Virus og immunitet

Etter at et dyr har hatt en munnskurvinfeksjon vil det ha økt motstandskraft mot ny infeksjon. Hvor god denne beskyttelsen er avhenger av immunresponsen i dyret og smittepresset. Vanligvis er dyrene beskyttet i 2-3 år etter å ha vært smittet. Selv om det er en viss variasjon mellom virusstammer, er det stor grad av kryssbeskyttelse. Det vil si at gjennomgått infeksjon med en stamme av munnskurv-virus vanligvis beskytter mot andre varianter. Immuniteten mot munnskurv oppnås ikke fordi det dannes antistoffer, men som følge av en såkalt cellulær immunreaksjon. På grunn av dette vil immunitet bare stimuleres som følge av en infeksjon, enten etter gjennomgått sjukdom, eller som følge av vaksinasjon med en «levende» vaksine. Siden det ikke er antistoffer som gir beskyttelse, vil ikke immuniteten overføres gjennom råmjølk. Det vil si at lamma ikke er beskyttet selv om søya har hatt munnskurv eller er vaksinert før lamming.

Styrt smitte - immunisering

Enkelte velger, mer eller mindre bevisst, å ta inn dyr med munnskurv i besetningen på høsten. Dette er en tid på året da smitte gjør minst skade, samtidig som infeksjonen gir økt beskyttelse av søyene neste vår. En slik praksis opprettholder imidlertid en smittebelastning som lamma utsettes for om våren. En mer kontrollert form for immunisering kan oppnås ved at dyra smittes med virus på huden et sted hvor skorpene ikke er til plage eller lett smitter videre, eller ved at smittestoffet sprøytes inn under huden på dyret. Begge deler kalles vaksinering. Man kan vaksinere søyene på høsten eller før lamming og vaksinere lammene før de blir smittet. Hvilke dyregrupper som vaksineres, og på hvilket tidspunkt, vurderes ut fra historikk og sjukdomsbilde i den enkelte besetning.

To typer vaksine

Viruset som er årsak til munnskurv kan dyrkes i cellekultur og brukes i vaksiner. Det finnes flere kommersielle vaksiner mot munnskurv tilgjengelig på det internasjonale markedet. En type gis med vanlig sprøyte i muskulaturen, en annen type påføres i et risp i huden. Helsetjenesten for sau prøvde ut omtrent fire tusen doser av injeksjonsvaksinen «Echtybel vet» fra Boehringer Ingelheim i 2018. Resultatene viste at vaksinen ga god beskyttelse når den ble brukt sammen med andre smitteforebyggende tiltak. Det var færre lam som fikk synlig munnskurv og færre sauer med skurv på jur og spener. Beskyttelsen var ikke fullstendig og noen vaksinerte dyr fikk også symptomer, men disse var generelt mildere enn hos uvaksinerte. Den samme vaksinen ble tatt inn høsten 2019 og tilbakemeldingene har vært gode.

Vaksinen «Scabivax Forte vet» fra MSD har også vært brukt i noen besetninger. Dette er en vaksine som gis ved risp i huden, ofte bak frambeinet. Vaksineviruset vil oppformeres i rispet, danne en skorpe, og stimulere en immunrespons. Vaksinen har vært brukt i Storbritannia og Irland i mange år. Den er enkel å bruke, rimelig og har effekt. Ulempen er at viruset som finnes i skorpene vil føre til at smitten opprettholdes i besetningen. Det er derfor en fordel om vaksinerte søyer i tida etter vaksinering ikke går der hvor det er sauer i lamminga.

Vaksineregimer

Ved første gangs vaksinering mot munnskurv i en besetning anbefales det å vaksinere de 2-3 yngste årgangene av søyene, og så årlig vaksinering av påsettlam. Siden det er en levende vaksine gis det én dose.

Vaksinen gir ikke livslang immunitet, men i praksis vil eldre dyr bli eksponert for munnskurv-virus fra miljøet og erfaringsmessig mindre utsatt for skurv på jur og spener.

Lam kan vaksineres fra de er to dager gamle, men dette er relativt arbeidskrevende og kostbart. I et kost-nytte perspektiv vil det nok for de fleste norske besetninger gi størst nytteverdi å vaksinere søyer for å forebygge skurv på jur og spener, for dermed å redusere risikoen for mastitt.

Det bør bare vaksineres i besetninger med problemer med munnskurv. Vaksinestammen av orf-viruset vil kunne spres i vaksinerte besetninger, særlig etter bruk av rispe-vaksine. Det er lite trolig at denne stammen skiller seg særlig fra de norske når det gjelder hvor alvorlig sjukdom den kan forårsake, men den bør ikke introduseres i besetninger hvor det ikke er smitte.

Tilgjengelighet av vaksine

Boehringer Ingelheim tar nå inn vaksinen «Echtybel vet.», «Scabivax Forte vet.» fra MSD er også tilgjengelig. Det er likevel, blant annet på grunn av korona-pandemien, noe usikkerhet omkring produksjon og levering for disse vaksinene.

Det er ingen vaksiner mot munnskurv som er registrert i Norge, så det må søkes om spesielt godkjenningsfritak hos SLV.

Begge vaksiner har brukstillatelse fra Mattilsynet.

Tore Skeidsvoll Tollersrud