Bondevelferd og dyrevelferd henger sammen

God bondevelferd er viktig for bonden på samme måte som god dyrevelferd er viktig for dyra. Velferden for bonde og dyr henger sammen, og det ser ut til at både dyr og mennesker vinner på hverandres velferd og trivsel. Forskning fra Tine viser at det er en sammenheng mellom dyrevelferd målt gjennom Dyrevelferdsindikatoren og bondens jobbtrivsel og stressnivå. Forskningen tyder på at jo høyere jobbtrivsel og lavere opplevd stress hos bonden, jo bedre er dyrevelferden. Når bonden har overskudd og trives med jobben gir det også overskudd til å yte ekstra omsorg for dyrene for å bedre dyrevelferden. Og når dyra er friske og trives, gir det godt arbeidsmiljø for bonden.

Evnen til å tåle press og belastninger varierer mellom personer og situasjoner. Negativt stress oppstår når det blir ubalanse mellom krav og det vi klarer å håndtere, mestre eller kontrollere, eller vi havner i situasjoner med store belastninger som for eksempel samlivsbrudd eller alvorlige ulykker. Stress og høyt arbeidspress kan gå utover evnen til å løse et problem, og høyt stressnivå kan påvirke oppmerksomhet, nøyaktighet og evnen til å følge faste rutiner. Negativt stress over tid kan gi en rekke helseproblemer, inkludert redusert psykisk helse. Bønder er ikke annerledes enn andre, og nok søvn og sunt kosthold, fysisk aktivitet, fellesskap og sosial støtte gjør at vi er psykisk bedre rustet. Det samme gjør en god balanse mellom arbeid og fritid med akseptabel arbeidsbelastning, mestring og kontroll over egen situasjon og økonomi.

Veterinær Syver Kyllingstad sier at han ikke bare ser på hvordan dyra har det, men også spør bonden hvordan det går. Det er veldig verdifullt, vi trenger veterinærer, bondekolleger og andre som oppriktig spør.

Bak dyretragedier i landbruket kan det skjule seg menneskelige tragedier og store personlige problemer. Slike tilfeller av funksjonssvikt hos mennesker kan være forårsaket av psykisk eller fysisk sykdom eller overbelastning, rusmisbruk eller andre årsaker. Ut fra erfaringer i det materialet Mattilsynets arbeidsgruppe hadde til vurdering, ser det likevel ut til at forløpet i såkalte akutte tilfeller ofte går over flere måneder før tragedien inntreffer.

Mattilsynet følger opp dyrene i forbindelse med en dyretragedie, og politiet og påtalemyndighet vil etterforske og stille bonden for retten. Erfaringen er at bønder som er ansvarlige for dyretragedier blir dømt og straffet med fengsel for lidelsen de er ansvarlige for å ha påført dyrene. Samfunnet har på den måten et system for å fordele skyld og straffe. Det vi mangler er å forebygge dyretragediene, og å fange dem opp tidligere.

Det er bonden som er nøkkelen til dyras velferd. Kompetanse, holdninger, evner, økonomi, rutiner, helse, kapasitet, stress og belastninger har effekt på hvordan bonden steller dyra hver dag. Den viktigste faktoren for å forebygge dyretragedier er derfor en velfungerende bonde. All den tid vårt samfunn ikke kan sikre oss mot at mennesker får alvorlige personlige problemer, kan vi heller ikke sikre oss mot samme tilstand hos bønder. Jeg tror ikke vi kan hindre fremtidige dyretragedier i landbruket gjennom å heve straffenivået og peke på varslingsplikten til Mattilsynet, selv om både Politiet og Mattilsynet er viktig aktører. Skal vi som samfunn forebygge dyretragedier må vi jobbe langs flere spor:

1. Forebygge uhelse gjennom gode rammebetingelser som legger til rette for et velfungerende landbruk og gode arbeidshverdager for bonden i tillegg til generelle folkehelsetiltak i befolkningen

2. Øke kunnskapen om hva som er risikosignaler for at noe er i ferd med å gå alvorlig galt i et dyrehold

3. Utvikle systemer og rutiner som oppdager risikosignaler

4. Etablere rutiner for riktig oppfølging av risikosignaler, inkludert varsling til Mattilsynet

Rundt bonden finnes varemottakere, fôrleverandører, rådgivere, privatpraktiserende veterinærer, faglag, regnskapsførere, landbruksforvaltning og tilsynsmyndigheter, og alle ser sin begrensede del av bildet. Vi som aktører rundt bonden må reagere på de riktige signalene til rett tid, og vi må reagere på riktig måte. For å få til det må vi ha kunnskap om hva signalene er, og hva som er riktig måte å reagere på. Hvis vi ikke reagerer, kan konsekvensene for dyra, bonden og bondefamilien bli store. Vi er nødt til å stoppe opp, og oppriktig spørre hvordan det går.

15. mars ble det arrangert et stort arbeidsmøte i Landbrukskvartalet i Oslo, der aktørene rundt bonden møttes for å utveksle rutiner og kunnskap om risikosignaler. Det er tre år siden forrige arbeidsmøte i denne møteserien. Målet er å forhindre den neste dyretragedien. Enhver dyretragedie er nettopp det - en tragedie.