Fagaktuelt

Mykobakterieinfeksjon hos katt – en kasuistikk

Rie Ernst Holte

Veterinær, Spesialist i smådyrsykdommer – hund og katt

Fredrikstad Dyrehospital

rie@f-d.no

Marte Jervan

Veterinær, Spesialist i smådyrsykdommer – hund og katt

Fredrikstad Dyrehospital

marte@f-d.no

Angelika Agdestein

Seksjonsleder, Seksjon for mikrobiologi

Veterinærinstituttet

Girum Tadesse Tessema

Forsker, Seksjon for mikrobiologi, Veterinærinstituttet     

Helene Wisløff

Seniorforsker, Seksjon for høyrisikoagens og patologi

Veterinærinstituttet

Anamnese

En ni år gammel sterilisert Norsk Skogkatt ble bragt til veterinær grunnet blindhet av noen få måneders varighet. Ifølge eier spiste katten ganske bra, men hadde gått ned i vekt det siste halvåret. Dette var en katt som aldri hadde vært i utlandet. Før den ble syk fikk katten gå utendørs og var en ivrig jeger. Fôret bestod av kommersielt tørrfôr og boksemat.

Klinisk undersøkelse

Figur 1: Bilde fra kattens munnhule post mortem. Massen i nasofarynks (pil) synlig etter incisjon i palatum molle. Foto: Rie Ernst Holte

Katten hadde god allmenntilstand og var slank med en body condition score (BCS) på 4/9. Det ble konstatert bilateralt symmetrisk mydriasis. Truerespons og pupillrefleks (PLR) var fraværende bilateralt. Palpebralrefleksene var normale. Det ble ikke sett noen forandringer på retina eller synspapillen ved øye­undersøkelse utført av autorisert øyelyser. Ved palpasjon av pallatum molle under anestesi i forbindelse med CT-undersøkelse ble det funnet en fast struktur opp mot nasofarynks (Figur 1). Resterende klinisk undersøkelse samt neurologisk undersøkelse var uten unormale funn. Videre diagnostikk var rettet mot å avdekke en mulig intrakranial årsak til kattens symptomer.







Figur 2: CT-bilde av hodet, med kontrast. Tverrsnitt av hodet ved nasofarynks. Viser masse ved skallebasis (Piler). Foto: Bodil Koch

Figur 3: CT-bilde av hodet, med kontrast. Sagitalsnitt i hodets midtlinje. Viser masse ved skallebasis (Piler). Foto: Bodil Koch

Diagnostiske undersøkelser

Ved utredningen av katten var første steg å avklare om årsaken til blindheten var oftalmologisk eller neurologisk betinget. Blindhet samtidig med manglende PLR indikerer en lesjon i enten retina, nervus opticus eller i chiasma opticum (1), hvilket er en perifer blindhet. Ved sentral blindhet vil PLR forventes å være intakt.

Årsaker til bilateral sykdom i nervus opticus er i litteraturen beskrevet å kunne være optisk neuritt, inflammasjon, infeksjon (for eksempel toksoplasmose, felin infeksiøs peritonitt, mykobakterieinfeksjon som tuberkulose) eller idiopatisk (1). En mindre vanlig årsak til affeksjon av nervus opticus er neoplasi. Bilateral blindhet grunnet lesjon i chiasma opticum oppstår oftest som følge av kompresjon forårsaket av neoplasier ved skallebasis eller i hypofyseområdet. Det ble bestemt å gjennomføre en CT-undersøkelse og cytologisk undersøkelse av massen i nasofarynks.

CT-undersøkelse

CT-undersøkelsen ble utført fra nasale planum til C2 med og uten intravenøs kontrast. CT-undersøkelsen viste en stor homogen bløtvevsattenuerende masse med mildt homogent kontrastopptak (Figur 2, 3). Massen involverte kaudale aspekt av nesehulen og nasofarynks med komplett luminal okklusjon midt i nasofarynks. Det var også en stor intrakraniell komponent på nivå med chiasma opticum som forårsaket markant dorsal deviasjon av cerebrum og thalamus. Det fantes mild hyperattenuering forenlig med mineralisering av det dorsale aspektet av den intrakranielle komponenten av massen. Det ble påvist markant og multifokal osteolyse.

Figur 4: Mikroskopibilde (60X). Finnålsaspirat fra massen i nasofarynks. Cellebildet domineres av makrofager. Foto: Rie Ernst Holte

Figur 5: Cytologibilde fra massen i nasofarynks (60X). I makrofagenes cytoplasma sees multiple filamentøse, fargeløse strukturer (piler). Foto: Rie Ernst Holte

Cytologisk undersøkelse

Det ble tatt ut finnålsaspirat av massen i nasofarynks. Utstrykene ble farget med Hemacolor® (Merck KGaA, Darmstadt, Tyskland). Utstrykene var av god kvalitet og det var cellerike preparater (Figur 4-6). Cytologisk undersøkelse av massen i nasofarynks viste et inflammatorisk bilde. Den dominerende celletypen var makrofager. I cellenes cytoplasma var det rikelig forekomst av filamentøse fargeløse strukturer (Figur 5). Det ga sterk mistanke om infeksjon med mykobakterier. Videre differensiering mellom det obligat patogene Mycobacterium tuberculosis-komplekset, som forårsaker sykdommen tuberkulose og inkluderer arter som er meldepliktige i gruppe B, og opportunistisk patogene miljømykobakterier, krever spesialisert og langvarig bakteriologisk diagnostikk. Mattilsynet ble varslet, da tuberkulose var en mulig diagnose. Katten ble avlivet i samråd med eier.

Histologisk undersøkelse post mortem

Postmortem ble palatum molle åpnet, og det ble tatt biopsi av massen i nasofarynks som ble oversendt Veterinærinstituttet. Histologisk undersøkelse viste rikelig infiltrasjon av store makrofager og flerkjernede kjempeceller (Figur 7). Det ble påvist rikelig med lange filamentøse syrefaste og svakt Gram-positive bakterier (Figur 8). Biopsien var delvis kledt med ciliert epitel.

Figur 6: Cytologibilde fra masse (100X). Multiple filamentøse, fargeløse strukturer i makrofagenes cytoplasma.
Foto: Rie Ernst Holte

Figur 7: Histologisk snitt fra massen i nasofarynks. Hematoxylin og eosin (HE)-farging. Bildet viser at massen består av rikelig med store makrofager og spredte flerkjernede kjempeceller (piler).
Foto: Helene Wisløff

Bakteriologiske undersøkelser post mortem

Det ble tatt ut prøver som ble oversendt Veterinærinstituttet til generell bakteriologisk undersøkelse og for identifisering av mulige mykobakterier. Dyrkning ble gjennomført med tilstrekkelig lang inkubasjon for å muliggjøre en eventuell påvisning av Nocardia.
Bakteriologisk undersøkelse av svaberen ga vekst av en uspesifikk blandingsflora.

Ved mykobakteriologisk undersøkelse ble det etter nesten fem ukers dyrkning fra vevsprøven oppvekst av kolonier med syrefaste stavbakterier. Sekvensering av genet som koder for 16S ribosomalt RNA (16S rRNA) identifiserte de syrefaste koloniene som Mycobacterium malmoense.

Diagnose

På bakgrunn av anamnese, klinisk undersøkelse og ulike diagnostiske undersøkelser ble diagnosen granulomatøs betennelse forårsaket av infeksjon med Mycobacterium malmoense.

Figur 8: Histologisk snitt fra massen i nasofarynks. Ziehl-Neelsen-farging. Bildet viser rikelig forekomst av syrefaste stavbakterier både i makrofager og kjempeceller. Foto: Helene Wisløff

Diskusjon

Mykobakterieinfeksjoner forekommer over hele verden hos mennesker og en rekke dyrearter. Man skiller mellom smittsomme, obligat patogene mykobakterier, som trenger en høyerestående vertsorganisme for å formere seg, og non-tuberkuløse mykobakterier (NTM) eller miljømykobakterier, som omfatter flere opportunistisk patogene arter som er vanlig å finne iblant annet jord, torv og vann.

De obligat patogene mykobakteriene er en liten gruppe av arter. Disse er medlemmene av Mycobacterium tuberculosiskomplekset (MTC), som gir sykdommen tuberkulose, med viktige (anthropo)zoonotiske aspekter, og Mycobacterium leprae, som forårsaker spedalskhet. Tuberkulose forårsaket av M. tuberculosis eller M. bovis er en B-sykdom, og mistanke hos dyr skal meldes Mattilsynet. Hos norske kjæledyr har det vært sporadiske påvisninger av M. tuberculosis fram til begynnelsen av 80-tallet (2), men det er ingen beskrevne tilfeller av tuberkulose hos norske katter. Allikevel er det viktig å utrede for infeksjon med MTC når man påviser mykobakterier i lesjoner hos kjæledyr, siden MTC-medlemmene kan gi tuberkulose og smitte mellom en rekke pattedyrarter.

De øvrige mykobakteriene (NTM) utgjør en større gruppe på over hundre arter, og refereres også til som atypiske mykobakterier eller MOTT (Mycobacteria Other Than Tuberculosis and leprae). Innenfor NTM-gruppen utmerker blant annet M. intracellulare og underarter av M. avium seg som fakultative patogener, da gjerne ved å gi lungeinfeksjon eller disseminert infeksjon hos henholdsvis kronisk lungesyke pasienter og immunsupprimerte, eller som lokalisert lymfadenitt hos unge individer. På veterinærsiden er enkelte underarter av M. avium meldepliktige, til tross for at arten er kategorisert som miljømykobakterie. Paratuberkulose (forårsaket av Mycobacteriumavium subps. paratuberculosis) regnes som smittsom mellom drøvtyggere og er meldepliktig i Gruppe B, og M. avium subsp. hominissuis hos gris er meldepliktig i Gruppe C.

Mycobacteriummalmoense, som ble påvist fra lesjonen hos katten i dette kasuset, er en mykobakterieart som tilhører NTM-gruppen. Mycobacterium malmoense ble først beskrevet i 1977 på bakgrunn av fire humane tilfeller av lungeinfeksjon i Malmö, derav artsnavnet (3). Veterinærinstituttet har tidligere påvist denne mykobakteriearten i Norge i miljøprøver og i feces fra klinisk friske griser, men ikke i vevsprøver/lesjoner fra dyr før nå. Sannsynligheten for andre tilfeller av påvisning av M. malmoense som infeksiøs årsak hos norske dyr ved utenlandske laboratorier er liten, da mistanke om tuberkulose vil innebære involvering av Mattilsynet og diagnostikk ved Veterinærinstituttet. Infeksjon med M. malmoense som sykdomsårsak hos katt er beskrevet sporadisk i andre europeiske land (4, 5), også hos individer uten underliggende sykdom. Mycobacterium malmoense er også sporadisk identifisert som årsak til sykdom hos mennesker i Nord-Europa (6, 7).

Referanser

  1. Ofri R. Lesions in patients with visual and/or PLR deficits. I: Maggs DJ, Miller PE, Ofri R, eds. Slatter’s fundamentals of veterinary ophthalmology. 6th ed. St. Louis, Miss.: Elsevier, 2018: 402-5.

  2. Saxegaard F. Tuberkulin, tuberkulose og paratuberkulose. I: Frøslie A, red. Veterinærinstituttet 1891-1991. Veterinærlaboratoriet som forutsetning for et effektivt veterinærvesen. Et 100-års perspektiv. Oslo: Statens veterinære laboratorietjeneste, 1991:107-20.

  3. Schröder KH, Juhlin I. Mycobacterium malmoense sp. nov. Int J Syst Bacteriol 1977;27:241–6.

  4. Pekkarinen H, Airas N, Savolainen LE, Rantala M, Kilpinen  S, Miuku O et al. Non-tuberculous mycobacteria can cause disseminated mycobacteriosis in cats. J Comp Pathol 2018;160:1-9.

  5. Hetzel U, Dixon CE, Just AE, Birtles RJ, Kipar A. Mycobacterium malmoense as an extrapulmonary pathogen of cats. Vet Rec 2012;171:274.

  6. Hoefsloot W, Boeree MJ, van Ingen J, Bendien S, Magis C, de Lange W et al. The rising incidence and clinical relevance of Mycobacterium malmoense: a review of the literature. Int J Tuberc Lung Dis 2008;12:987-93.

  7. Lapierre SG, Fellag M, Magan C, Drancourt M. Mycobacterium malmoense pulmonary infection in France: a case report. BMC Res Notes 2017;10:436.