De ansatte er glade for å være på plass
Dyresykehuset – smådyr har flyttet inn i flunkende nye lokaler på Ås. – Vi er glade for at sykehuset åpnet 4. januar i år. Det var lenge usikkert om det lot seg gjøre. Allerede i fjor høst fikk vi signaler om at innflyttingen kunne bli utsatt med inntil ett år. Takket være iherdig innsats fra ledelsen på Veterinærhøgskolen, reverserte Statsbygg utsettelsesplanene slik at vi kunne flytte inn like før jul i fjor, sier seksjonsleder Ellen Skancke.
Tekst og foto for sakene om åpning av Dyresykehuset - smådyr
– I slutten av september 2020 fikk vi igjen beskjed om at flyttingen kunne bli utsatt til sommeren 2021. Det skapte stor frustrasjon og oppgitthet blant mange av de ansatte. Vi var i en presset situasjon på grunn av de strenge smitteverntiltakene som kom utover våren. Det var vanskelig å overholde disse tiltakene i de små og trange lokalene våre. Flere av våre sisteårsstudenter måtte derfor ta noe av sin kliniske praksis på eksterne klinikker. Så vi hadde sett fram til å komme til Ås med langt bedre fasiliteter slik at vi igjen kunne drive undervisning på en forsvarlig måte.
Entusiastiske og klare for nye dyster
– Den iherdige innsatsen til ledelsen ved fakultetet, gjorde at vi kunne begynne flyttingen like før jul i fjor. Det tok bare rundt seks uker fra vi fikk klarsignal til vi var på plass. Vi stengte ned på Adamstua 11. desember og åpnet på Ås 4. januar. Allerede første virkedag fikk vi den første akuttpasienten som lå over til neste dag. De ansatte har virkelig gjort en kjempejobb!
Stemningen har snudd
På spørsmål om det var enkelte som var lei seg for å flytte til Ås, svarer Ellen:
– Ja, det var nok noen som følte det slik, inkludert meg selv. Jeg har vært ved Veterinærhøgskolen siden 1977 da jeg begynte som student. Etter endt utdannelse har dette vært mitt arbeidssted. Å flytte fra det gamle lærestedet i Oslo har vært krevende og mange har nok grudd seg. Vi har imidlertid fått et flott bygg med muligheter til å drive topp moderne utdanning av dyktige og samfunnsnyttige dyrepleiere og veterinærer. Slik sett er jeg overbevist om at dette blir kjempebra. Klarer vi å opprettholde og forhåpentligvis øke pasienttilgangen, ligger alt til rette for at vi får et utdanningssted tilpasset dagens og fremtidens dyrepleiere og veterinærer, sier Ellen.
Kollegialt samhold
Ellen er seksjonsleder på smådyrseksjonen ved Institutt for sports- og familiedyrmedisin, med hovedansvar for undervisning og forskning. Seksjonen er delt inn i tre enheter med hver sin enhetsleder; kirurgi, indremedisin og poliklinikk, akutt og intensivbehandling. I tillegg har Dyresykehuset en seksjon for anestesi og radiologi.
På spørsmål om de ansatte var glade for å ta fatt på oppgavene på et nytt sted, svarer Ellen:
– Ja, det er mitt inntrykk. De fleste hadde nok sommerfugler i magen og var spente på hvordan overgangen til Ås ville gå. De hadde nok en «glede- og grue følelse», men nå når vi er på plass i moderne lokaler fylt med nytt, flott utstyr, er tilbakemeldingene fra de ansatte hovedsakelig positive. Folk er entusiastiske, noe som også skyldes det gode kollegiale samholdet vi har på instituttet.
Milepel
Det er en milepel for norsk veterinærmedisin at myndighetene har bevilget 8,35 milliarder kroner til et nytt veterinærbygg.
– Ikke alle var enige i den geografiske plasseringen da samlokaliseringen på Ås ble bestemt, men når vi blir bedre kjent med hele universitetet og vårt eget bygg, er jeg overbevist om at dette kommer til å bli et fantastisk lærested, sier Ellen.
Nært forhold til Adamstuen
– Hva skiller de nye lokalene på Ås fra de gamle på Adamstuen?
– Alt! De siste årene har vi hatt begrenset med plass til våre studenter og ansatte. Lokalene var trange og i forfall med mangelfull oppussing og dårlig ventilasjon. Den kommende flyttingen til Ås gjorde at lite ble gjort med tanke på forbedringer og vedlikehold. De senere årene har vi levd under kummerlige forhold. Uansett har alle de ansatte hatt et nært forhold til Adamstua, og det var vemodig å flytte.
Korrekte diagnoser
Hvilke muligheter vil det nye dyresykehuset gi ansatte, studenter, pasienter og eiere?
– Det gir oss muligheten til bedre og sikrere diagnostikk, som igjen vil gi bedre behandling av våre pasienter. For de ansatte er det spennende og utfordrende å starte opp drift i disse flotte, innbydende lokalene med mye nytt teknisk utstyr, sier Ellen.
Hun forteller at de nye fasilitetene de nå har til rådighet, er en stor forbedring.
– Her får vi et sykehus med egen akutt/intensivavdeling, infeksjonsavdeling med isolat, en onkologisk avdeling, store muligheter for indremedisinske utredninger, flere fantastiske operasjonssaler som er utstyrt på høyde med norske humane sykehus, topp utstyr for nevrologisk diagnostikk og det siste innen all bildediagnostikk. Alt dette, sammen med den faglige kompetansen til de ansatte, vil naturlig nok også føre til et løft for undervisningen og studentene.
– Her på Campus Ås har vi også fått en egen treningsklinikk med mulighet for praktiske øvelser og kursvirksomhet både innen smådyr, stordyr og produksjonsdyrmedisin. Vi har kjøpt inn «dummies» (dukker) som studentene kan øve seg på, og dermed perfeksjonere sine praktiske ferdigheter utover de muligheter de har til dette i klinikkene.
Gode faglige tjenester
– Hvordan skal dere opprettholde pasientgrunnlaget på Ås?
– Vi må være i stand til å tilby gode veterinærmedisinske tjenester. Vi er hovedsakelig et henvisningssykehus og er avhengig av henvisninger fra hele landet for å dekke undervisningsbehovet. For å drive god undervisning må studentene også møte førstelinjepasienter, så vi har også en poliklinisk virksomhet. Det hadde vært hyggelig om kunder som benyttet våre tjenester på Adamstuen, vil fortsette å bruke oss på Ås, sier Ellen.
Samhold
– Samhold er noe av det viktigste for at folk skal trives og ha det fint på jobb. Samholdet hos oss er godt, og det bidrar til at utfordringer møtes på en positiv måte. Den nye reiseveien skaper nok bekymring for en del ansatte, særlig for dem som må benytte kollektivtransport. Det er spesielt utfordrende for dem som går i turnus. Noen ansatte har dessverre sluttet og fått nye jobber, mens de fleste er forventningsfulle og glade for at vi endelig har flyttet inn. Noen har også flyttet nærmere Ås for å få lettere arbeidshverdag.
Bruke hverandres kompetanse
– Hvordan kan Dyresykehuset – smådyr styrke veterinærmiljøet i Norge?
– Standarden på utdannelsen blir hevet fordi vi får et topp moderne universitetsdyresykehus. Vi har allerede svært dyktige ansatte, og forhåpentligvis blir vi nå i stand til å tiltrekke oss enda flere, slik av vi stadig øker vår faglige kompetanse. Dette vil komme veterinærmiljøet i Norge til gode. Vi skal fortsette å ha et godt samarbeid med andre klinikker og dermed kunne utnytte hverandres kompetanse, sier Ellen.
Kollektivt ansvar
Hun legger til at norske veterinærer har er et kollektivt ansvar for å bidra til at vi også i fremtiden får utdannet veterinærer i Norge.
– En god veterinærutdanning krever et jevnt tilsig av pasienter til Dyresykehuset. Her håper vi på god drahjelp fra kolleger ved at pasienter fortsatt henvises til oss selv om vi har flyttet til Ås. Sammen skal vi få dette til, understreker hun.
Kapasitet og kvalitet
Dyresykehuset - smådyr har fått IT- og audiovisuelt utstyr i toppklasse. På spørsmål om smådyrklinikker i Norge nå kan sende inn bilder fra egne operative inngrep, og få dem analysert av fagfolk på Dyresykehuset, svarer Ellen:
– Dette er et bemanningsspørsmål. Vi vil som før selvsagt bistå kolleger med råd og veiledning i forbindelse med utredning og behandling av pasienter så langt det er mulig. Det viktigste med vårt nye audiovisuelle utstyr, er at det vil styrke undervisningen. I operasjonssalene er det for eksempel kameraer i operasjonslampene slik at studenter kan følge med på operasjonen ned på detaljnivå, fra grupperom eller auditorier. Det er et stort fremskritt for undervisningen.
Utfordringer
Ellen ser på overgangen til det nye Dyresykehuset – smådyr med ærefrykt.
– Det er med en viss ærefrykt man flytter inn i et slikt fantastisk bygg. Utfordringene står i kø, men de skal vi klare å takle. Vi starter på null og skal gradvis bygge oss oppover. Jeg er overbevist om at vi skal mestre dette på en god måte. Kanskje kommer jeg tilbake som pensjonist om ti år for å se hvordan arbeidsplassen min har utviklet seg, sier hun med et glimt i øyet.
– Er vi i stand til å opprettholde og kanskje øke dagens bemanning, og i tillegg ivareta pasientgrunnlaget for en god undervisning, kan dette bare gå rette veien. Da må vi tiltrekke oss veterinærer som er interessert i forskning, undervisning og klinisk virksomhet. Vi har et faglig godt miljø og dyktige medarbeidere som utfyller hverandre godt. Det lover bra for fremtiden. Slik sett ser jeg positivt på Veterinærhøgskolens fremtid, sier Ellen til slutt.
Om Dyresykehuset – smådyr
Pr i dag er det 33 veterinærer, inkludert interns og residenter, 32 dyrepleiere/assistenter og fem resepsjonister som arbeider ved Dyresykehuset – smådyr. Det utføres rundt 10000 konsultasjoner på dagtid, og cirka 5000 på kveld, natt og helg.
Mange av veterinærene har spesialkompetanse og klinikken har internasjonale spesialister innen anestesi og smertelindring, reproduksjon og obstetrikk, indremedisin, nevrologi og radiologi. Mange av klinikkens dyrepleiere har etterutdanning innen anestesi, akutt og intensiv medisin, tannhelse, eksotiske dyr og rehabilitering.
90 veterinærstudenter og 30 dyrepleierstudenter får hvert år klinisk, forskningsbasert undervisning på Dyresykehuset.
Dyresykehuset – smådyr driver forskning blant annet innen:
onkologi
nyre- og urinveislidelser
fordøyelsessykdommer
anestesi
kirurgi
nevrologi
Kontinuerlig egen forskning innen en rekke fagområder bidrar også til at Veterinærhøgskolen kan tilby studenter undervisning på et høyt faglig nivå