Alt henger sammen og endrer seg

Steinar Tessem

Redaktør i Norsk veterinærtidsskrift

Uttrykket «Alt henger sammen med alt» hørte mange av oss første gang av Norges første kvinnelige statsminister, Gro Harlem Brundtland. At alt henger sammen, er en viktig erkjennelse. Samtidig erfarer vi at forandringer skjer hele tiden.

Forandringer kan foregå langsomt eller inntreffe plutselig. Koronapandemien kom brått i 2020, selv om det fra flere hold var blitt varslet at det ville skje. Kartlegginger gjort blant Veterinærforeningens medlemmer viser at et stort flertall har håndtert pandemien bra, uten for store inngrep verken i privat- eller yrkeslivet. Likevel har pandemien medført store endringer i dagliglivet for oss alle.

Pandemien synliggjør at alt henger sammen og endrer seg. Dette er innfallsvinkelen i artikkelen «Hvordan påvirkes matsystemet av koronapandemien?» i denne utgaven. I matproduksjon er alle aktørene gjensidig avhengig av hverandre. Når det oppstår utfordringer i en del av matsystemet, får det konsekvenser i andre deler. Samspillet mellom aktørene i matproduksjonen er problemstillinger som veterinærer kjenner godt til. Med sitt brede faglige grunnlag kan veterinærene bidra med sin kompetanse i alle ledd og være med å sikre at den neste pandemien i minst mulig grad påvirker matsystemet negativt.

Et godt eksempel på hvordan ting henger sammen, er den nye digitale tilbakeholdelseslappen for veterinærer, bønder og slakterier, lansert av Mattilsynet i 2020. Den nye løsningen omtalt i denne utgaven viser innrapportert legemiddelbruk for enkeltindivid eller besetninger. De digitale løsningene gjør det mulig å bruke informasjon som finnes til å bedre dyrehelse, mattrygghet og dyrevelferd. Mange bruker opplysninger om slaktedyr, derfor er det viktig at informasjon som blir lagt inn er korrekt og oppdatert til enhver tid.

At rasene har forandret seg veldig, er utgangspunktet for artikkelen om avl på rasehunder. Avlen har medført en radikal endring av populasjonenes genetiske sammensetning og hundenes utseende. Forfatterne stiller spørsmålet om avl skal være forankret i rase-hygiene eller basert på vitenskap.

Hjorten på forsiden kan stå som et symbol på endring. Fra en sterkt redusert hjortebestand på begynnelsen av 1900-tallet, som skyldtes mye jakt og utnytting av utmark i jordbruket, har nå antallet hjort økt så mye at enkelte opplever det som et problem. Antallet felte dyr har steget fra omkring 10.000 i 1990 til over 39.000 dyr i 2010, ifølge Hjorteviltportalen. Mindre utnytting av utmark og jaktregulering forklarer økningen i bestanden.

Eksemplene ovenfor viser at mye henger sammen og endrer seg samtidig. Det beste vi kan gjøre er å erkjenne at det er slik og håndtere forandringene som skjer på en fornuftig måte.