Aktuelle sykdomsutbrudd og diagnoser
Veterinærinstituttet
Pharmaq Analytiq
Barlindforgiftning hos sau
Veterinærpatolog, Veterinærinstituttet
Veterinærpatolog, PhD, Veterinærinstituttet
Veterinær, Mattilsynet
I begynnelsen av oktober 2024 mottok seksjon for høyrisikoagens og patologi ved Veterinærinstituttet i Ås en telefon fra Mattilsynet Region Øst om en produsent som hadde funnet åtte plutselig døde søyer. Søyene ble funnet innenfor 100 meters strekning, og to av dem lå i en bekk. Fire av de åtte søyene hadde blålig tunge som hang ut av munnen. Søyene var hentet hjem fra fjellbeite to uker tidligere, gruppert på ulike beiter etter alder, og dyrene som gikk på dette beitet var 2-3 år gamle. Produsenten driver godt, og kunne vise til gode rutiner med vaksinering av alle dyrene og regelmessig sjekk for parasittforekomst. Produsenten så til dyrene sine daglig, og det var ikke observert kliniske tegn på sykdom i forkant. Han flyttet umiddelbart de øvrige søyene over på et annet beite og kontaktet Mattilsynet, som båndla besetningen med mistanke om blåtungevirusinfeksjon.
Det var ikke kjent at det hadde vært dårlig vær med lynnedslag i området på det gitte tidspunktet, og hjemmebeitet disse dyrene hadde gått på var blitt brukt de siste tjue årene uten kjente giftige planter eller algevekst i nærliggende vann.
For påvisning av blåtungevirus er det fullblod fra levende dyr til ELISA (enzyme-linked immunosorbent assay)-undersøkelse, eller organprøve fra milt, lever og/eller lymfeknute fra døde dyr til PCR (polymerase chain reaction)-undersøkelse som er nødvendig. Rekvirerende veterinær fra Mattilsynet spurte Veterinærinstituttet om det var interesse for å få inn dyr til obduksjon for å finne ut hva de kunne ha dødd av dersom de skulle vise seg å være negative for blåtungevirus. Animalia - Helsetjenesten for sau var interessert i å bekoste obduksjonen av tre døde søyer.
Obduksjon
Ved obduksjon var søyene i normalt hold. Det var fokale små blødninger i underhuden over ryggen og siden på en søye og i muskulaturen på en annen søye. Bortsett fra dette ble det ikke påvist typiske forandringer for blåtungevirusinfeksjon, som tydelig svullen og blå tunge, subkutane ødemer, forandringer i klauvenes kronrender, sår på slimhinner eller blødninger i indre organer (1).
Undersøkelse med sanntids-PCR av milt fra de tre søyene for blåtungevirus ga negativt resultat. Obduksjonen viste videre uttalt stuvning og lungeødem. Det ble ikke påvist spesifikke funn ved undersøkelse av hjertet. Vomma var velfylt hos alle tre, med friskt luktende og finmalt gress blandet med blader og et stort antall barlindlignende kvister.
Hos en av søyene var det store barlindkvister som vist i Figur 1, mens hos de to andre søyene ble det påvist et stort antall små rester av barlindplante i vomma. Disse kvistene hadde flate, ca. 2 cm lange relativt faste blader, med mange lyse gulgrønne opptil 0,5 mm i diameter store kongler (Figur 1 og 2). Vominnholdet luktet svakt surt, og innholdet hadde pH 6. Innholdet i løpen var svakt skummende med grønn farge. Både senioringeniør ved Norges landskapslaboratorium - institutt for landskapsarkitektur ved NMBU, Ragna Berg, og veterinær/toksikolog Aksel Bernhoft ved Veterinærinstituttet bekreftet at kvistene påvist i vominnholdet var barlind.
Produsenten ble informert om obduksjonsfunn samme dag. Han kom da på at de hadde klippet ned en femti år gammel hageplante som var blitt for stor og lagt til kompostering i et hjørne av beitet, der dyrene hadde tilgang. Han kunne bekrefte kort tid etter at det hadde vært tydelig aktivitet rundt planterestene og at det var tydelige tegn på at dyrene hadde spist av denne. Produsenten var ikke klar over at planten han hadde kuttet ned var barlind, eller at denne var giftig for sauer.
Barlind
Barlind (Taxus baccata) plantes ofte som prydbusk i hager og parker, men kan også finnes viltvoksende (1, 2). Hele planten er giftig, med unntak av fruktkappen. Barlind inneholder flere giftstoffer, der den viktigste for patogenesen er alkaloidet taksin B. Giftstoffet virker direkte på hjertemusklene og gir hjertelammelse med påfølgende sirkulasjonssvikt. Dette fører ofte til akutt død, som regel få timer etter inntak. Sirkulasjonssvikt er ofte det eneste funnet ved obduksjon, i tillegg til funn av planterester i vom. I noen tilfeller kan kliniske tegn som tungpustethet og skjelvinger observeres (2, 3, 4, 5, 6). Barlindforgiftning ses fra tid til annen hos hest, småfe, storfe, kjæledyr, elg, rådyr og tamrein, der hest er mest sensitiv (2, 3, 4, 6 og 7). Den dødelige dosen av inntak med barlindblader hos sau er beskrevet å være ca. 100-200 g (6). Diagnosen stilles ved obduksjon og påvisning av barlindkvister/-nåler i magesekken/vomma (2, 3, 4, 6).
Obduksjon i dette tilfellet var svært viktig, da det er obduksjon med påvisning av barlindkvister som kreves for å stille diagnosen. På den måten fikk vi sørget for at planterestene ble fjernet fra beitet og forhindret at flere dyr gikk tapt.
Referanser
Veterinærinstituttet. Spørsmål og svar om blåtunge. https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/blatunge og https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/blatunge/sporsmal-og-svar-om-blatunge (04.11.2024).
Vatn S, Hektoen L, Nafstad O. Forgiftninger. I: Helse og velferd hos sau. Oslo: Tun forlag, 2008: 267-71.
Solberg I. Aktuelle planteforgiftninger hos storfe og hest. I: Giftige planter og planteforgiftninger hos dyr i Rogaland. Rogaland veterinærforenings seminar på Utstein kloster mai 1984. Sandnes: Statens veterinære laboratorium, 1984:16-20.
Wilson CR, Sauer J, Hooser SB. Taxines: a review of the mechanism and toxicity of yew (Taxus spp.) alkaloids. Toxicon 2001;39:175–85.
Veterinærinstituttet. Barlindforgiftning hos rådyr og elg. https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/barlindforgiftning-hos-radyr-og-elg (04.11.2024).
Humphreys DJ. Poisonous plants. I: Veterinary toxicology. 3rd ed. London: Baillière Tindall, 1988:209-82.
Cortinovis C., Caloni F. Epidemiology of intoxication of domestic animals by plants in Europe. Vet J. 2013 Aug;197(2):163-8.
Kronisk Nodavirusinfeksjon hos atlantisk kveite
Veterinærpatolog, Pharmaq Analytiq
Veterinærpatolog, Pharmaq Analytiq
Veterinær, Akvavet Gulen
I mai 2024 mottok Pharmaq Analytiq fem formalinfikserte yngel av atlantisk kveite (Hippoglossus hippoglossus L.) fra et landanlegg på vestkysten av Norge der innsenderen rapporterte negativ utvikling hos fisk i noen tanker i startfôringsavdelingen. Negativ utvikling fortsatte i disse fiskegruppene etter flytting til weaningavdelingen. Anlegget besluttet derfor å avlive yngelen, og prøver av taperfisk ble sendt til prøver av taperfisk ble sendt til Pharmaq Analytiq.
Histopatologisk undersøkelse viste lesjoner i sentralnervesystemet, med aggregater av makrofaglignende celler i netthinnen og corpus vitreum i øyet samt flere deler av hjernen hos fire fisk. Én fisk viste mild, fokal, kronisk betennelse i rete choroidale. Immunhistokjemisk undersøkelse for nodavirus ble utført ved Veterinærinstituttet, og positiv farging ble påvist i lesjoner i hjerne og netthinne hos alle fem fisk.
I juni båndla Mattilsynet lokaliteten på grunn av påvisning av Viral encefalopati og retinopati (VER) med histologi og immunhistokjemi. De gjenværende karene i weaningavdelingen hadde hatt fin utvikling med normal dødelighet både i startfôringsavdelingen og weaningavdelingen. I juni ble prøver fra 90 kveiter fra de fem gjenværende startfôringsgruppene undersøkt med RT-PCR for Nodavirus med negative resultater.
I juli ble fisken (2,2-3,6 gram) levert til en annet lokalitet, og i august ble det påvist Nodavirus med RT-PCR på én av 81 undersøkte fisk på den andre lokaliteten. Fiskpopulasjon i kar hvor påvist nodavirus ble avvlivet. Det var ellers lav dødelighet i hele avdelingen, og ingen adferdsavvik på fisken. Ny RT-PCR-undersøkelse av 100 fisk fra lokaliteten fire uker senere ga negativt resultat.
Viral encefalopati og retinopati, også kjent som viral nervøs nekrose (VNN) er en nevropatologisk sykdom forårsaket av et RNA-virus som tilhører Nodaviridaefamilien, genus Betanodavirus. Sykdommen er spredt over hele verden og er beskrevet i mer enn 160 fiskearter (viltlevende og i oppdrett). De mest alvorlig rammede fiskene er havabbor, groupers og flatfisk blant annet. Det er rapportert et økende antall utbrudd i fersksvannsarter, som tilapia, gullfisk og sebrafisk, noe som indikerer at salinitet i vannet er ikke en begrensende faktor for virusreplikasjon. Betanodavirus er små nakenvirus (25-35 nm), karakterisert ved ekstrem motstand mot ulike miljøforhold. Viruspartiklene er svært hardføre og kan overleve i sjøvann i måneder ved 25 ⁰C og mer enn ett år ved 15 ⁰C. Betanodavirus er nevrotrope og replikerer i hjerne, ryggmarg og netthinne, hvor det forårsaker degenerasjon og nekrose av nervecellene. Ved akutt nodavirusinfeksjon beskrives det ofte degenerative lesjoner i infiserte celler (vakuolisering), mens kroniske tilfeller karakteriseres av aggregater av makrofaglignende celler i hjernen og netthinnen.
I typiske tilfeller av sykdommen kan man se unormal adferd som apati eller hypereksitabilitet, unormalt svømmemønster, tap av likevekt, avvikende farge (mørkere eller lysere) og anoreksi. Dødeligheten kan variere fra 20-30 % opp til 100 % ved akutt nodavirus, avhengig av fiskens alder, virusvariant, miljøparametre som vanntemperatur og andre mulige stressfaktorer. Overlevende fisk blir ofte kroniske bærere og kan vise en redusert vektøkning og virke mer mottakelige for bakterielle og parasittære infeksjoner. Infeksjonen kan reaktiveres hos persistent infiserte fisk, spesielt i forbindelse med kjønnsmodning og gyting. Dette kan medføre spredning av virus via kjønnsprodukter og i noen tilfeller kliniske tegn og død.
Nodavirusinfeksjon ble påvist på lokaliteten i 2021, men fisken ble antatt å være fri for nodavirus på prøvetakingstidspunktet i mai 2024. Det er ikke rapportert om kliniske tegn eller dødelighet på lokaliteten etter det beskrevne tilfellet. Viral encefalopati og retinopati sykdom (VER) er i kategori F av de nasjonale medlepliktige syndommene i Norge. Denne sykdommen er ikke lenger listeført av WOAH.
Referanser
Johansen R, Ranheim T, Hansen MK, Taksdal T, Totland GK. Pathological changes in juvenile Atlantic halibut Hippoglossus hippoglossus persistently infected with nodavirus. Dis Aquat Organ 2002;50:161-9.
Johansen R, Grove S, Svendsen AK, Modahl I, Dannevig B. A sequential study of pathological findings in Atlantic halibut, Hippoglossus hippoglossus (L.), throughout one year after an acute outbreak of viral encephalopathy and retinopathy. J Fish Dis 2004;27:327-41.
Toffan A. Viral encephalopathy and retinopathy. Published on MedAID H2020 project. 2018. http://www.medaidh2020.eu/index.php/2018/09/06/ viral-encephalopathy-and-retinopath