Bare en telefonsamtale unna

Jeg snakker nok for flertallet av gårdbrukerne gjennom fronskommunene, når jeg sier at vi er utrolig glade for å ha slik kompetanse en telefonsamtale unna.

Det å kunne ringe med spørsmål og problemer, og vite at hjelpen enten kommer som gode råd eller i form av gårdsbesøk innen kort tid, er beroligende. Dette er faktorer som gjør dyrestellet bedre og jobbhverdagen mindre stressende.

Jeg jobber selv på gård med melkekyr og har kontakt med veterinærene på Fron jevnlig. Mest når de er innom gården, noen ganger på telefonen for gode råd, en og annen gang på kontoret med fjøskatter som skal på sjekk og innimellom på Snapchat for kjappe svar!

Det er alltid hjelp å få, og viktigst av alt er det alltid gode råd å få!

Sliter med rekruttering – ikke her!

Det er godt å se at det er mange som jobber på veterinærvakta Fron i år etter år og at det kommer inn nye arbeidsomme hender som også velger å bli.

I store deler av Norge sliter de med rekruttering, vakt på netter og i helger, for få veterinærer på kontorene og listen fortsetter – men ikke her!

Så utrolig heldige vi er som har så mange dyktige veterinærer som kommer innom vår som høst, sommer som vinter, hverdag som helg og natt som dag.

Det å ha veterinærer som er innom år etter år og kan følge drifta og bonden over tid, er en viktig brikke i et ellers stort puslespill i gårdsdrifta.

Både for bonden og dyra sin del er det godt å vite at noen følger med på det som blir gjort.

Hvordan har bonden det?

Går drifta bedre? Går den dårligere? Går det dårligere med dyra? Går det bedre med dyra? Går det bedre med bonden? Eller går det dårligere?

Noen ganger kan det være vanskelig å se selv, da man dag etter dag går i samme rutiner og ikke klarer å se seg selv, drifta eller dyra utenfra. Mange oppgaver vi gjør i drifta, går bare på vaner eller er ting vi har gjort i «alle år» fordi det en eller annen gang ble sagt over en kaffekopp, lest i et blad eller overhørt «ett eller annet sted» at det var lurt.

Akkurat som med alt annet, er gårdsdrift og dyrestell også i utvikling og nye anbefalinger kommer. Da er det veldig fint å ha dyktige veterinærer som har sett gårdsdriften over tid som kan komme med nye anbefalinger og råd for videre god drift.

Dette kan gjelde kalvstell, fôring av drektige dyr, liggeareal, valg av okse til inseminering eller andre aktuelle ting som man kanskje ikke har fått med seg eller tenkt over at kunne endres på.

Jeg sier som Live Nelvik i Lørdagsrådet på P3: «Sammen blir vi klokere!»

Kanskje vi må skryte mer?

Som med mange andre yrker, er det mest feedback å få når noe går dårlig. Skryten og takken uteblir fordi det blir tatt for gitt at jobben blir gjort feilfritt, siden det tross alt er «jobben din».

Alle har gode dager og alle kan ta gode valg med gode resultater, men alle kan også ha en dårlig dag og alle kan gjøre feil. Dette gjelder også oss gårdbrukere, så kanskje vi skal ha som mål å komme med like mye skryt og takk, som kritikk og stillhet?

Dette er vi generelt for dårlige til oss mennesker imellom, så gi en ekstra takk til naboen som vannet blomstene dine når du var i Spania, spander en is på nabogutten som henta avisene dine når du var på sykehuset, si «tusen takk for den gode jobben du gjør» til læreren når du henter barnet ditt på skolen og fortell veterinærene at du setter pris på at de kommer innom! Du vet aldri hvilken dag menneskene du møter har. Kanskje er den dårlig, kanskje er den bra, men den kan uansett ikke bli dårligere av en takk!

En hektisk tid i møte

Nå står ei hektisk tid i vente med konsentrert kalving her på gården. 40 småtroll som forhåpentligvis skal komme sunne og friske til verden. Jeg sover bedre vel vitende om at en telefonsamtale unna er hjelpen vi trenger hvis noe uventet skulle skje.

Så til slutt vil jeg igjen rette en stor TUSEN, TUSEN TAKK til alle dere som orker å stå i yrket og som år etter år gir oss den tryggheten vi trenger for å drive gården videre.

Are, Gisle, Ragnhild, Ingvild og Ragnhild – dere er helter!

Hilsen Ragnhild og trygge, glade dyr på Sør-Fron

Kilde: Leserinnlegg i Dølen, 14. september 2024