Fagaktuelt

Nytt fra Helsetjenestene

Redigert av
Silje Johnsgard

Kontrollprogrammet og betydningen av smittevern i korona-året 2020

Aldri før har vel smittevern, smittefrekvens og prøvetaking vært mer omtalt enn nå, og ikke minst behovet for at alle bidrar i dugnaden. De samme holdningene og prinsippene gjelder for kontrollprogrammet i storfenæringen.

Smittevern har stor effekt

Noen utsagn vi ofte hører er «like greit å få det, så er jeg ferdig med det» eller «kommer det så kommer det, får ikke gjort noe med det». Dette er myter som vi kan avskilte med en gang, og vi trenger ikke å se lenger enn til situasjonen samfunnet er i nå med covid-19. Sammenligner vi kontrollprogrammet med covid-19-situasjonen i Norge og Sverige, ser vi at det er helt avgjørende hvordan vi håndterer smittebekjempelsen og hvilke tiltak vi utfører.

I Sverige var en tenkt flokkimmunitet en del av grunnlaget for håndteringen av covid-19. Det har paralleller til å tenke «like greit å få det, så er jeg ferdig med det» i en storfebesetning. Dessverre er det en veldig dårlig strategi da immuniteten som opparbeides gjennom et utbrudd er svært kortlevd, og dyrene vil være mottakelige for en ny infeksjon kun uker/måneder senere. I tillegg vil diverse forhold i de fleste besetninger gjøre denne strategien nytteløs, da det alltid vil være mottakelige dyr gjennom kalvinger, livdyrhandel og det faktum at ikke nødvendigvis alle dyr i en besetning gjennomgår en infeksjon under et utbrudd.

I Norge har vi basert håndteringen av covid-19 på å implementere tiltak for å begrense smittespredningen. Og ser vi tilbake til våren, hvor det ble innført restriksjoner i samfunnet, klarte vi å få smitten under kontroll. Men så utover sommeren løsnet vi opp igjen på restriksjonene, og fokuset på smittevernet ble mindre. Delvis som en konsekvens av dette, er vi nå inne i en andre bølge. Dette bringer oss videre til utsagnet «kommer det så kommer det, får ikke gjort noe med det». Gode smittevernsrutiner nytter. De bidrar til å bekjempe og forhindre smitte inn i besetningene. Dette er prinsipper som må holdes i bevisstheten i den daglige driften. Gode smittevernsrutiner fungerer. Resultatene for de som det siste året har fått godkjent Helsestorfe-attest per 25.11.20 viser at de ligger cirka 20 % over landsgjennomsnittet. Basert på blodprøver, er 91,5 % av disse besetningene frie for virusene og har grønn status. Det kan ikke understrekes nok at godt smittevern utgjør en betydelig forskjell og er en klok investering i fremtiden. Det som gjøres i dag får betydning for morgendagen!

Kilde: Dag Lindheim, Tines Beredskapstelefon

Status nå?

Per 25.11.20 hadde litt over 4700 produsenter gjennomført prøvetaking og har en gyldig status for virusene i Dyrehelseportalen. Av besetninger som har sendt inn blodprøve, er 73 % frie for virusene og har dermed grønn status. Vi har dessverre det siste 1,5 året sett en økning i antall positive prøver i landet. Dette på tross av at antallet innmeldte tilfeller av mistenkte utbrudd fortsetter å synke. Antall innmeldte tilfeller i 2018 var 581, i 2019 ble det meldt inn 301 tilfeller, mens det i 2020 ble innmeldt 267 tilfeller. Med andre ord har vi hatt en reduksjon på cirka 55 % i innmeldte tilfeller de siste to årene.

Av tallene kan vi også lese at vi kun har status på litt over 1/3 av alle besetninger. Dermed er det store mørketall. Vi ønsker at flest mulig produsenter sender inn prøver så vi kan få enda bedre oversikt over den reelle statusen for virusene.

Flere fylker kan vise til gode tall og mange av besetningene er frie for virusene.

Lykke til og god helse!

Lars Erik Heggen

Prosjektleder kontrollprogrammet