Sykdommen mædi

Mædi er en kronisk, langsomt fremskridende virussykdom hos sau som først og fremst rammer lungene. Sykdommen forårsakes av mædi/visna-virus (MVV), et lentivirus i familien retroviridae. Viruset er nært beslektet med caprin artritt encefalitt virus (CAEV) og kan ikke skilles fra dette ved serologiske tester. De vanligste sykdomstegnene er avmagring, pustevansker og hoste. Viruset kan også gi kronisk mastitt, artritt og encefalitt.

Sykdommen har lang inkubasjonstid, og det tar opptil flere år fra dyrene blir smittet til de blir syke. Det kan også ta flere måneder fra et dyr blir smittet til man kan påvise antistoffer mot viruset i blodprøver. Viruset smitter via råmelk/melk, spytt, lungesekret og snutekontakt. De vanligste smitteveiene er fra søye til lam og ved tett kontakt mellom dyr.

Noen dyr viser nesten ingen symptomer på sykdommen, mens andre får kronisk lungebetennelse. Histologisk kjennetegnes forandringene av kronisk interstitiell pneumoni med karakteristiske infiltrater av mononukleære betennelsesceller. Det finnes ingen behandling eller vaksine mot sykdommen. Mædi smitter ikke til mennesker.

Tidligere utbrudd

Det har tidligere vært utbrudd av mædi flere steder i Norge. Mædi ble funnet i mange besetninger på 1970-tallet. Et omfattende testingsprogram og nedslakting av mange besetninger reduserte forekomsten. Etter noen år med færre påvisninger, fikk totalt 29 besetninger i Rogaland og Hordaland påvist mædi i de to fylkene i perioden 1995-1997 (1). I november 2002 ble lunger fra en sau med kliniske symptomer diagnostisert med mædi i en besetning i Verdal i Nord-Trøndelag (2). Utbruddet i Nord-Trøndelag omfattet 300 båndlagte besetninger, og rundt 50 besetninger fikk diagnosen mædi basert på patologiske og/eller serologiske undersøkelser (3). Forrige gang mædi ble påvist i Norge var i en prøve i overvåkingsprogrammet i 2005 (4).

Overvåking

Etter utbruddene av mædi på 1970-tallet var et omfattende prøvetakings- og kontrollprogram i drift helt frem til 1994. Mædi ble igjen oppdaget i en sauebesetning i Hordaland i 1995, og et regionalt overvåkingsprogram ble videreført i Rogaland og Hordaland i årene som fulgte. I perioden mellom 1997 og 2003 ble blodprøver fra alle sauebesetninger i de to fylkene undersøkt for antistoffer mot lentivirus. I resten av landet foregikk overvåkingen kun ved inspeksjon av lunger i kjøttkontrollen.

Det ble etablert et nytt nasjonalt overvåkingsprogram for mædi i 2003 etter at det forrige utbruddet i Nord-Trøndelag ble oppdaget i 2002. I programmet undersøkes blodprøver for antistoffer mot lentivirus. I tillegg blir de samme prøvene undersøkt for antistoffer mot bakterien Brucella melitensis. Mattilsynet er ansvarlig for programmet og står for prøvetakingen, mens undersøkelsene utføres ved Veterinærinstituttet (1, 4).

I årene fra 2003 til 2008 besto overvåkingsprogrammet av alle besetninger som var medlem i en værring. Hver av disse besetningene skulle undersøkes en gang i løpet av en treårs-periode. Etter to slike runder à tre år ble programmet endret, slik at det ble tatt flere prøver fra andre besetninger.

Fra 2014 har prøvene blitt tatt ut av Mattilsynet v/kjøttkontrollen på slakteri, og Veterinærinstituttet mottar nå årlig cirka 9000 blodprøver fra sau til testing i overvåkingsprogrammet for mædi og Brucella. Etter denne omleggingen blir flere besetninger prøvetatt hvert år, men det tas færre prøver fra hver besetning. Dette gir en bedre overvåking av den norske sauepopulasjonen som helhet, men man får ikke samme oversikt over hver enkelt besetning som tidligere (4).

Påvisning i 2019

I juni 2019 ble antistoff mot lentivirus påvist i overvåkingsprøver fra sauer fra en produsent i Trøndelag (5). Besetningen bestod av om lag 250 vinterfôra sau av flere raser. Besetningen hadde startet opp i 2015/2016 med innkjøp av søyer fra to besetninger i nærområdet som da sluttet med sauehold.

Mattilsynet tok ut oppfølgingsprøver fra flere dyr i besetningen, og nær halvparten av de prøvetatte dyrene var positive.

To av de seropositive dyrene, ei mager søye med pusteproblemer, samt en innkjøpt vær uten kliniske tegn på mædi, ble avlivet, og lungene ble sendt til Veterinærinstituttet. Lungene fra begge dyr var stående og fastere enn normalt. Forandringene var mest uttalte hos søya, der det var mørkerøde fortettede områder i de kraniale lungelappene og innover i hovedlappene som uregelmessige drag, samt områder med emfysem i de kraniale lungelappene. I tillegg fantes spredte lungeormlesjoner kaudalt i hovedlappene hos begge dyr. De trakeobronkiale og mediastinale lymfeknutene var forstørrede hos søya. Histologisk undersøkelse av lungene fra søya viste uttalt hypertrofi av glatt muskulatur og hyperplasi av lymfoid vev rundt bronkioler og blodkar. Liknende forandringer, men i mildere grad, fantes i lungene fra væren (5).

Lentivirus ble påvist ved PCR-undersøkelse av blod, lunge- og lungelymfeknutevev fra den avlivede søya samt av blodprøve fra et annet seropositivt dyr i besetningen (5). Påfølgende sekvensering viste at viruset var mest likt mædivirus isolert fra dyr i det forrige utbruddet i Trøndelag, sammenliknet med virus isolert fra andre land. Det mistenkes derfor at enkelte sauer i det forrige utbruddet kan ha hatt viruset uten at det ble oppdaget, slik at smitten har vedvart i en eller flere besetninger i området helt siden midten av 2000-tallet. Viruset var ulikt virus man finner i geitebesetninger og kombinerte saue- og geitebesetninger med CAE.

På grunnlag av påvisning av antistoffer mot lentivirus, patologiske forandringer forenlige med mædi, samt påvisning av mædi-visna virus med PCR, ble diagnosen mædi stilt i besetningen 10. juli 2019. Videre oppfølging av besetningen viste at nær halvparten av de testede sauene hadde antistoffer mot lentivirus. Mattilsynet ga pålegg om utslakting av besetningen.

Kontaktbesetninger og smittesporing

Etter den første påvisningen sommeren 2019, har Mattilsynet jobbet med å få oversikt over kontakter og livdyrtrafikk mellom besetninger i utbruddet. Eier av besetningen med den første påvisningen hadde kjøpt inn dyr fra tre ulike værringer, noe som medførte et nokså stort antall kontaktbesetninger. Han hadde også solgt dyr til et fåtall andre besetninger og hadde noen nære beitekontakter.

Livdyrhandel er den viktigste årsaken til smittespredning mellom besetninger. For å hindre eventuell smitte til andre besetninger pålegger Mattilsynet restriksjoner i besetninger med mistanke om mædi. I praksis betyr det at produsentene ikke får selge eller flytte dyr ut av besetningen.

Høsten 2019 og vinteren 2020 mottok Veterinærinstituttet over 10 000 blodprøver fra kontaktbesetninger for mædiundersøkelse (Tabell 1). Høsten 2020 startet Mattilsynet andre prøvetakingsrunde i kontaktbesetningene, og det ble tatt ytterligere 9 000 blodprøver i løpet av høsten 2020. Spesielt etter sanking var det høy aktivitet med prøvetaking i felt og stor prøveinngang på laboratoriet i oktober og november (Tabell 1). Per desember 2020 er Mattilsynet ferdig med prøvetaking i runde nummer to i de aller fleste besetningene involvert i utbruddet.

Mattilsynet har søkt å forberede saueholderne godt på prøvetakingen. Erfaringene er at det har vært godt tilrettelagt for prøvetaking og sauenæringa har stilt opp med mannskap og positiv innstilling til bekjempelsesarbeidet.

Kartlegging av mædi i Trøndelag

I oktober 2019 startet Mattilsynet en kartlegging for mædi i sauebesetninger som ikke var definert som kontaktbesetninger i utbruddet. Bakgrunnen for dette var at man i smittesporingen i utgangpunktet bare går fem år tilbake i tid, og en smitteoverføring mellom besetninger kan ha skjedd tidligere enn dette. Selv om man i flere tilfeller har innhentet opplysninger lengre tilbake i tid, er slik informasjon ofte vanskelig å få tak i og å få bekreftet. Besetninger har opphørt eller skiftet eiere. I tillegg gjorde mangelfulle nedtegnelser over flytting av dyr det vanskelig å sikre at man hadde oversikt over alle kontakter.

For å skaffe en bedre oversikt over smittesituasjonen i området, ble et utvalg av de eldste dyrene, samt eventuelle innkjøpte dyr, i hver av de omtrent 500 kjente sauebesetningene i tidligere Nord-Trøndelag samt Fosen prøvetatt. De privatpraktiserende veterinærene i området gjorde en stor innsats med prøvetaking i denne kartleggingen. Totalt 45 privatpraktiserende veterinærer deltok i arbeidet. En arbeidsavtale mellom veterinærene og Mattilsynet ble inngått, og veterinærene
fikk tildelt områder og arbeidsbeskrivelse. Prøvetakingsutstyr, rekvisisjoner og forsendelsesutstyr ble hentet ved Mattilsynets nærmeste avdelingskontor. Et godt samarbeid med de privatpraktiserende veterinærene var helt avgjørende for å gjennomføre denne kartleggingen. Saueholderne i området bidro også her med forberedelser i besetningene og en effektiv gjennomføring av prøvetakingen.

I alt utgjorde denne kartleggingen cirka 13 000 blodprøver som ble undersøkt ved Veterinærinstituttet i perioden fra oktober 2019 til juni 2020 (Tabell 1).

Funn i kontaktbesetninger og
kartlegging

Til sammen har ni besetninger fått diagnosen mædi i utbruddet i Trøndelag. Fire av disse ble avdekket i kartleggingsprogrammet og kunne forblitt uoppdaget hvis kartleggingen ikke hadde blitt igangsatt. I tillegg er det prøvetatt og undersøkt dyr i 79 båndlagte kontaktbesetninger, slik at totalt antall båndlagte besetninger har vært oppe i 88. En stor andel av disse er nå frigitt etter to runder med prøvetaking uten påvist smitte.

Av de ni besetningene som fikk påvist mædi, fikk seks besetninger vedtak om full utslakting av sauebesetningen, og tre fikk vedtak om plukkslakting. I besetninger som fikk vedtak om plukkslakting var det kun enkeltdyr som hadde fått påvist mædi, mens i besetninger som fikk vedtak om full utslakting var det et betydelig antall dyr med påvist mædi. Fire av besetningene som måtte slakte ut alle dyr har igjen startet opp med sau, mens to valgte å ikke fortsette driften (Tabell 2).

Kartet viser en oversikt over besetningene som har vært involvert i utbruddet (Figur 1).

Egen soneforskrift

Det er vedtatt en soneforskrift for å regulere flytting, kjøp og salg av dyr i tidligere Nord-Trøndelag og Fosen (6). Flytting av dyr ut av sonen annet enn til slakteri eller beite er forbudt, og det kreves testing ved flytting av dyr mellom besetninger i sonen. Mattilsynet håper å kunne gjennomføre en ny runde med utvidet overvåking for mædi i sonen høsten 2021/våren 2022.

Økt årvåkenhet nasjonalt

Mædi er en B-sykdom, og forekomst eller mistanke om sykdom skal straks meldes til Mattilsynet. Mattilsynets kjøttkontroller over hele landet har økt søkelys på lungeforandringer hos sau som slaktes, og lunger med forandringer som kan skyldes mædi sendes til Veterinærinstituttet for undersøkelse. Det bes oftere om flere oppfølgings-blodprøver fra besetninger ved uavklarte resultater på prøver fra overvåkingsprogrammet. Mattilsynet har også innført krav om mæditesting som vilkår for tillatelse til flytting av hunndyr i hele landet. Retningslinjene for bekjempelse av lentivirus ble oppdatert sommeren 2020 (7). Veiledning for flytting av småfe og krav til testing ligger på Mattilsynets hjemmesider (8).

Krevende arbeid og langsiktig innsats

Et regelverk som regulerer flytting av småfe er avgjørende for å forebygge og bekjempe sykdommer hos småfe i Norge i dag. Regelverket for flytting av småfe er utformet etter et «føre-var»-prinsipp. Historien har vist at tilsynelatende friske småfe har spredd alvorlige sykdommer fra besetning til besetning. Siden mange alvorlige smittsomme småfesykdommer har lang inkubasjonstid og diffuse symptomer, er det viktig at regelverket ivaretar dette «føre-var»- prinsippet. Mattilsynet planlegger å oppdatere regelverket for flytting av småfe i løpet av 2021.

Bekjempelse av mædi er et omfattende arbeid som vil kreve innsats over flere år. Sykdommen er vanskelig å avdekke. Omfattende prøvetaking er ikke nødvendigvis nok til å hindre at man igjen om noen år kan komme i en situasjon med et nytt utbrudd av mædi. Det vil derfor fremdeles være behov for ytterligere undersøkelser for å dokumentere status i sauepopulasjonen, kombinert med tiltak som begrenser mulighetene for smitte mellom besetninger.

Sauenæringa, veterinærer og myndigheter må fortsette å samhandle for å forebygge nye utbrudd av mædi og andre smittsomme sykdommer hos sau. Dette er sentralt for god dyrehelse, dyrevelferd og økonomi.