Moderne lokaler i Bodø sentrum

Tidligere holdt Dyrlegene Bodø til i små og uegnede lokaler på Alstad. Butikkdriften var da en del av klinikken, slik det er vanlig i bransjen.

– For fem år siden flyttet vi klinikken til moderne og tidsriktige lokaler i Bodø sentrum. Ett år før dette valgte vi å etablere egen butikk i kjøpesenteret City Nord. I klinikken har vi kun et begrenset utvalg av produkter. Årlig har City Nord to millioner besøkende. Vi opplever at flere dyreeiere prioriterer riktige produkter når de er tilgjengelig utenfor normal arbeidstid for folk flest, sier trekløveret Liv Hege, Linda og Per.

Moderne og velutstyrt

Klinikken er moderne og velutstyrt.

– Tilbakemeldingene fra våre kunder er at de blir sett, og føler at de får god behandling og oppfølging.

Nøye planlagt klinikk

– Alt av innvendig og utvendig eksteriør ble nøye planlagt, etter hvert også sammen med arkitekt før klinikken ble bygd. Underveis ble plantegninger og skisser endret, noe som til slutt ga oss den klinikken vi var ute etter. Vi etterfyller nå en del rom med ny funksjonalitet, sier Liv Hege, Linda og Per. De kan fortelle at det er stor byggeaktivitet i nærområdet, men at klinikken ikke omfattes av disse byggeplanene.

– Vi håper at man finner en åpning slik at vi kan utvide klinikken litt mer på sikt. Det melder seg stadig nye behov, både på personell og utstyrsfronten.

Komplett poliklinikk

Bodøklinikken er en smådyrklinikk med langåpen poliklinikk, som er bemannet av seks veterinærer 4,2 dyrepleiere, assistenter, resepsjonister og kontorarbeidere.

– Det er ikke veterinærene alene som legger det gode grunnlaget for god og sikker drift. Alle opplever at de er godt ivaretatt, sier Liv Hege.

Oppbygningsfase

Klinikken har i tillegg til stødig kompetanse innen vanlige polikliniske prosedyrer, utvidet interesse blant annet innenfor kirurgi, dermatologi, odontologi og katteadferd.

– Vi er i en oppbyggingsfase på kardiologi og opthalmologi, og har dessuten en bildediagnostisk avdeling som omfatter CT. Kundekvelder og kurs inngår også i repertoaret. Klinikken er samarbeidspartner med Dyrebeskyttelsen. Det innbefatter å kurse fosterhjem innen godkjenning av sykdom og redusert adferd hos katt, som kan være utfordrende gruppe å lese. Klinikken henvender seg også til de lokale hundeklubbene, og bidrar med kunnskap, tilstedeværelse og premier til arrangementer. Det er lettere å få innflytelse når vi er på lag, sier Linda.

Kun 40 prosent av dyreeiere går
til veterinær

Klinikken går generelt godt, og har en sunn økonomi.

– Vi er selvsagt også preget av konjunkturer i samfunnet, og variasjoner vi ser gjennom året. Det er også ofte felles for flere klinikker i samme området samtidig. Interessant nok var januar 2019 en veldig god måned, sammenlignet med årene før. Ofte ser vi en nedgang i pågangen etter jul, rett før jul, og etter sommerferien.

Det er ikke like markant som det pleide å være før. Noe av dette kan skyldes at folk har blitt flinkere til å oppdage sykdom, flere er forsikret og har dermed økonomi til å stå utredelsesforløpet ut slik det optimalt sett bør være. Det virker også som om flere enn før forstår at dyr trenger helsetilsyn. Bransjens udelte utfordring er at det faktisk bare er 40 prosent av dyreeierne som årlig tar dyret sitt til helsesjekk. Det er de resterende 60 prosent, som er vår utfordring å ta fatt på, for de trenger oss. Her må vi veterinærer stå sammen om å nå ut til folket, sier Liv Hege.

Dreining mot avansert kirurgi og diagnostikk

Bodø har vokst kraftig de senere årene og har to større dyreklinikker, inkludert Dyrlegene Bodø. I tillegg ligger det to til tre mindre klinikker i randsonene av nedslagsfeltet.

– Flere skaffer seg smådyr og vi merker en dreining mot avansert kirurgi og diagnostikk. En sørgelig del av utviklingen er stadig avl på syke individer, og dessuten økende popularitet av raser som fremhever fysiske defekter. Dette gir inntekter vi egentlig ikke ønsker oss. Det krever også mer arbeid per pasient. I tillegg er det stadig mer vanlig med avansert kirurgi og diagnostikk, en generell trend i bransjen, sier Per.

Hjelper hverandre etter behov

– På utstyrs- og kompetansesiden, hjelper klinikkene hverandre etter behov. Vi har kunder fra Tysfjord i nord til Mo i Rana i sør og stadig vekk får vi henvisningspasienter fra utkantsområdene. Andre ganger er det vi som trenger ekstern hjelp. Det er viktig at vi vet om hverandres styrker. På den måten kan regionen totalt sett styrkes, sier Liv Hege.

Samarbeider med stordyrveterinærer

– Vi samarbeider også med stordyrveterinærer som leier lokaler i samme bygg. De er viktige sparringspartnere i lunsjen. De er glade for å ha et så nært og godt forhold til oss. Å være stordyrpraktiker kan til tider være et ensomt yrke. Det er viktig at vi i bransjen samles på arenaer som julebord og sosiale arrangementer, og gir oss selv et ekkokammer der alle forstår hvordan det er å være akkurat oss. Mange i praksis savner sikkert akkurat dette, legger Liv Hege til.

Vaktordninger

– Vi har inngått avtale med Bodø kommune. Det er to vakttilskudd fra kommunen – ett til smådyr og ett til stordyr. Det ene er finansiert av kommunen selv, og vi er veldig glade for å leve i en kommune, som forstår at vi ikke arbeider innenfor hverandres felt. Dette er ganske unikt. Tilskuddsandelen beregnet på smådyr, er preget av et godt samarbeid mellom klinikkene, selv om de til daglig er konkurrenter. Alle involverte er enige om at ordningen vi har i Bodø er en god løsning. Samarbeidet mellom stordyrpraktikere fungerer også utmerket, sier Linda.

Hun ble uteksaminert fra Veterinærhøgskolen NMBU i 2003, og er mest glad i å jobbe med dermatologi på hund og katt, men har også et varmt hjerte for kattehelse, katteadferd og velferd.

Flat organisasjonsstruktur

Dyrlegene Bodø er ikke kjedetilknyttet.

– Vi liker å stå på egne bein og driver virksomheten ut fra egne forretningsstrategier. Vi har stor grad av selvråderett og er opptatt av å fremme trivsel blant våre ansatte og kunder. Vi arrangerer ofte blåturer, reiser, middager og sportslige arrangementer for å bli en mer sammensveiset gjeng. Våre medarbeidere har også medbestemmelsesmulighet til hva selskapsoverskuddet skal brukes til, det være seg nyansettelser og innkjøp av nytt utstyr til sosiale arrangementer. Vi har en flat organisasjons- og lederstruktur der vi ofte klubber gjennom endringsforslag ved lunsjbordet. Denne formen for selvråderett er unikt for oss. Vi velger fritt hvilke medisinske preparater vi vil bruke og arrangerer kurs når behovet er til stede, sier Per.

God stabilitet og lite gjennomtrekk

– Hvordan er tilbakemeldingen fra de ansatte til den flate organisasjonsstrukturen?

– Den er entydig positiv. De har det bra på arbeidsplassen og dialogen oss imellom er åpen og uhøytidelig. Vi har god stabilitet i arbeidsstokken og lite gjennomtrekk. Spørreundersøkelser viser at en av de vanligste årsakene til at veterinærer slutter i klinisk praksis er dårlig ledelse. Vi har funnet en formel der de ansatte er med på å påvirke og bestemme sin egen arbeidshverdag, sier Liv Hege.

– Vår gründerfilosofi er å skape tilhørighet og åpenhet. Hos oss er det ikke vesentlig om du er veterinær, dyrepleier, rengjører, butikkmedarbeider eller resepsjonist. Alle er like viktige for at klinikken fremstår slik den gjør til slutt, og at arbeidsmiljøet blir godt.

Vi er blitt flinke til å ansette riktige medarbeidere

– Få har sluttet i jobbene, bortsett fra noen som har hatt fødselspermisjoner. Hjemlengsel til andre deler av landet, eller at de har valgt en helt annen retning i livet, kan selvsagt spille inn. Klinikklivet passer nemlig ikke for alle. Våre ansatte har forskjellig bakgrunn og personligheter. Medarbeidere som sliter fysisk eller psykisk hjelper vi så godt vi kan. Noen er flinkere til å være sammen med kunder, mens andre trives best i kulissene. Vi må unngå at de bukker under fordi de blir satt til arbeidsoppgaver de ikke passer til. Vi bruker mye tid på enkeltskjebner og hjelper de som har falt utenfor etablerte samfunnsverdier. Av og til merker vi at kunder trenger noe ekstra. Vi samarbeider med krisesenter, barnevern og politi for å melde om kryssende vold i nære relasjoner. Vi jobber jo ikke bare med dyr, men med hele familien. Vi prøver å få mennesker inn i arbeidslivet som har falt utenfor og som har en forkjærlighet for dyr. Vi har tatt en del inn til jobbintervjuer og enkelte av dem har blitt en del av vår arbeidsstab, sier Liv Hege.

– Å gjenkjenne restkapasitet fremmer en enorm lojalitet.

Menneskeinnsikt

– Vi kommer aldri til å overlate rekruttering av nye medarbeidere til rekrutteringsbyråer. Ansettelsesprosessen står vi for selv, noe som gir oss førstehåndskunnskap om personene vi tar inn til intervju vil passe inn i staben. Vi har for eksempel ansatt folk som har vært innom klinikken, er glade i dyr og har den menneskelige utstrålningen vi er ute etter, sier Liv Hege.

Samarbeider med Nord Universitet

Dyrlegene Bodø samarbeider med Nord Universitet.

– Hver vår har vi to og to studenter som ønsker å bli smådyrveterinærer en hel dag i praksis. Dette er et tilbud vi selv har fremmet, rett og slett fordi flere av dem ikke vet hva yrket går ut på. Glansbildet stemmer ikke helt med virkeligheten. Studentene er i gang med den treårige bachelor i animal science, hvor de første 1,5 teoretiske årene kan tas i Bodø. Etter dette reiser de til Slovakia. Vi stiller også villig opp sammen med Veterinærforeningen hver høst for å ønske dem velkommen, og bidrar med foredrag først og fremst innen etisk hundeavl og restriktiv antibiotikabruk. Sistnevnte er en av klinikkens sterkeste fanesaker, og viktig å formidle for man kan oppleve det motsatte på studier og klinikker i mange europeiske land, sier Liv Hege.

Praksisstudenter fra dyrepleierstudiet

Klinikken har to praksisstudenter fra dyrepleierstudiet fra hvert av de tre årstrinnene. Det er skjerpende å måtte justere og begrunne rutiner og protokoller slik at de får best mulig og oppdatert veiledning.

– Flere av dyrepeleierstudentene velger å bli ved klinikken etter endt studie. Å treffe studentene og at de får treffe oss tidlig i studiet er viktig. Mange vet ikke egentlig hva de går til, og kan få en mulighet til å backe ut eller hente inspirasjon hos oss, sier Liv Hege.

– Som dyrlege jobber du mye med folk. Du må være en ekstrovert type for ikke å brenne deg fullstendig ut, noe som dessverre er vanlig i veterinæryrket, sier Per.

Kostbart å drive klinikk

– Det er kostbart å drive klinikk. Med dagens pressede priser på veterinærtjenester, er det begrenset hvor høyt vi kan øke lønningene til de ansatte. Men, vi prøver hele tiden å pushe lønningene oppover slik at de ansatte forblir i selskapet, sier Per, som trives godt i jobben.

– Så langt har eierstrukturen og forretningsstrategien fungert meget bra og uten konflikter. Som eiere diskuterer vi retningslinjene som avstemmes i styret.

Ingen konflikter

– Hvordan er det å være ensom mann i en kvinnedominert klinikk?

– Her er det ingen «kjerringtendenser» og ingen konflikter. Hos oss blir alle hørt og kan komme med forbedringsforslag. Jeg driver med kirurgi og samarbeider tett med dyrepleiere innen anestesi og smertebehandling. Sammen løfter vi hverandre i en ellers hektisk hverdag, sier Per, som ble ferdig uteksaminert på Veterinærhøgskolen NMBU i 1995.

Medlem i nasjonal klinikkgruppe

Liv Hege var ferdig uteksaminert veterinær i Hannover 1998. Hun har utdannet seg innenfor ledelse, og søker også verdifull støtte i medlemmene av Vetfokus som består av 22 selvstendige klinikker.

– Her får jeg mye input og treffer likesinnede med tilsvarende klinikkoppbygning. Tankene og ideene jeg drar med meg fra Vetfokus prøver jeg å videreformidle til våre ansatte. Til tider kan det være ensomt å være leder. Da er det godt å kunne sparre med andre klinikker og få gode råd og innspill.

Faglig opplæring av de ansatte

– Hvordan sikrer dere faglig opplæring av de ansatte?

– Vi finansierer og stiller årlig krav om et gitt antall kurs og etterutdanning til hver av våre ansatte. Alle er med på å bestemme hva de ønsker å lære mer om. Koronapandemien har gjort verden mer distriktsvennlig og desentralisert på en måte. Arrangementer utenfor vårt geografiske nærområde, er nå tilgjengeliggjort. Vi har innført kompetansekrav med opplæring av de ansatte hver 3. måned der vi deler høydepunkter og lager protokoller som alle må lese.

Fremtid

– Vi skal fortsette å øke kompetansen og trivselen til våre ansatte. Kunder kommer til oss fordi de har et problem som de vil at vi skal løse for dem. Det krever at vi hele tiden er faglig oppdaterte og kan hjelpe kundene og deres pasienter på en forsvarlig måte, sier Liv Hege, Linda og Per, som tror på fortsatt vekst for Dyrlegene Bodø.

Spisser kompetanse på kurs i utlandet

Før koronapandemien slo ned som en bombe, var dyreklinikken aktivt deltakende på flere utenlandske kurs og kongresser for å spisse fagkompetansen.

– De siste årene har vi også arrangert weekendkurs her i Bodø med god oppslutning fra nordnorske veterinærer. Vi har også god tilgang på digitale verktøy fra oppslagsverk til søkemotorer. På sikt kan det kanskje bli aller vanligst med televeterinærbehandling og screening i innledende fase. Utover dette vil det alltid være behov for våre ‘hands-on’ oppgaver. Fremtida kan komme til å gå i retning av kunstig intelligens (AI). Se bare på Kina som tar i bruk store uprogrammerte datamaskiner, som programmerer seg selv og er i stand til å utføre en rekke sofistikerte oppgaver. Uansett hva man synes om dette, finnes det i dag maskiner som styrer og overvåker anestesi. Om de vil overta alle våre funksjoner, er vel heller tvilsomt. Men vi må være forberedt på omlegginger i bransjen, sier Liv Hege, Linda og Per til slutt.