Veterinærforeningen mener dyrevelferd er en samfunnskritisk funksjon

Det har nå gått ett år siden pandemien kom til Norge og landet stengte ned. Lite visste vi om varigheten på restriksjoner, nye mutasjoner og alle utfordringene vi som samfunn og yrkesgruppe skulle stå overfor.

Det har vært utfordringer på løpende bånd. Veterinærforeningen har jobbet hardt og systematisk for å argumentere for at alle veterinærer skal defineres som samfunnskritisk personell slik at veterinærer kan utføre sitt samfunnsoppdrag. I tillegg har Veterinærforeningen vært tydelig på at veterinærer bør involveres i kommunenes beredskapsplanlegging.

Kritiske samfunnsfunksjoner med hovedansvarlig departement fremgår årlig i Prop 1 S for Justis- og beredskapsdepartementet. Blant de 14 områdene finner vi forsyningssikkerhet for mat. Det er Nærings- og fiskeridepartementet som er gitt ansvar for dette området i krisesituasjoner. Kun veterinærer som arbeider med matproduserende dyr ble definert som samfunnskritisk personell i mars 2020. Veterinærforeningen er sterkt uenig i dette, og mener definisjonen bør omfatte alle veterinærer i klinisk praksis.

I mai 2020 utarbeidet Landbruksdirektoratet og Mattilsynet et notat
med informasjon til landets kommuner der planlegging av tilgang på nødvendige tjenester fra veterinærer til alle dyreslag er omtalt: “Kommunene har ansvar for å organisere klinisk veterinærvakt for alle dyrearter utenom ordinær arbeidstid. Dette gjelder til enhver tid og uavhengig av koronasituasjonen. Organisering av klinisk veterinærvakt bør være en del av den generelle beredskapsplanleggingen for kommunene.”

Skuffelsen var derfor stor da Veterinærforeningen mottok høringsnotatet «Høring - forslag om endringer i smittevernloven (portforbud).» Seks nye samfunnskritiske funksjoner er beskrevet i tillegg til de 14 som er definert tidligere. Dyrevelferd er ikke definert som en av de totalt 20 kritiske samfunnsfunksjonene og ivaretakelse av dyrs velferd og helse er ikke nærmere behandlet i dokumentet.

Dyr og dyrevelferd er heller ikke beskrevet som tema i beredskapsplanene som ligger til grunn for vurderingene i lovforslaget om portforbud.

Dette mener Veterinærforeningen er i strid med dyrevelferdsloven. Alle dyr har rett til hjelp ved sykdom og akutte, alvorlige skader uavhengig av art og nytte for mennesker.

Når dyrevelferd ikke er definert som kritisk samfunnsfunksjon, blir konsekvensen at veterinærer som skal ta vare på dyr som ikke slaktes og spises heller ikke blir definert som samfunnskritisk personell. Resultatet kan bli at det blir svært vanskelig å få tilgang på veterinærtjenester for familiedyr under et portforbud. Alle dyr har rett til og må være sikret hjelp når de trenger det, også under pandemier og andre kriser. Ved et eventuelt portforbud må dyreeiere være sikret veterinærhjelp til sine dyr uavhengig av hva slags dyr det er snakk om.

Alle dyr har rett til og må være sikret hjelp når de trenger det, også under pandemier og andre kriser. Ved et eventuelt portforbud må dyreeiere være sikret veterinærhjelp til sine dyr uavhengig av hva slags dyr det er snakk om.

Veterinærforeningen krever i sitt høringssvar at dyrevelferd for alle dyr må ivaretas og beskrives i beredskapsplanene som utarbeides av Direktoratet for samfunnssikkerhet. Alle veterinærer i klinisk praksis og tilhørende aktiviteter, må derfor defineres som samfunnskritisk personell og dyrevelferd må beskrives som samfunnskritisk funksjon.