Informasjon om slaktedyra = matkjedeinformasjon (MKI)

Det finnes en enorm sky av informasjon om produksjonsdyrene i Norge. Denne blir spredd utover mange system og databaser som kommuniserer sammen i større eller mindre grad, ofte det siste. ID-nummer, fødselsdatoer, slektstre, insemineringsdatoer, sykdomsregistreringer, melkemengde, sykdomshistorie, slaktevekter og -klasser, restriksjoner, medisineringer og tilbakeholdelsestider. Ikke alt er like viktig eller relevant når produksjonsdyra blir slaktedyr, men en ting er sikkert – alle produksjonsdyr har hatt et liv før de slaktes.

Bønder som har matproduserende dyr, er pålagt å ha system og rutiner for visse opplysninger. De er også forpliktet til å gjøre opplysningene tilgjengelig for slakteriene og Mattilsynet.

Slakteriene er gjennom lovverket pålagt å innhente, vurdere og sende relevant matkjedeinformasjon (MKI) til Mattilsynet senest virkedagen før slaktedyra ankommer slakteriet, og de skal ikke hente dyr de ikke har innhentet og vurdert MKI for.

I 2020 tok Mattilsynet og bransjen i bruk nye digitale system for å gjøre matkjedeinformasjon oversiktlig og tilgjengelig. De nye digitale løsningene gjør at man systematisk kan bruke informasjonen som finnes i ulike system og databaser til å bedre dyrehelsa, mattryggheten og dyrevelferden.

Matkjedeinformasjon brukes daglig – din legemiddelrapportering er viktig

Riktig MKI er en økonomisk gevinst for dyreeier. Et kassert storfe grunna medisinrester i kjøttet kan føre til et økonomisk tap på flere tusen kroner for bonden. Men annen informasjon om slaktedyr er også interessant. Utvida sjukdomsregistrering har blitt brukt til forebyggende helsearbeid i en årrekke. Systematisk bruk av MKI kan fange opp utfordringer både med dyrehelse og med dyrevelferd. Og det som er bra for dyra er også ofte bra for bonden.

Alle slaktedyr har hatt et liv før døden. Tidligere begynte kontrollen da slaktedyrene stod på slaktefjøset. Nå får både slakteri og Mattilsynet relevante opplysninger om det som har skjedd med dyret fram til det slaktes, før dyra hentes.

Slakteriene bruker blant annet informasjonen om slaktedyrene til å planlegge henting og slakting ut ifra helsestatus og restriksjoner, legge til rette for avvikende dyr med tanke på transportdyktighet og avvise dyr som har tilbakeholdelsestid grunnet medisinering. Det er viktig for god dyrevelferd i forbindelse med transport til slakteri og håndtering på slaktefjøs, at eier opplyser om eventuell avvikende helsetilstand på slaktedyr.

Mattilsynet på slakteriene kan ved hjelp av disse opplysningene planlegge ante morten og post mortem kontroll, bemanning og prøvetaking. De nye digitale systemene har gjort at Mattilsynet kan bruke informasjonen systematisk og risikobasert til å plukke ut besetninger for tilsyn og oppfølging. Mattilsynet og slakteriene får også enkelt oversikt over besetninger som er underlagt offentlige restriksjoner som forflytningsforbud.

Forbrukerne er opptatte av hvor maten de spiser kommer fra. De har blitt mer bevisste på at dyra har hatt det godt og at kjøttet, melka eller eggene ikke inneholder potensielt skadelige fremmedstoffer.

Kvalitet på MKI er viktig – digital tilbakeholdelseslapp

Selv verdens beste system er ikke bedre enn informasjonen som legges inn. Matkjedeinformasjon er en ferskvare og må være oppdatert til enhver tid, spesielt med tanke på medisinering og tilbakeholdelsestider. Dagens frist er at medisinering skal registreres senest sju dager etter utlevering/medisinering. Det optimale hadde vært umiddelbar registrering, da matkjedeinformasjonen til enhver tid må være oppdatert for å være til mest mulig nytte for brukerne.

Det er essensielt at du som jobber med produksjonsdyr legger inn informasjon om medisinering, helst umiddelbart, senest innen den til enhver tid gjeldende fristen for dette. Når du registrerer rett medikament, på rett individ, med rett tilbakeholdelsestid, og ikke minst – til rett tid, fungerer dette som en digital tilbakeholdelseslapp. Du må ha rutiner for å registrere hvilke dyr du behandler, slik at du legger inn medisinering på rett individ. Om du baserer deg på at bonden oppgir hvilke dyr som for eksempel er i bingen med dyr du behandler med systamex, uten selv å ha kontrollert ID-nummer, kan du ikke et halvår senere med sikkerhet si hva som skjedde når en okse blir kassert på slakteriet fordi det er registrert at den var behandlet med systamex.

Ved utlevering av medisiner, til for eksempel sinbehandling og parasittbehandlinger, må du gjøre eier oppmerksom på at eierbehandlinger også skal rapporteres.

Den store fordelen med en digital tilbakeholdelseslapp framfor en rosa papirlapp lagt igjen i fjøset, er at slakteriene har direkte tilgang til informasjonen. Bonden eller røkteren kan glemme at dyret er behandlet, men slakteriene har system for å stoppe det dersom behandlende veterinær har registrert medisineringen.

Feil medfører ekstra ressursbruk for både slakteri, eier, Mattilsynet og behandlende veterinær, ikke minst kan det medføre et direkte økonomisk tap for dyreeier.

4 av 10 behandlinger på storfe blir ikke rapportert innen fristen på sju dager

Statistikkene er basert på rapporteringshastighet første halvår 2020, det vil si tiden mellom utlevering/medisinering og innrapportering av dyrehelsepersonell. Tabell 1 viser rapporteringshastighet fordelt på arter og Mattilsynets regioner. Tabell 2 inneholder mer detaljerte opplysninger om rapporteringshastighet på storfe fordelt på regionene.

Tabell 1 viser i prosent hvor mange av medisinrapporteringen som er gjort innen fristen på 7 dager. Klapp på skulderen til veterinærene/dyrehelsepersonell i Region Midt som behandler svin – her er det 98,3 % som rapporterer medisinbruk innen fristen på 7 dager. For region Sør og Vest, hvor det i enkelte områder er mye gris, er det bare litt over halvparten av innrapporteringen som er gjort innen fristen (52,3%).

Når det gjelder storfe, blir bare mellom 46,9% og 63,9 % av innrapporteringen gjort innen fristen, bortsett fra i Øst, hvor nesten 70% av veterinærene rapporterte innen fristen. Det betyr at 4 av 10 behandlinger på storfe ikke blir registrert innen fristen på sju dager.

Når det gjelder storfe, holdes melkekyr for melkeproduksjon, og utsjalting har en årsak, ikke sjelden jurproblematikk. Det er derfor spesielt betenkelig at det er heng i rapportering av medisinering på denne arten. Som tabell 2 viser, var det i første halvår 2020 234 medisineringer av storfe i landet som ble rapportert inn over 200 dager etter behandling/utlevering.

Samarbeid for folk og dyr

I Norge har vi lange tradisjoner for offentlig-privat samarbeid. Mattilsynet og bransjen, i form av slakteriene og helsetjenestene, har i flere tiår samarbeidet om å registrere og videreformidle funn fra post mortemkontrollen i form av USR-koder (utvida sjukdomsregistrering, USR), først på svin og de siste årene også på småfe og storfe. Dette er informasjon som har blitt brukt av helsetjenestene og dyreeierne til forebyggende helsearbeid.

Nå har samarbeidet fått på plass nye, gode digitale system for overføring av informasjon (matkjedeinformasjon). Det gjør at alle aktørene kan jobbe mer systematisk for god dyrevelferd, god dyrehelse, for etisk produksjon og trygg mat.

Systemene er der, så hvorfor havner da dyr på slakteriene når de ikke skulle vært der?

Datasystemene tenker i liten grad selv. De er laget for å gi oversikt over informasjon som er lagt inn av mange bidragsytere, som eiere, slakteri, mattilsynets inspektører, veterinærer og rådgivere i de ulike helsekontrollene.

En feilkilde er at bonden ikke melder inn riktig dyr til slakt eller ikke melder inn bytte av dyr. Slakteriene har system som fanger dette opp på slakteriet. Det er likevel for seint, da dyra har enveis billett, men man unngår da å få, for eksempel, medisinrester ut i matkjeden. Det er likevel unødvendig ressursbruk, fordi man må kassere kjøtt som kunne gått til matproduksjon og det er et økonomisk tap for eier. En annen feilkilde er at medisinering ikke rapporteres, rapporteres feil eller rapporteres for sent.

For at de digitale systemene skal være nyttige, må informasjonen som legges inn være riktig, det må rapporteres til rett tid og opplysninger må oppdateres ved endringer. Systemene skal vise en modell av virkeligheten, og da er kvaliteten på opplysningene avgjørende.

Mattilsynet har oversikt over rapporteringshastighet, men det er du, som forskrivende veterinær, som har ansvar for å holde medisinrester ute av matkjeden i form av å legge informasjon inn så snart som mulig, og senest innen fristen, som digital tilbakeholdelseslapp.

Jobben du gjør er viktig – takk for innsatsen.