Arne Ola Refsdal

Vår gode venn og kollega, Arne Ola Refsdal, døde 11. september, 79 år gammel. Han ble født i Elverum 4. april 1945 og vokste opp i Romedal på Hedemarken, der faren var veterinær. Som ung gutt var han med sin far i praksis og ble tidlig introdusert og interessert i dyrlegeyrket.

Arne Ola tok artium ved Hamar katedralskole i 1964, begynte på Norges veterinærhøgskole (NVH) samme år og var ferdigutdannet veterinær høsten 1969.

Han startet sin yrkeskarriere på NVH, som vitenskapelig assistent ved Institutt for reproduksjonsfysiologi og -patologi. Han ble etter hvert avdelingsveterinær ved samme institutt og tok sin doktorgrad der i 1979. Avhandlingens tema var infertilitet hos kyr og kviger. Han var en dyktig forsker som ble svært anerkjent både nasjonalt og internasjonalt.

Etter noen år på NVH fikk Arne Ola valgets kvaler. Skulle han fortsette sin karriere på NVH eller tiltre en nyopprettet stilling i Norsk rødt fe (NRF)? Han valgte å dra tilbake til Hedemarken som reproduksjonsforsker i NRF. Det var veldig bra for NRF!

Arne Ola ble i NRF/Geno helt fram til 2012, da han gikk av med pensjon. Refsdal var en bauta innen reproduksjon hos storfe. Han var en dyktig, innovativ og respektert fagmann innen dette viktige fagfeltet. Han var en pioner og tok tidlig i bruk embryotransfer på storfe i Norge. Med sin enorme kunnskap, sin praktiske tilnærming og gode formidlingsevne betydde Refsdal veldig mye for veterinærkolleger i praksis og mjølkeprodusenter over hele landet.

I tillegg til sin faste stilling, kjørte han vikarpraksis for sin far og for andre veterinærer i regionen i mange år. Om våren drev han mye med reproduksjonskontroll på avlshopper i området.

Vi hadde begge gleden av å jobbe tett sammen med Arne Ola innen reproduksjonsfaget i mange år, som kolleger henholdsvis i NRF/Geno og ved NVH. Han var en flott kollega, som alltid stilte opp når vi trengte en sparringspartner å diskutere faglige problemstillinger med. Vi fikk bestandig gode råd og konstruktive tilbakemeldinger. I 2013 skrev vi ei fagbok sammen, «Fruktbarhet i fjøset». Dette var et givende samarbeid. Vi følte oss som et trekløver innen reproduksjonsfaget. Det er trist at det ene bladet i trekløveret nå er borte.

I tillegg til at vi var nære kollegaer med Arne Ola, ble vi gode venner privat. Vi hadde felles fritidsaktiviteter innen hestesport, sang og musikk. Arne Ola var en hyggelig, inkluderende og lugn person med et meget behagelig vesen. Han var sosial og gledet seg over sammenkomster med god mat og godt drikke. Vi hadde også gleden av å dra på turer sammen, ofte sammen med Astrid, kona hans, og våre ektefeller. Vi minnes mange hyggelige, sosiale samvær og turer med Arne Ola.

Arne Ola var glad i sang og musikk, og dette var hans store hobby helt fram til de siste månedene han levde. Han spilte klarinett i alle år og var en trofast musikant i Hamar veterankorps. I tillegg var han en stødig 1. bass i Storhamar blandede kor.

Den siste tiden av livet var Arne Ola plaget av sykdom. Han fikk god omsorg og pleie av Astrid og hadde stor glede av å høre henne spille piano, da han var for svak til å utøve musikken selv.

Vi vil huske Arne Ola Refsdal for hans faglige dyktighet, hans gode vesen og lune smil.

Våre tanker går til Astrid og resten av familien.

Per Gillund og Knut Karlberg