Overvektskirurgi kan føre til hormonell påvirkning fra miljøgifter
Aina Jansens doktorgradsavhandling bidrar til økt kunnskap om miljøgifter i mennesker etter overvektskirurgi og påvirkningen disse miljøgiftene kan ha på stoffskifte, binyre –og reproduksjonshormoner.
.jpg)
Aina Jansen
E-postadresse:
Aina.Jansen@sykehuset-innlandet.no
Tall fra 2016 viser at 39 % av verdens voksne befolkning er overvektige og at 13 % lider av fedme. Et økende antall kirurgiske inngrep (bariatrisk kirurgi) utføres som behandling mot overvekt. De fleste av de som behandles, går mye ned i vekt.
Målet med Aina Jansens studie var å sammenlikne konsentrasjoner av miljøgifter i blodet hos mennesker før og etter et større vekttap, og å undersøke om disse konsentrasjonene påvirket stoffskifte-, reproduksjons-, og binyrebarkhormoner. Derfor analyserte hun 33 forskjellige miljøgifter, både klorerte, bromerte og fluorerte komponenter, proteiner og relevante hormoner fra de nevnte hormonsystemene i blodprøver fra 63 studiedeltakere.
Tittel:
Vekttap etter bariatrisk kirurgi, persistente organiske miljøgifter og deres påvirkning av endokrine systemer
Hovedveileder:
Professor Jan Aaseth, Sykehuset Innlandet og Høgskolen i Innlandet (HINN)
Doktorgradsnummer:
2020:4, ISSN 1894-6402,
ISBN 978-82-575-1671-0
Miljøgifter frigjøres til blodet ved vektnedgang
Persistente organiske miljøgifter (POPs) (som polyklorerte bifenyler (PCBer), polybromerte difenyletere (PBDEer), sprøytemidler, og per- og polyfluoroalkylerte substanser (PFASer)) kan påvirke helsen vår, og er særlig assosiert med å være hormonforstyrrende stoffer. Miljøgiftene er karakterisert ved høy kjemisk stabilitet, lange halveringstider med langsom nedbrytning og utskillelse. Fettløseligheten til noen av miljøgiftene fører til at disse hopes opp og konsentreres i fettvev. Under vektnedgang vil de fettløselige miljøgiftene frigjøres til blodsirkulasjonen fordi mengden av fettvev blir mindre. Derimot vil blodnivåene av miljøgiftene PFASer, som i hovedsak er proteinbundet, ikke øke ved vektnedgang.
Vi eksponeres gjennom mat
Selv om bruken av miljøgifter som PCBer og sprøytemiddelet dichlorodiphenyltrichloroethane (DDT) ble ilagt restriksjoner og forbud for mer enn 50 år siden, er de fortsatt til stede overalt i miljøet, i dyr og i mennesker. De bioakkumuleres (viser økende konsentrasjoner i kroppen) og biomagnifiseres (finnes i økende konsentrasjoner jo høyere opp en kommer i næringskjeden). Den generelle befolkningen er eksponert for miljøgifter fortrinnsvis via mat. Miljøgiftene som måles i mennesker i dag, er fortsatt i konsentrasjoner som gir grunn til helsemessige bekymringer. Dyrestudier, både i laboratoriedyr og i ville dyr, og i befolkningsstudier der eksponeringen er høy, har vist at miljøgiftene kan gi helseskadelige effekter, særlig på grunn av deres hormonforstyrrende egenskaper. Effekter som er assosiert med miljøgiftene, er blant annet infertilitet, misdannelser og kreft.
Økt konsentrasjon av miljøgifter
I Jansens studie hadde studiedeltakerne gått ned i gjennomsnitt 32 kg ett år etter operasjonen. Konsentrasjonen av de fettløselige miljøgiftene i blodet økte med opp til 83 %. De fluorerte miljøgiftene viste en motsatt tendens, og nivåene ble reduserte med inntil 34 %.
Som kjent for denne pasientgruppen, gikk proteinkonsentrasjonen ned, men dette kunne ikke forklare nedgangen i konsentrasjonene av de fluorerte miljøgiftene. Årsaken til denne nedgangen er derfor ikke kjent.
Hormonell påvirkning
Gjennomsnittlige konsentrasjoner av spesifikke stoffskiftehormoner (fritt tyroksin (fT4) og revers trijodtyronin (rT3)) gikk signifikant ned fra pre- til postoperativ kontroll. Testosteronkonsentrasjonen økte signifikant hos menn i løpet av studieperioden. Transportproteinet seksualhormonbindende globulin (SHBG), økte i begge kjønn, og fri testosteron-indeks (FTI) og konsentrasjonen av biotilgjengelig testosteron ble redusert i kvinner. Gjennomsnittlig morgenkonsentrasjon av binyrehormonet kortisol, økte i studie-populasjonen. Resultatene i denne studien antydet at miljøgiftene kan ha påvirkning på stoffskifte- og reproduksjonshormoner.
Fordi det foreligger få tidligere publikasjoner på dette området, bidrar studien til økt kunnskap om belastningen av miljøgifter i mennesker før og etter overvektskirurgi og om hvorvidt påvirkningen av miljøgiftene etter kirurgi kan utgjøre en helserisiko på grunn av hormonelle forstyrrelser.
Aina Jansen forsvarte sin avhandling ”Weight loss after bariatric surgery, persistent organic pollutants and their influence on endocrine systems” mandag 30. november 2020.
Aina Jansen tok sin doktorgrad ved NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for parakliniske fag.