Doktorgrad

Sebrafiskens hjerneparasitter påvirker fiskens adferd

Helene L. E. Midttun har forsket på hvordan hjerneparasitten Pseudoloma neurophilia påvirker sebrafiskens adferd. Resultatene viser at forekomsten av denne parasitten kan ha alvorlige konsekvenser for hjerneforskning og utvikling av medisiner.

Helene L. E. Midttun

Mobiltelefon: 925 39 460

E-postadresse: helene.midttun@gmail.com

 

Mange som har fisk hjemme i akvarium, kjenner til sebrafisken. Det ikke så mange vet, er at de aller fleste sebrafiskene som du kjøper i dyrebutikken, har hjernen full av parasitter.

Det visste heller ikke de første forskerne som kjøpte slike sebrafisk og tok dem med inn i forskningsfasiliteter rundt omkring i verden på 60-tallet. Siden den gang har sebrafisken blitt et av våre viktigste og mest brukte forsøksdyr. Den brukes blant annet som modell i hjerneforskning og til uttesting av medisiner for mennesker.

– Problemet er at disse forsøksfiskene også har hjernen full av parasitter, sier doktorgradsstipendiat ved NMBU Veterinærhøgskolen, Helene L. E. Midttun. I sitt doktorgradsarbeid har hun forsket på hvilke problemer som oppstår på grunn av disse parasittene.

Vet ikke om fiskene er syke

Midttun forteller at rundt halvparten av alle laboratorier i verden som bruker sebrafisk som forsøksdyr, er plaget av hjerneparasitten Pseudoloma neurophilia. Neuro betyr nerver, og philia betyr elsker, og parasitten har fått dette navnet siden den elsker å ta bolig i andre dyrs nerveceller i hjernen.

– Det som er spesielt med denne parasitten, er at den ikke gjør fisken synlig syk. Forskere vet derfor som regel ikke om forsøksfiskene de jobber med, har denne parasitten, forklarer hun.

Ingen vet med sikkerhet hvor parasitten kommer fra. Det er ennå ikke bekreftet at den er funnet i ville sebrafisk. Det tyder på at den kommer fra akvariefisk, men fra hva slags fisk, vet vi ikke.

Viktig for vår helse

Nettopp fordi parasitten tar bolig i hjernen – organet som kontrollerer det meste fisken gjør – kan den påvirke både hvordan fisken oppfører seg og hvordan kroppen deres fungerer.

– Likevel har vi til nå visst så og si ingenting om hvordan denne vanlige infeksjonen påvirker sebrafisken og i hvilken grad den kan utgjøre et problem for forskning på denne arten. Siden sebrafisk har blitt viktig i forskning som angår menneskers helse, er det veldig viktig å finne ut av dette, sier Midttun.

Fisken blir slapp

Midttun har i sitt arbeid derfor gjennomført en omfattende studie på nettopp hvordan hjerneparasitten påvirker sebrafiskens adferd. Forskerteamet kjøpte sebrafisk fra et labora-torium i USA som har spesialisert seg på fisk uten parasitter, og så avlet de fram mange friske fisker. Så infiserte de halvparten av fisken med parasitten, slik at de fikk en gruppe med friske og en gruppe med syke fisk.

– Vi fant ut at parasitten har en veldig tydelig effekt på fiskens aktivitetsnivå. Vi så at infisert fisk beveger seg mye mindre. De blir rett og slett litt slappere. I tillegg viser de også tegn på angst, sier Midttun.

Kan gi feil resultater

Midttun forklarer at resultatene fra studien betyr at dersom man bruker infiserte fisk som forsøksdyr, og ikke vet at de er syke, kan man bli grundig lurt av resultatene.

– Vi kan egentlig bare forestille oss hva som kan gå galt, men man kan i verste fall få helt feil resultater. Et eksempel er ved studier av hvordan fisken reagerer på en ny infeksjon. Hvis fisken allerede er syk fordi den har denne parasitten, vil du kanskje få en helt annen reaksjon enn hvis den hadde vært helt frisk. Feil resultater i slike forsøk kan være kritisk for eksempel ved medisinutvikling, sier Midttun.

Må bli bedre på å teste fiskene

Midttun forteller at det er først de siste årene det har blitt oppmerksomhet rundt hvor viktig det er å ha helt friske forsøksdyr. Fortsatt finnes fasiliteter som ikke tester fiskene ordentlige for ulike bakterier og parasitter. Hun slår fast at resultatene fra denne studien tydelig viser behovet for å eliminere denne parasitten fra forskningsfasiliteter verden over.

– Man må i det minste kontrollere og diagnostisere forsøksfisken. Laboratorier og forskningsfasiliteter må bli bedre på å teste fiskene for diverse sykdommer slik som denne veldig utbredte parasitten. Det er den eneste måten vi kan unngå slike bivirkninger på forskningsresultatene, sier hun.

Helene L. E. Middtun forsvarte sin avhandling «Effects of the brain-infecting parasite Pseudoloma neurophilia in laboratory zebrafish (Danio rerio)» fredag 25. september.

Helene L. E. Midttun tok sin doktorgrad ved NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for parakliniske fag.