Viser hvor viktig tradisjoner er

Det er helt spesielt å høre samtlige 65 deltakere synge sammen til melodier de ennå husker utenat, til tross for at flere i salen ikke hadde deltatt på Fjøsfesten på flere tiår. Kveldens talere fortalte humoristiske og inspirerende historier fra sin tid som studenter. Det er tydelig at mye av det de eldre har opplevd, fortsatt er slik det føles for oss yngre å studere i dag. Det illustrerer viktigheten av tradisjonene våre, og hvordan de fungerer som et samlingspunkt. Ikke kun for oss som er studenter i dag, men for alle med fartstid på Veterinærhøgskolen, som nåværende og fremtidige venner og kolleger.

All ære til Halvor Paus, som grunnla Fjøsfesten i 1949, og som skal ha hyllesten for at vi fortsatt samles i tråd med tradisjonen den dag i dag.

Den 12. november 1949 ble Fjøsfesten holdt for første gang. Den gangen ble tilstelningen holdt i messa på Adamstua, et bygg som ble revet i 1966. For å markere starten på festen ble det ført inn to voksne geitebukker som ble døpt ved å slå “mjød” i hodet på dem. 

Dette er nå 75 år siden, og i den anledning ble det satt sammen en komité av nåværende medlemmer av promosjons- og ordenskollegiet. Sammen oppdrev vi kontaktinformasjonen til opp mot 200 personer, en flokk bestående av tidligere medlemmer av promosjons- og ordenskollegiet, tonefylgjarar, innehavere av Hippi Sylvsko og St. Blasiuser. En ting har de alle til felles: De har bidratt med enormt engasjement og stor innsats for å holde tradisjonene ved Veterinærhøgskolen ved like. 

Takket være dem, og flere av dagens engasjerte studenter, holdes flere av tradisjonene ved Veterinærhøgskolen i live. I forbindelse med Fjøsfesten, har vi linjing av akevitten som konsumeres under festen, samt den årlige “avlysningen” av denne. Før Fjøsfesten besøker også promosjonen larver og superlarver under forelesning, og fremfører skremmedikt. Utover dette har vi hvert år larvelag, kandidatball, immatrikulering, larverevy og en rekke andre arrangementer.