Leder

Tusen takk for flott Fjøsfest!

Steinar Tessem

Redaktør i Norsk veterinærtidsskrift

Markeringen av 75-årsjubileet for Fjøsfesten 1. november i år i regi av veterinærstudentene ved NMBU var en rørende, tradisjonsrik og verdig forestilling.

De 65 festdeltakerne mellom 92 og 22 år var tidligere og nåværende studenter med ansvar for ulike roller og tradisjoner i det sosiale livet ved Veterinærhøgskolen. En ting var felles for deltakerne: De har bidratt med enormt engasjement og stor innsats for å opprettholde og forsterke tradisjonene ved Veterinærhøgskolen.

Den 12. november 1949 ble den første fjøsfesten arrangert på Adamstua der Veterinærhøgskolen da holdt til. To geitebukker ble leid inn, døpt i mjød og ført ut igjen. Deretter ble Hymnos Fjoesalis fremført med tekst av dyrlege Halvor Paus, fjøsfestens far. Nå, 75 år senere, var hans sønn, Espen Paus, til stede på festen.

Koronaen stoppet festen som var planlagt på Adamstua før flyttingen til Ås. Derfor var det ekstra hyggelig for deltakerne endelig å kunne møtes. Dekan Anne Storset ved NMBU Veterinærhøgskolen roste studentene for å ha flyttet tradisjonene på en god måte fra Adamstua til Ås.

Å flytte kan være krevende både fysisk og mentalt. De fleste har erfart det. Da er tradisjoner til god hjelp. De kan vi ta med oss på veien gjennom livet. Tradisjoner gir trygghet i en omskiftelig verden. Derfor er Fjøsfesten viktig.

Oppslutningen om jubileumsfesten og selve Fjøsfesten dagen etter med 450 deltakere viser hvor sterkt den står blant veterinærene. Ikke så rart den blir en snakkis. Festen er uten tvil et viktig og mye omtalt samlingspunkt i studietiden. Et krevende studium handler dessuten om mer enn undervisning og praksis.

Å delta i veterinærkorpset Corpus Luteum, pikekoret Tonus Uteri, guttekoret Bjældeklang, Førkjelaget, Promosjonen og Ordenskollegiet betyr avkobling fra studiehverdagen. Det gir vekst og utvikling på områder utenfor det veterinærfaglige. At dette bidrar positivt til det sosiale miljøet på Veterinærhøgskolen er innlysende.

Veterinærstudentene sørger for å holde Fjøsfesten og andre tradisjoner i hevd og utvikle dem. Det er betryggende. Studentene fortjener stor ros for denne innsatsen.