagnosen?
En hund med stranguri
Veterinær, GPCert (SAM&S), Evidensia Oslo Dyresykehus
Spesialist i smådyrsykdommer - hund og katt, Evidensia Oslo Dyresykehus
Spesialist i smådyrsykdommer - hund og katt, Autorisert øyelyser. Europeisk spesialist i oftalmologi (DECVO), Evidensia Oslo Dyresykehus
Figur 1a: Venstre nyre, dorsalplan. Lengde: 5,0 cm. Hydronefrose med atrofi av store deler av nyreparenchymet. P: nyrebekken.
Foto: Cecilie Benedicte Meidel-Røssum
Figur 1b. Høyre nyre, dorsalplan. Lengde: 5,06 cm. Hydronefrose med atrofi av nær alt nyreparenchymet. Hyperekkogene bånd (piler) som strekker seg mot hilus identifiserer denne store cystiske strukturen som et hydronefrotisk nyre. P: nyrebekken.
Foto: Cecilie Benedicte Meidel-Røssum
Figur 1c. Venstre ureter i lengdesnitt. Diameter: 3,4 mm. Det blå området er et nærliggende kar der flow er visualisert med fargedoppler.
Foto: Cecilie Benedicte Meidel-Røssum
Figur 1d. Lengdesnitt av vesica. Kraftig fortykket vegg med tap av lagdeling. Forandringene angår hele blærehalsen og kaudale deler av blæra, samt strekker seg ventralt helt frem til apex. T: trigone, U: urethra
Foto: Cecilie Benedicte Meidel-Røssum
Figur 2a. Tørrpreparat fra urinkatetertupp, Diff-quikTM farging. Representative cytologiske funn.
Foto: Cecilie Benedicte Meidel-Røssum
Signalement og anamnese
En tibetansk spaniel intakt tispe, 7 år, ble henvist til Evidensia Oslo Dyresykehus grunnet endret urineringsmønster. Hunden brukte lang tid på å urinere sparsomme mengder eller bare noen dråper av gangen. Disse kliniske tegnene hadde utviklet seg over flere uker, og eier hadde ikke oppdaget andre endringer hos hunden.
Klinisk undersøkelse
Den generelle kroppsundersøkelsen var uten anmerkning bortsett fra funn ved palpasjon av buk- og rektalundersøkelse. Ved palpasjon av buken var hunden øm mot nyrene, og vesica ble palpert liten og fast. Ved rektalundersøkelse kunne urethra palperes frodig når den gikk over fremre bekkenkant. Det ble også utført en nevrologisk undersøkelse med tanke på mulig nevrologisk årsak til stranguri. Denne undersøkelsen var uten avvik.
Diagnostiske undersøkelser
Det ble utført hematologiske og klinisk-kjemiske analyser i blod og serum, ultralyd av urinveier og urinanalyser (kateter) med stiksundersøkelse og mikroskopi av sediment på klinikken. Cystocentese kan føre til spredning av tumorceller til peritoneum med risiko for aggressiv vekst og dårlig respons på medisinsk behandling. Det oppfordres derfor til å utføre ultralydundersøkelse av blæren med uttak av kateterurin dersom mistanke om urotelialt karsinom foreligger. Bakteriologisk dyrkning ble også utført på kateterurin.
Resultater
Ultralyd
Ultralyd viste bilateral, moderat til uttalt hydronefrose med atrofi av nyrevev. Forandringene ble oppfattet å være lengst fremskredne i venstre nyre (Figur 1a,b). Væsken i nyrebekkenet var anekkogen. Ureteres kunne følges bilateralt fra nyre til vesica, og var dilatert med diameter 3-5 mm (Figur 1c). Blæreveggen var kraftig fortykket, opptil 8,5 mm, med tap av lagdeling. Forandringene angikk hele blærehalsen og trigonen, og strakte seg på ventrale side helt frem til apex (Figur 1d). Urinen var anekkogen og det var ingen tegn til urolitter. Regionale lymfeknuter var prominente og avrundede.
Blodanalyser
Blodprøvesvar viste mild mikrocytose og marginal hypokromasi, samt mild hypokalemi. Urea og kreatinin var innenfor normale referanseintervaller, men kreatininkonsentrasjonen på 142 µmol/L var forenlig med IRIS stadium II (referanseintervall 125-250 µmol/L). SDMA ble ikke målt.
Urinanalyser
Urinprøve ble tatt ut med kateter. Spissen av urinkateteret ble rullet på objektglass for vurdering av ufarget og farget (diff-quikTM) tørrpreparat på klinikken, samt innsendelse til klinisk patolog. Figur 2a viser representative cytologiske funn.
Dyrkning fra urinen viste ingen vekst av bakterier. Urinstiks viste utslag på proteiner 3+ (0,3 g/L) og blod 4+ (250 Ery/µL). USG målt med refraktometer var 1,006 (hypostenuri).