Dyrene muliggjorde omveltning og urbanisering
Liv Emma Thorsen
Dyrenes by. Hover, klover og klør i Kristiania 1859-1925
Format: Innbundet
Forlaget Press, 2020,
pris kr 499,-
ISBN 978-82-328-0301-9
Hover, klover og klør: Hester, storfe og ville fugler utgjorde en viktig del av byutviklingen i Kristiania.
Professor emerita, Liv Emma Thorsen, utga nylig en bok med tittelen «Dyrenes by. Hover, klover og klør i Kristiania 1859-1925.» Professor Thorsen er etnolog (kulturhistoriker). Boka er på cirka 350 sider og er rikt illustrert. Temaene bør interessere veterinærer.
Boka gir et interessant og annerledes innblikk i moderniseringen av Norge i tiårene rundt 1900-tallet, da særlig hovedstaden. Omveltningene og urbaniseringen ville vært umulige uten dyrene. I Kristiania ble byutviklingen drevet fram av muskelkraft fra tusener av hester. Storfe ble drevet inn fra landsbygda og ga en voksende befolkning melk og kjøtt. Til og med ville fugler ble jaktet på, og nær ved utryddet. Dyrene er slik en stor del av by-historien. Dette er knapt omtalt i tidligere litteratur, og denne utgivelsen er derfor mer enn velkommen.
Boka har tre hovedbolker: Om hesten (hover), storfe (klover) og fugler (klør). De første tretti sidene (innledningen) tegner et bilde av Kristiania de aktuelle tiårene, da med en rask økning i folketallet. I 1859 var antall innbyggere 55 000. Antallet økte med 200 000 innen 1920. For byfolk vakte det store antall dyr oppsikt. Og mange reagerte på hvordan dyrene ble utnyttet, tilnærmet som maskiner. I 1859 kom 37 myndige menn sammen og dannet en forening som skulle arbeide for dyrenes kår. Navnet ble etter hvert Foreningen til dyrenes beskyttelse i Christiania, Nordens første i sitt slag. Flere veterinærer deltok etter hvert i ledelsen av foreningen.
I Del I får leseren et levende inntrykk av hestens betydning som trekkraft. Forbrennings-motoren fantes ikke. «Hestene bygde byen». Landbruk, industri, brannvesen, politi, drosjenæringen, sporveiene og mange andre var helt avhengig av hesten. De mange bildene i boka illustrerer slitet mer enn ord. Handel med hest opptok mange. Avl likeså. Den for veterinærer så velkjente Veikle-Balder, får ærefull omtale. Hest og velferd gis bred plass. Mange av byens notabiliteter engasjerte seg. Men hovedstadens første dyrvernaktivist, Lisa Kristoffersen, kom fra arbeiderklassen.
Kua var også til stede i hovedstaden (Del II). Folk måtte ha melk og kjøtt. De fleste som holdt kyr, i bakgårder og skur, kom fra bygda. Det fantes også storgårder: Ladegaardsøens Hovedgaard, Bogstad og Frogner Hovedgård. Likevel, det ble mangel på melk i byen. Etter hvert som jernbanenettet ble utbygget, kom det fersk melk helt fra Mjøs-traktene. Forholdene for dyra var ofte kritikk-verdige. Mattryggheten likeså. Kvegturkulosen spesielt var en trussel for både folk og fe. Veterinærvesenet påtalte dette i sin årlige beretning allerede i 1890.
Del III har fugler og fjær som hovedtema. Rundt 1860 var fuglelivet rundt hovedstaden rikt. Samtidig med industrialisering, fortetning og nyrydding gikk fuglebestanden drastisk ned. Reir ble plyndret, nettfangst og jakt på fugl som mat foregikk på flere kontinenter. Eksotiske fugler ble drept og fjærene solgt til moteindustrien. Dyrevernorganisasjoner ropte varsko, og det ble stiftet egne organisasjoner for å stoppe massedrapene av fugl. Også denne delen er rikt illustrert.
Boka er velskrevet, lettlest og oversiktlig redigert. Litteraturlisten er imponerende. Forfatteren leverer en solid fortelling om bruk av dyr til nytteformål vi ikke har særlig grunn til å være stolte av. Fortellingene skaper mange ettertanker. Boka egner seg under juletreet.
Gudbrand Bakken